Helsepersonell skal sørge for at pasienter med samtykkekompetanse kan velge bort livsforlengende behandling
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ekstern høring:
Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling er på ekstern høring til 30. mai.
Pasienter med samtykkekompetanse har som hovedregel rett til å velge bort tilbud om livsforlengende behandling, selv om valget innebærer at pasienten dør. Kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for at den enkelte pasient får mulighet til å uttrykke sine ønsker med hensyn til livsforlengende behandling. Rutiner bør sikre at helsepersonell gir pasienter tilbud om forhåndssamtaler, så tidlig som mulig i forløpet og senere ved vendepunkter i forløpet.
For å velge bort livsforlengende behandling er det en forutsetning at pasienten har fått nødvendig informasjon om helsetilstanden sin og innholdet i behandlingen. Pasienten kan takke nei til én type behandling, men fortsatt ønske annen behandling. Pasienten kan også velge å begrense behandlingsnivået, for eksempel ved å velge bort mer utredning eller flere sykehusinnleggelser.
Legen med behandlingsansvar må avklare at pasientens ønske ikke skyldes forhold som kan avhjelpes. Det må videre avklares at pasienten ikke er utsatt for press. Ved behov bør legen rådføre seg med helsepersonell som kjenner pasienten.
Pasienter som velger bort livsforlengende behandling skal fortsatt få god lindrende behandling og omsorg. Pårørende bør, etter pasientens ønske, inkluderes, støttes og ivaretas.
Døende pasienter har en særegen rett til å motsette seg livsforlengende behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 (lovdata.no). Denne retten gjør et unntak fra helsepersonellets plikt til øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven § 7 (lovdata.no). At pasienten er døende innebærer at pasienten innen nærmeste fremtid vil dø, og at det ikke er utsikt til helbredelse eller bedring. Hvis en døende pasient er ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Pasienten må være over 18 år, ikke være fratatt rettslig handleevne på det personlige området, ha fått tilfredsstillende informasjon og ha forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.
Helsepersonell har ikke lov til å innfri et ønske fra pasienten om dødshjelp (eutanasi eller assistert selvmord) som er ulovlig i Norge.
Med samtykkekompetanse menes pasientens evne til å ta avgjørelser i spørsmål om helsehjelp. Legen med behandlingsansvar avgjør etter en konkret vurdering i den enkelte situasjon om pasienten er samtykkekompetent. Helsepersonellet vurderer om situasjonsbestemte forhold kan innvirke på pasientens samtykkekompetanse (legemiddelbruk, komorbiditet). Slike forhold forsøkes rettet, gitt at symptombyrden ikke blir for stor ved slike tiltak. Det er et krav at pasienten åpenbart skal mangle samtykkekompetanse. Er man i tvil gjelder hovedregelen om at pasienten antas å ha samtykkekompetanse. Sentrale momenter i vurderingen av samtykkekompetanse er:
evnen til å forstå informasjon som er relevant for den aktuelle beslutningen
evnen til å bruke informasjonen i sin egen situasjon og tilstand
evnen til å bruke informasjonen til å se mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene
evnen til å veie de ulike behandlingsalternativene opp mot hverandre
evnen til å uttrykke et valg
Utdyping av momentene og eksempler på spørsmål til hjelp ved vurdering av pasientens samtykkekompetanse finnes i rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 under overskriften "Sentrale momenter i vurderingen av samtykkekompetanse".
Forhåndssamtaler er frivillige og planlagte samtaler om pasientens ønsker for den nære framtid, framtidig helsehjelp og livets siste fase. Forhåndssamtaler er en kommunikasjonsprosess med oppfølgende samtaler ved vendepunkter i sykdomsforløpet eller behandlingen, se nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planer ved begrenset forventet levetid.
Tilpasning til kultur- og språkbakgrunn
Tilpass informasjon til pasientens forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.
Vær bevisst på kulturelle forskjeller i forståelse av sykdom, funksjonshemming og død.
Tilstreb en fordomsfri kommunikasjon – vær åpen overfor pasienten.
Still åpne spørsmål for å få pasienten aktiv i samtalen.
Pasienten kan skriftlig uttrykke sin holdning til livsforlengende behandling gjennom et livstestament. Et livstestament er en nyttig innfallsport for en samtale om pasientens situasjon og spørsmål pasienten er opptatt av, men er ikke juridisk bindende for helsepersonell. Ved vurdering av behandlingsbegrensning hos en pasient uten samtykkekompetanse, gjør legen med behandlingsansvar en konkret vurdering av livstestament og vektingen av dette i den aktuelle situasjonen. Dersom en pasient har et livstestament, og dersom det er klart at betingelsene som skisseres i livstestamentet er oppfylt, respekteres dette.
Hensikten med anbefalingen er å bidra til at helsepersonell respekterer pasientens rett til selvbestemmelse og pasientens rett til en naturlig og verdig død. Det enkleste kan være å tilby aktiv behandling, men det er ikke nødvendigvis det pasientene ønsker, hvis de er godt informert om fordeler og ulemper ved behandlingen. Det kan være valget mellom å gjøre dagene som er igjen så gode som mulig eller litt flere dager med dårligere kvalitet.
Helsedirektoratet (2024). Helsepersonell skal sørge for at pasienter med samtykkekompetanse kan velge bort livsforlengende behandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. februar 2024, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/begrensning-av-livsforlengende-behandling-horingsutkast/pasientens-selvbestemmelse/helsepersonell-skal-sorge-for-at-pasienter-med-samtykkekompetanse-kan-velge-bort-livsforlengende-behandling
