Gå til hovedinnhold
ForsidenBegrensning av livsforlengende behandling (HØRINGSUTKAST)Oppfølging i praksis

Ved begrensning av livsforlengende behandling skal helsepersonell tilby lindrende behandling og omsorg

Ekstern høring: Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling er på ekstern høring til 30. mai.

Kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for at lindrende behandling og omsorg er tilgjengelig for pasienter med alvorlig sykdom og/eller skade og eventuelt støtte til deres pårørende, uavhengig av årsak, diagnose og sykdomsforløp (akutt/kronisk).

Pasienter med kronisk og alvorlig sykdom og deres pårørende bør tidlig i sykdomsforløpet få en plan tilpasset sitt behov og koordinering av tjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lindrende behandling skal fortsette og eventuelt intensiveres når livsforlengende behandling begrenses.

Akutt alvorlig sykdom eller skade med dårlig prognose vil ofte innebære sjokk og/eller krise for pasienten og eventuelt pårørende. Ved behandlingsbegrensning i slike tilfeller bør det i samråd med pasienten lages en tiltaksplan for lindrende behandling og omsorg før den aktive behandlingen trappes ned eller avsluttes. Helse- og omsorgstjenesten bør legge til rette for en så verdig avslutning som mulig, tilpasset pasientens behov og kultur. Tiltaksplanen bør inneholde plan for symptomlindring av pasienten og tiltak for å møte pasientens sosiale og eksistensielle/åndelige behov.

Langtkommen alvorlig sykdom

Nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid omhandler råd for å snakke med alvorlig syke pasienter om ønsker for den nære framtid, fremtidig helsehjelp og livets siste fase. Rådene omhandler voksne og eldre med alvorlig uhelbredelig sykdom eller høy risiko for alvorlige sykdomsepisoder på grunn av fysisk svekkelse. Pasientene kan ha ulik forventet levetid.  Hovedanbefalingene er at pasienter med begrenset forventet levetid bør få tilbud om forhåndssamtaler og planlegging.

Nasjonal faglig retningslinje Palliasjon i kreftomsorgen tar for seg behandling, pleie og omsorg til kreftpasienter med antatt forventet levetid mindre enn 9–12 måneder. Generelle forhold som er omtalt har også gyldighet for pasienter med andre diagnoser. Rådene omfatter ivaretakelse av åndelige behov, omsorg og støtte og lindring av smerte, dyspne, munntørrhet, kvalme, obstipasjon.

Oslo universitetssykehus har en retningslinje for åndelige og eksistensielle behov hos pasienter og pårørende (ehandboken.ous-hf.no). Retningslinjen beskriver kartlegging, dokumentasjon, samarbeid med andre og kvalifikasjoner hos hjelperne.

Nasjonal faglig retningslinje Palliasjon til barn og unge beskriver palliasjon uavhengig av barnets diagnose.

Livets sluttfase

Nasjonale faglige råd Lindrende behandling i livets sluttfase beskriver lindrende behandling i livets sluttfase til personer over 18 år, uavhengig av diagnose. Med livets sluttfase menes her de siste uker, dager og timer. Rådene omfatter lindring av smerte, dyspne, kvalme, angst, uro og delirium, surkling i sentrale luftveier. Lindrende sedering i livets sluttfase kan være aktuelt i spesielle situasjoner hvor man ikke oppnår tilfredsstillende lindring på andre måter. Les mer hos Legeforeningen: Retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase (legeforenngen.no).

Palliasjon til barn og unge beskrives i Nasjonal faglig retningslinje Palliasjon til barn og unge og i Kreft hos barn – handlingsprogram, kapittel 12.Handlingsprogrammet kan også ha nytteverdi for andre pasientgrupper enn barn med kreft.

Det er en utfordring er at lindrende behandling og omsorg ikke gis tidlig nok i forløpet hos pasienter med begrenset forventet levetid. Når kurativ behandling avsluttes, er det viktig at lindrende behandling og omsorg, inkludert eksistensiell og åndelig omsorg, tilbys parallelt med livsforlengende behandling. Lindrende behandling og omsorg på et tidlig tidspunkt gir bedre livskvalitet for pasienten gjennom mer adekvat helsehjelp. Det kan bety redusert overdiagnostikk og overbehandling, inkludert færre sykehusinnleggelser og færre øyeblikkelig-hjelp-situasjoner. Når lindrende behandling og omsorg gis tidlig nok kan det også medføre reduserte kostnader for samfunnet (NOU 2017: 16 - regjeringen.no), (OECD-report 2023 Time for better care at the end of life (oecd.org), Kunnskapssenteret 2014 Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende (fhi.no)

Hensikten med anbefalingen er å bidra til bedre livskvalitet hos pasienter med alvorlig sykdom og deres pårørende, redusert bruk av behandling som gir mer skade enn nytte i de siste levemånedene og mot livets slutt og redusert uhensiktsmessig bruk av ressurskrevende behandling.

Individuell plan og koordinator er pasientrettigheter ved behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-5 og 2-5 b (lovdata.no).


Siste faglige endring: 12. februar 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Ved begrensning av livsforlengende behandling skal helsepersonell tilby lindrende behandling og omsorg [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. februar 2024, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/begrensning-av-livsforlengende-behandling-horingsutkast/oppfolging-i-praksis/ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling-skal-helsepersonell-tilby-lindrende-behandling-og-omsorg

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: