Forskriftstekst
Kommentarer
Forståelsen av levedyktighetsbegrepet er sentralt når det gjelder adgangen til å innvilge abort sent i svangerskapet. Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10 fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort kan innvilges.
Vurderingen av levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Spørsmålet er om fosteret ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunktet inngrepet tenkes utført. I denne vurderingen skal det legges vekt på hvilke muligheter det til enhver tid er for behandling. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv behandling, er det å anse som levedyktig.
Normalt vil fosteret måtte ansees levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke. Et 22 uker gammelt foster vil kunne være så utviklet at det vil være i stand til å overleve dersom det ble født og fikk optimal behandling. Dersom fosteret har en tilstand som er såkalt uforenlig med liv, eksempelvis er uten hjerne, og uansett ikke vil være i stand til å overleve, er det ingen øvre grense for når aborten kan utføres.
Som en veiledende grense knyttes levedyktighetsbegrepet altså opp mot utgangen av 22. svangerskapsuke, som er til og med uke 21+6 eller dag 153. Der hvor siste menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved vurderingen av svangerskapets varighet. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en ekspertgruppe for senaborter som leverte en rapport 2013. Det vises til uttalelse fra ekspertgruppen fra 2013:
«Ekspertgruppen anbefaler en grense på 21 uker og 6 dager (21+6) for nemndsbehandlet innvilgelse av svangerskapsavbrudd. Ved misdannelser eller sykdommer (tilstander uforenlig med liv) hos fosteret kan derimot svangerskapsavbrudd innvilges uavhengig av svangerskapets varighet.»