E-helse – markedsundersøkelse (2021)
På oppdrag fra Direktoratet for e-helse kartla Menon Economics den økonomiske aktiviteten innen e-helseområdet, der den offentlige helsesektoren er oppdragsgiver. Menon utredet også kilder til samspillsproblemer på e-helseområdet.
Rapporten kan leses her: link
Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet. Anbefaling om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften (2021)
Direktoratet for e-helse fikk i tildelingsbrevet for 2021 et oppdrag om å anbefale hvordan gjennomføringskraften på e-helseområdet kan styrkes gjennom bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling. Direktoratet fikk i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med disse problemstillingene, og gjennomførte en kartlegging og analyse av forretningsmessige problemstillinger knyttet til handel og samarbeid mellom organisasjoner. I dette arbeidet ble det valgt en faglig plattform for analyse av offentlig-privat samarbeid på e-helseområdet, samt en undersøkelse av hvordan aktørene på e-helsefeltet opplevde muligheter og begrensninger i arbeidet med å forbedre helse- og omsorgstjenesten.
Rapporten avdekket at det på e-helsefeltet trolig kjøpes for lite, at det trolig er for lave investeringer, og at det trolig er for mye friksjon i samarbeidet mellom kunder og leverandører.
Rapporten kan leses her: link
Analyse av patentlandskapet innen Helseindustrien - trender og perspektiver (2022)
På bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet utførte Patentstyret en patentlandskapsanalyse av norsk helseindustri. Patentstyret undersøkte de fire industrisegmentene legemidler, bioteknologi, medisinsk utstyr og digital helse, og samarbeidet med Direktoratet for e-helse om innholdet i industrisegmentet digital helse.
Rapporten kan leses her: link https://www.patentstyret.no/media/dokumenter/rapporter-og-utredninger/helseindustrien.pdf
Relasjonskontrakter i offentlige anskaffelser på e-helsefeltet (2022)
På oppdrag fra Direktoratet for e-helse utarbeidet Handelshøyskolen BI og forskningssenteret Senter for fremtidig helse (C3) en rapport med kunnskapsoppsummering av forskningen på samarbeid mellom offentlige og private aktører i innkjøpsrelasjoner på e-helsefeltet, og råd fra forskerne for hvordan forskningsfunnene kan anvendes i praksis på e-helseområdet.
Rapporten bekreftet funnene fra 2021 og pekte samtidig på at innkjøpspraksisen på e-helsefeltet er for ensrettet. Forskerne pekte på at bedring i de kommersielle samarbeidsrelasjonene trolig vil gi positiv effekt på helse- og omsorgssektorens evne til å ta i bruk teknologi.
Rapporten kan leses her: link https://hdl.handle.net/11250/3028812
Uteblivna produktivitetsökningar på den norska e-hälsomarknaden (2023)
På oppdrag fra Direktoratet for e-helse gjennomførte Cirio en analyse av rammebetingelsene og spillereglene for offentlige innkjøp på det norske e-helseområdet. Cirio finner at det er svake samspillsnormer på e-helseområdet. Dette inngår i en større helhet.
Oppsummert finner Cirio at:
- Teknologi med tilhørende digitalisering og transformasjon er en viktig nøkkel til å øke produktiviteten i helse- og omsorgstjenesten, og det er et uutnyttet potensial på dette området i Norge.
- Finansiering av e-helseløsninger i Norge er krevende, og helseforetak, kommuner og leverandører rapporterer om fallende budsjetter og stramt kostnadsfokus
- De sentraliserte innkjøpsorganisasjonene i helse- og omsorgstjenesten klarer ikke å håndtere kompleksitet og hyppige endringer på en god nok måte, noe som bidrar til at helsepersonell i for liten grad får tilgang på løsninger som forenkler og forbedrer deres arbeidshverdag.
- Statens standardavtaler er velbalanserte, men utilstrekkelige til å håndtere kompleksiteten og høy endringstakt (ikke minst på teknologi) på e-helseområdet. Formaliserte relasjonskontrakter er egnede verktøy til å håndtere slik kompleksitet og endringstakt, men de krever at det opparbeides tilstrekkelig kunnskap og kapabiliteter både i innkjøps- og i leverandørorganisasjonene.
Rapporten kan leses her: link https://cirio.se/wp-content/uploads/2023/12/Uteblivna-produktivitetsokningar-pa-den-norska-e-halsomarknaden-Cirio-4-december-2023.pdf
Klyngemekanismer i helsenæringen - analyse av aktører og samspill i økosystemet (2023)
På oppdrag fra Direktoratet for e-helse gjenomførte Menon Economics en kartlegging og vurdering av klyngeegenskapene i helsenæringen i Norge med særlig vekt på e-helse.
Oppsummert fant Menon at:
- Sammenlignet med andre nordiske land har Norge en liten helseindustri sett i forhold til den store offentlige helsesektoren og forskningssektoren. Dette ser delvis ut til å skyldes stiavhengighet (store faste kostnader og stordriftsfordeler) og mangel på tidligere næringspolitisk fokus.
- Koblingene i helsesektoren er sterke, men det er friksjon i samarbeidet mellom industrien og helse- og omsorgstjenestene. Kompleksiteten i e-helseprosjekter krever nye samarbeidsmodeller, og utvikling i egenregi kan hemme markedets utvikling.
- Koordineringsmekanismer som relasjonskontrakter og klyngeprogrammer kan fremme samarbeid og tillit. Klyngeorganisasjoner spiller en viktig rolle i å realisere synergier og forbedre samspillet mellom aktører.
Rapporten kan leses her: link https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-148-Klyngemekanismer-i-helsenaeringen-analyse-av-aktorer-og-samspill-i-okosystemet.pdf
Faglig innretning og faglitteratur
Helsedirektoratet har valgt et faglig kunnskapsgrunnlag som er egnet for å beskrive, analysere og forstå forretningsmessige problemstillinger knyttet til handel og samarbeid mellom organisasjoner. Direktoratet har gjennomført samtaler med relevante aktører i forskningssystemet, helse- og omsorgstjenesten og privat næringsliv, samt fått gjennomført en markedsundersøkelse og bestilt flere faglige analyser og utredninger. I dette arbeidet har direktoratet gjennomgående valgt å bruke faguttrykk og terminologi fra det kunnskapsgrunnlaget som er valgt for å forstå og presist beskrive de reelle fenomener som aktørene adresserer.
Institusjonell økonomisk teori er valgt som kunnskapsgrunnlag med hovedvekt på transaksjonskostnadsteori og teori om relasjonskontrakter. Dette kunnskapsgrunnlaget er egnet for å studere handel og samhandling mellom organisasjoner, samt å forstå hva en organisasjon, eksempelvis en statlig organisasjon, skal gjøre selv, hva som kan overlates til andre, eksempelvis til leverandører, og hva som bør gjøres i samarbeid med andre. Transaksjonskostnadsteori er særlig godt egnet til å forstå friksjon, og hva slags styringsmekanismer som kan bidra til å redusere slik friksjon. Dette kunnskapsgrunnlaget er godt validert teoretisk og empirisk, også på samarbeidsrelasjoner i offentlig sektor, i helse- og omsorg og på IT-feltet.
I tillegg er det valgt å supplere med ressursbasert teori som kunnskapsgrunnlag for å forstå aktørenes ressursbase og strategiske beslutninger knyttet til dette, herunder å forstå hvilke ressurser som er kritiske, og hvordan aktørene forsøker å tilegne seg og forvalte disse. Videre har direktoratet vektlagt å inkludere teori om entreprenørskap som en viktig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Dessuten har direktoratet sett nødvendigheten av å inkludere teorier og forskningsfunn om rammebetingelser. Teori om policy for entreprenørskap, om næringsklynger og institusjonell sosiologisk teori er godt tilpasset problemstillingene, både for å forstå kilder til friksjon og lavere gjennomføringskraft enn ønskelig, men også for å utlede anbefalinger som kan passe til nettopp de utfordringene som aktørene opplever på e-helsefeltet i Norge.
I sum gir dette et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å analysere og forstå samspillet mellom aktørene og de rammene aktørene har for dette samspillet.
Her kan du laste ned en referanseliste over faglitteratur som er anvendt i arbeidet (link under).