Bakgrunn og oppdrag
Helsedirektoratet publiserte 25. mars 2020 et notat om prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien. Målet med notatet var å gi helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten overordnet støtte til krevende prioriteringsbeslutninger. Notatet redegjorde for verdigrunnlaget for prioriteringer og overordnede faglige råd i den aktuelle situasjonen. Helsetjenesten har i flere høringsinnspill til utkast til notatet bedt om tydeligere prioriteringsråd ved ressursknapphet og fremhevet intensiv behandling som et kritisk område.
Helsetjenesten må fortsatt være forberedt på at ressurssituasjonen i helsetjenesten vil bli utfordret. Det kan komme en stor vekst i antall pasienter med covid-19 som trenger intensivbehandling. Samtidig vil befolkningen ha sine vanlige helseutfordringer. Denne situasjonen kan gi ressursknapphet og stille krav til omstilling og krevende prioriteringer. Disse kan innebære å nedprioritere pasienter som under "normale omstendigheter" ville fått intensivbehandling. I slike situasjoner vil det bli svært krevende for helsepersonell å prioritere.
På bakgrunn av høringsinnspill til prioriteringsnotatet og møte med fagdirektørene i de regionale helseforetakene 25. mai 2020, har Helsedirektoratet i samarbeid med tjenesten utarbeidet anbefalinger om prioritering i situasjoner med mangel på kapasitet til å utføre intensivbehandling eller hvor intensivbehandlingen må gis på et lavere nivå. Anbefalingene er en del av "Koronavirus – beslutninger og anbefalinger" og malen for slike anbefalinger er lagt til grunn for arbeidet.
Mål med anbefalingene
Hovedformålet med anbefalingene er å gi anbefalinger for prioritering av pasienter til intensivbehandling, og støtte til beslutningstakerne i klinikken ved kapasitetsbrist.
Omfang og avgrensning
Anbefalingene gjelder i enhver krisesituasjon, uansett årsak, hvor det oppstår kapasitetsbrist som gjør det nødvendig at noen som i normalsituasjonen får tilbud om intensivbehandling, ikke vil få det eller vil få intensivbehandling på et lavere nivå.
Anbefalingene gjelder for intensivavdelinger i sykehus. De vil kunne ha betydning også for andre deler av spesialisthelsetjenesten og for kommunal helse – og omsorgstjeneste, men dette er ikke inkludert i disse anbefalingene.
Målgruppe
Anbefalingene er hovedsakelig laget for helsepersonell og ledere ved intensivavdelinger i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidsform
Helsedirektoratet, ved prosjektleder Toril Kolås, har ledet arbeidet. Helsedirektoratet etablerte en arbeidsgruppe som i tillegg til medlemmer fra Helsedirektoratet, hadde medlemmer fra: spesialisthelsetjenesten (rekruttert via de regionale helseforetakene), Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. I tillegg deltok to medisinere med kompetanse i etikk og prioritering.
Fra Helsedirektoratet har seniorrådgiverne Toril Kolås (prosjektleder), Sigrid Beitland, Jorunn Svendsen, Martin Sjøly, Hege Wang og Camilla Closs Walmann deltatt.
Eksterne deltakere i arbeidsgruppen:
| Navn | Kompetanse/stilling | Arbeidssted/representerer |
|---|---|---|
| Pål Klepstad | Anestesi | St.Olav Hospital HF |
| Robert Pedersen | Anestesi | Helse Nord Trøndelag HF, Sykehuset Levanger |
| Jens Petter Bakkehaug | Anestesi | Universitetssykehuset Nord-Norge HF |
| Trine Kåsine | Anestesi | Oslo Universitetssykehus HF |
| Øystein Fahre | Intensivsykepleie | Oslo Universitetssykehus HF |
| Trude Småvik | Intensivsykepleie | St.Olav Hospital HF |
| Pascal Brügger-Synnes | Infeksjonsmedisin | Helse Møre og Romsdal HF, Sykehuset Ålesund |
| Cecilie Nyvold | Kardiologi | Legeforeningen |
| Morten Rostrup | Akutt- og mottaksmedisin | Legeforeningen |
| Angelika Sorteberg | Nevrokirurgi | Legeforeningen |
| Ståle Sagabråten | Allmennmedisin | Legeforeningen |
| Jan Vegard Pettersen | Spesialrådgiver | Sykepleierforbundet |
| Sverre Ur | Brukerperspektiv | Diabetesforbundet/FFO |
| Ole Frithjof Norheim | Lege, Etikk og prioritering | Universitetet i Bergen |
| Morten Magelssen | Lege, Etikk og prioritering | Universitetet i Oslo |
Arbeidsgruppen har hatt 8 digitale møter med oppstart 26. august 2020. Mellom møtene har det vært kommunikasjon per e-post.
Det er konsensus i arbeidsgruppen om innholdet i anbefalingene.
Ekstern høring
Utkast til anbefalinger ble sendt på høring den 9. november med frist 16. november. Utkastet ble samtidig publisert på Helsedirektoratets høringsside, slik at det var offentlig tilgjengelig. Det kom inn 26 innspill, som ble lagt ut på Helsedirektoratets nettside. Alle høringsinnspillene er grundig gjennomgått og vurdert av Helsedirektoratet og arbeidsgruppen. Det ble gjort presiseringer og utdypninger i flere av tekstene.
Innspill som påpeker behov for anbefalinger også for andre deler av helsetjenesten er ikke imøtekommet. Dette er utenfor omfanget og målet for dette arbeidet. Helsedirektoratet merker seg imidlertid at det kan være behov å vurdere dette i en egen prosess.
Habilitet
Alle eksterne arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på medlemmenes habilitet.
Kunnskapsgrunnlag
Anbefalingene bygger på prinsippet om kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer at både forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov vektlegges. Kunnskapsgrunnlaget for disse anbefalingene er begrenset. Anbefalingene bygger på retningslinjer/anbefalinger fra Danmark, Sverige, England og Italia for prioritering av covid-19 pasienter og tilgjengelige forskningsartikler. Det er ikke gjort et systematisk litteratursøk. Dette grunnlaget er drøftet i arbeidsgruppen og supplert med erfaringer og innspill fra klinikere, etikere og brukere. Det juridiske grunnlaget for anbefalingene er hovedsakelig helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven samt forskrift om prioritering av helsetjenester.
Det er for hver anbefaling gjort rede for hva den er basert på og hvilke vurderinger som er gjort. Etterhvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes, kan det bli behov for oppdateringer av anbefalingene.
Normering
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5.
Kontaktinformasjon for innspill
Send gjerne innspill og kommentarer til anbefalingene: postmottak@helsedir.no. Merk med saksnummer: 20/19148