Vurderingssamtale for barn og unge i psykisk helsevern
Resultatmål 1 i opptrappingsplanen er at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal være redusert med 25 prosent ved utløpet av opptrappingsplanen. Dette målet benytter Ungdata som grunnlagsdata og det er bestemt at reduksjonen på 25 prosent skal måles opp mot nivået i 2014.
Hovedpunkter fra årets rapportering
- To hovedmodeller for vurderingssamtale benyttes i dag: pasientsamtale og henvisningsdialog
- En spørreundersøkelse gjennomført blant barne- og ungdomspoliklinikkene (BUP) finner betydelig variasjon i hvordan disse modellene praktiseres og hvilke pasienter de gjelder for
- Undersøkelsen viser både positive og negative erfaringer, samt behov for tydeligere rammer.
Bakgrunn og resultater
Bakgrunn
Målet om vurderingssamtaler barn og unge som henvises til psykisk helsevern er et ledd i regjeringens ambisjon om å styrke kvaliteten og bedre tilgjengeligheten til tjenester for mennesker med psykiske plager og lidelser.
Oppdraget om vurderingssamtale for alle henvisinger til psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ble lansert i 2022 (link: Meld. St. 23 (2022–2023) - regjeringen.no). Det ble ikke lagt strenge premisser for hvordan oppdraget skulle løses, og flere steder var det allerede tru et tiltak for å styrke prosessene rundt avklaring av barn og unge henvist eller vurdert henvist til PHBU.
Status for resultatmål 4 ble i årets rapport kartlagt gjennom en spørreundersøkelse gjennomført blant aktuelle poliklinikker i de ulike helseregionene.
Modeller for vurderingssamtale
Ved årets rapportering har vi tatt utgangspunkt i to hovedtilnærminger for å løse oppdraget om vurderingssamtaler ute i klinikken, hhv. "pasientsamtale" og "henvisningsdialog" (Figur 4.1).
Pasientsamtalemodellen legger til grunn at pasienter som er henvist får en samtale ved poliklinikken, hvor det vurderes om pasienten skal få videre vurdering og behandling hos spesialist, eller i en annen instans. Denne samtalen kan gjennomføres før eller etter rettighetsvurdering.
Henvisningsdialogmodellen legger til grunn at poliklinikken har en avtale med kommunale instanser av typen dialogbasert felles inntak, eller at man praktiserer ulike typer inntaksmøter eller samtaler med henviser (og eventuelle andre relevante aktører), som kan skje før eller etter en eventuell henvisning.
Resultater og erfaringer
Vi finner at de aller fleste poliklinikkene har en etablert praksis for vurderingssamtale, hovedsakelig i form av en pasientsamtalemodell eller en kombinasjon av både pasientsamtale og henvisningsdialog. Til tross for store ulikheter mellom modellene, inkludert hvilke pasienter de gjelder for og hvilken erfaring de ulike poliklinikkene har med disse, beskrives mange positive effekter, både for pasientene og poliklinikkene. Betydelig variasjon i praksis, også innad de ulike modelltypene, særlig med tanke på registreringspraksis og rettighetsavklaring, representerer likevel en betydelig utfordring i videre utforming og oppfølgingen av dette tiltaket.
