Gå til hovedinnhold
ForsidenBegrensning av livsforlengende behandling (HØRINGSUTKAST)Særlig om HLR minus

Legen med behandlingsansvar bør avklare om hjerte-lunge-redning skal iverksettes ved hjerte- eller respirasjonsstans

Ekstern høring: Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling er på ekstern høring til 30. mai.

Kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for at helsepersonell gjør forhåndsvurdering av hjerte-lunge-redning (HLR) hos pasienter med forventet begrenset levetid.   

Beslutning om å avstå fra hjerte-lunge-redning (HLR-) tas av legen med behandlingsansvar i samråd med helsepersonell som kjenner pasienten. Vurderingen må omfatte pasientens totalsituasjon her og nå, og antatt mulighet for overlevelse ved HLR, gjenværende funksjon og livskvalitet etter HLR.

Generelt gjelder det at HLR-status kan revurderes ved forbedring av pasientens tilstand. Revurdering av HLR-status hos pasienter med alvorlig, uhelbredelig sykdom krever imidlertid en god faglig og etisk begrunnelse. Det samme gjelder for HLR- satt på grunn av multisykdom og betydelig fysisk svekkelse i kombinasjon med høy alder.

Hva er hjerte-lunge-redning

Hjerte- og lungeredning er tiltak for å gjenopprette respirasjon og sirkulasjon ved akutt livløs pasient. HLR innebærer bruk av ulike tiltak for gjenoppliving som for eksempel brystkompresjon, innblåsing av luft i lungene og bruk av legemidler eller defibrillering.

Hva er hjerte-lunge- redning minus (HLR-)

HLR- betyr at det avklares at HLR ikke iverksettes ved akutt hjerte- eller respirasjonsstans. HLR- gjelder kun gjenopplivning, og ikke annen livsforlengende behandling som for eksempel legemidler, væske, ernæring eller respiratorbehandling.

Hva er nytteløs HLR

HLR ansees som nytteløs hvis det er sannsynlig at gjenopplivingen bare bidrar til å forlenge lidelse eller forlenge en dødsprosess. Hvis legen med behandlingsansvar vurderer HLR som nytteløst, er det riktig å avstå fra HLR, selv om det ikke er gjort en avklaring i forkant.

Situasjoner der HLR- vurderes  

  • Når legen med behandlingsansvar vurderer HLR som nytteløst, som ved endestadiet/terminalfase av kronisk sykdom. Eksempler på slike tilstander er kreft, hjerte- og lungesykdom, alvorlig demens og nevrologisk sykdom. Det er også aktuelt i andre tilfeller av kort forventet levetid, som for eksempel ved betydelig fysisk svekkelse i kobinasjon med høy alder.
  • Ved for lang tid etter hjertestans - hvert enkelt tilfelle vurderes utfra omstendighetene.
  • Når en samtykkekompetent og informert pasient med kort tid igjen å leve gir uttrykk å ikke ønske livsforlengende behandling og helsepersonellet finner at pasientens ønske åpenbart bør respekteres, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 (lovdata.no).  
  • Når en døende pasient motsetter seg livsforlengende behandling, eller nærmeste pårørende til en døende pasient som ikke er i stand til å formidle et behandlingsønske tilkjennegir tilsvarende ønsker. Når vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 (lovdata.no) er oppfylt skal helsepersonellet respektere pasientens rett til å nekte HLR.

Informasjon gis av legen med behandlingsansvar

  • Informer pasienten og eventuelt pårørende om HLR-status. Informer i tide og på en hensynsfull måte, gjennom en forhåndssamtale. Ved innleggelse med kritisk sykdom, eller raske forverringer informeres det om HLR-status så langt dette er mulig.
  • Tilstreb en felles forståelse av situasjonen og av tiden som kommer. Gi rom for å snakke om eksistensielle spørsmål. Informer pasienten og pårørende om at annen behandling fortsetter som før. For pasienter som får lindrende behandling i hjemmet, bruk tilstrekkelig tid på at pårørende forstår informasjonen.

Alle øvrige krav og anbefalinger i veilederen om beslutningsprosess, beslutningsgrunnlag, uenighet, deling av opplysninger gjelder for beslutninger om å avstå fra hjerte-lunge-redning.

Manglende avklaringer rundt HLR-status kan være utfordrende for pasienter, pårørende og helsepersonell. Erfaring tilsier at det i Norge foregår overbehandling med HLR og sykehusinnleggelser av alvorlig syke og eldre pasienter i livets sluttfase.  (Meld. St. 24(2019 – 2020) Lindrende behandling og omsorg).

Andelen personer med hjertestans utenfor sykehus i Norge med vellykket gjenopplivning er på 27-28 prosent (Nasjonal kvalitetsindikator Hjertestans - vellykket gjenopplivning etter hjertestans). Andelen eldre personer med alvorlig sykdom med vellykket gjenoppliving er lavere. 

Hensikten med anbefalingen er å bidra til at helse- og omsorgstjenesten utarbeider rutiner for å avklare HLR-status og at pasienter og pårørende får informasjon om HLR-status. Avklaring av HLR status kan bidra til at pasienter i endestadiet av alvorlig sykdom ikke utsettes for nytteløs behandling og unødvendig skade, belastninger og lidelse. Det samme gjelder for pasienter med betydelig fysisk svekkelse i kombinasjon med høy alder.

European Resuscitation Council Guidelines 2021: Ethics of resuscitation and end of life decisions gir evidensbaserte anbefalinger for etiske og rutinemessige praksis med gjenoppliving og omsorg ved livets slutt for voksne og barn.

Helsepersonellets plikt til å yte øyeblikkelig hjelp følger av helsepersonelloven § 7 (lovdata.no).

En døende pasients rett til å motsette seg livsforlengende behandling følger avpasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 (lovdata.no). Les om bestemmelsen i rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9.


Siste faglige endring: 12. februar 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Legen med behandlingsansvar bør avklare om hjerte-lunge-redning skal iverksettes ved hjerte- eller respirasjonsstans [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. februar 2024, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/begrensning-av-livsforlengende-behandling-horingsutkast/saerlig-om-hlr-minus/legen-med-behandlingsansvar-bor-avklare-om-hjerte-lunge-redning-skal-iverksettes-ved-hjerte-eller-respirasjonsstans

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: