Hvordan helsetjenesten i Norge finansieres (utkast)

Helsetjenestene i Norge finansieres hovedsakelig av det offentlige. Pengene kommer fra staten og kommunene, og brukes på både sykehus, fastleger, omsorgstjenester og legemidler.

Finansiering av spesialisthelsetjenesten (sykehus)

Sykehusene finansieres av staten gjennom de regionale helseforetakene (RHF). Finansieringen består av tre hoveddeler:

1. Basisbevilgning

Den største delen er en fast bevilgning som fordeles etter hvor mange som bor i regionen, og hvilke behov befolkningen har. Denne er ikke avhengig av hvor mange pasienter som behandles.

2. Innsatstyrt finansiering (ISF)

En del av finansieringen avhenger av hvor mange pasienter som får behandling, og hvilken type behandling som gis. Dette gir insentiver til å behandle flere pasienter og bruke ressursene effektivt.

Les mer om innsatsstyrt finansiering (ISF)

3. Resultatbasert finansiering (RBF)

En mindre del av finansieringen avhenger av måloppnåelse, for eksempel innen kvalitet, samhandling og digitalisering.

Les mer om resultatbasert finansiering

Finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester

Kommunene har ansvar for blant annet fastlegeordningen, hjemmetjenester, sykehjem og helsestasjoner.

Disse tjenestene finansieres hovedsakelig gjennom:

  • tilskudd fra staten
  • kommunale skatteinntekter

Noen tjenester har også egenandeler som betales av pasientene. Fastlegeordningen finansieres f.eks. gjennom en kombinasjon av fast tilskudd per innbygger (listeinnbygger), refusjoner fra staten og egenandeler fra pasientene.

Les mer om takst- og refusjonsordninger

Legemidler

Legemidler finansieres av sykehusene, kommunene og folketrygden. Folketrygden yter stønad til legemidler etter blåreseptordningen og bidragsordningen (hvit resept).

Les mer om finansiering av legemidler

Først publisert: 24.04.2026 Siste faglige endring: 23.04.2026 Se tidligere versjoner