Radiologi - Morfologisk diagnostikk - Projeksjonsradiologi, CT, MR og ultralyd
Velg tema
-
Alt
Hjertet og de store kar, normal anatomi på røntgen, CT, MR og ultralyd
Patologi i thorax
CT - MR lever og MR pancreas
Tolke CT av bekkenorganer
CT - evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer
Tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen
Normal anatomi i abdomen - CT, MR, UL og konvensjonell radiologi
CT - strålebelastning
CT - anvendelsesområder og kontraindikasjoner
CT - muligheter og feilkilder
CT - apparatur og bildedokumentasjon
CT - bildedanning og strålefysikk
Projeksjonsradiologi - degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet
Projeksjonsradiologi - osteosyntese, protese
Projeksjonsradiologi - frakturer
Anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thorax
Projeksjonsradiologi - anvendelsesområder
Projeksjonsradiologi - bildeopptak og tolkning
Projeksjonsradiologi - bildedanning og strålefysikk/-biologi
Tolke CT-caput
CT- tumores i solide organer og GI-traktus
Projeksjonsradiologi - røntgendiagnostikk av skjelettet
Projeksjonsradiologi - muskel-/skjelettanatomi
Projeksjonsradiologi - røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev
MR - bildeopptak og tolkning
MR-sekvenser og spoler
MR-apparatur og -sikkerhet
MR-fysikk og -bildedanning
Ultralyd - sykdommer i thyroidea, parathyroidea, spyttkjertler
Ultralyd - anvendelsesområder
Ultralyd - bildeopptak og tolkning
Ultralyd - kontrastforsterket
Ultralyd - apparatur
Normalanatomi i hode-, hals- og kjeveregionen.
Sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum
Sykdommer i ovarier, uterus og vagina
Oppfyllinger i binyrer
Oppfyllinger i nyrer og samlesystemet
Normalanatomi urogenitale organer
Akutte tilstander i hjernen
Normalanatomi i hjerne, medulla, caput og spinalkanal
Tolke CT thorax og -abdomen
Tolke og beskrive CT av skjelett og ledd
CT - hjerte og kar, patologi
Ultralyd - bildedanning og valg av prober
Ha kunnskap om normal anatomi av hjertet og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd.
Ha kunnskap om patologi i thorax.
Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas.
Under supervisjon kunne tolke CT av bekkenorganer.
Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
Ha kjennskap til aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen.
Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi.
Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter.
Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.
Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT.
Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT.
Ha kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT.
Ha kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon.
Ha kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosyntese/protese.
Ha kunnskap om beskrivelse av frakturer i skjelettet.
Ha kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR.
Ha kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk.
Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk
Ha kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk.
Under supervisjon kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillingene som infarkt, blødning og tumor.
Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
Under supervisjon kunne tolke og beskrive resultatet av røntgendiagnostikk av skjelettet.
Ha kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett.
Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev.
Kjenne til muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR.
Kjenne til valg av MR-sekvenser og spoler.
Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR-sikkerhet for pasient og personale.
Kjenne til prinsipper for MR-fysikk og -bildedanning.
Ha kunnskap om ultralydfunn ved sykdommer i glandula thyreoidea, parathyreoidea og spyttkjertler.
Ha kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd.
Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder.
Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd.
Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd.
Ha kunnskap om normalanatomi i hode-, hals- og kjeveregionen.
Ha kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum.
Ha kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus og vagina.
Ha kunnskap om CT-funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer.
Ha kunnskap om CT-funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet.
Ha kunnskap om normalanatomi i kvinnelige og mannlige urogenitale organer
Kjenne til de vanligste akutte tilstandene i hjernen som infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi og hernieringstegn.
Kjenne til normalanatomi i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal.
Under supervisjon kunne tolke CT thorax og CT abdomen.
Under supervisjon kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd.
Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar.
Ha kunnskap om bildedanning innen ultralyd og valg av prober.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 31.08.2020