Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert
I opptrappingsplanen fremheves behovet for et helhetlig behandlingstilbud og oppfølging for mennesker med alvorlige psykisk lidelser . Flere studier har vist at mennesker med alvorlige psykiske lidelser lever kortere sammenlignet med den øvrige befolkningen . Statistikk som belyser dette i Norge er under utvikling . Internasjonalt innrapporteres overdødelighet for schizofreni og bipolar lidelse jevnlig til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) .
Hovedpunkter fra årets rapportering
Forventet levealder for kvinner og menn med alvorlige psykiske lidelser er estimert og presentert for perioden 2013-2023. Sammenligning av levealder mellom mennesker med alvorlig psykisk lidelse og den generelle populasjonen viser at på overordnet nivå vedvarer forskjellen i samme størrelsesorden gjennom hele perioden.
Kobling til dashboard
Se mer statistikk om:
Bakgrunn
Opptrappingsplanen viser til flere undersøkelser som har dokumentert økning i selvrapporterte psykiske plager blant både barn, unge og unge voksne. Dette har man sett i flere tiår, og det pekes blant annet til undersøkelsen Ungdata, som har vist en markert økning siden 2011, mest for jenter, men også en vekst for gutter. Regjeringen har basert på dette satt et mål om å redusere forekomsten av psykiske plager blant unge med 25 prosent.
Reduksjonen skal måles opp mot startårene for Ungdata, som ideelt sett vil være 2011, men som av datatekniske årsaker er bestemt å være 2014. Hovedindikatoren for dette resultatmålet vil derfor være skår for selvrapporterte psykisk plager (depresjon og angst) basert på Ungdata. Folkehelseinstituttet (FHI) har ansvar for å gjennomføre analyser opp mot dette resultatmålet basert på Ungdata.
Resultater
Analysen viser at det var "en økning i selvrapporterte psykiske plager (depresjon) blant ungdom mellom 2014 og 2024. For begge kjønn samlet økte sum-skåren fra 6,7 i 2014 til 7,6 i 2024, en økning på 0,9 poeng (13,5%). Mellom 2023 og 2024 var endringen minimal, fra 7,61 til 7,63." Dette vises i figur 1 hvor utviklingen i skår for jenter, gutter og begge kjønn samlet for perioden 2014 til 2024 fremkommer for hhv. depresjon og angst.
Hovedtrenden i denne perioden har vært et økende nivå for selvrapporterte psykiske plager som depresjon og angst. Det er videre slik at jenter i hele perioden for begge grupper har en høyere skår i selvrapporterte psykiske plager både for depresjon og angst.
FHI har også analysert utvikling i selvrapportert psykiske plager som depresjon og angst når det skilles etter selvrapportert sosioøkonomisk status (SØS) og etter sentralitet for kommunene der skolen er.
De finner at utviklingen over tid er tilnærmet lik for de ulike gruppene etter SØS, og lik utviklingen vist i figur 1, men at det er tydelige forskjeller i nivået. De med lavest sosioøkonomisk status skårer høyere enn de andre gruppene både når det gjelder depresjon og angst.
Når det gjelder grad av sentralitet, finner FHI at kommuner med høy sentralitetsgrad skårer høyere (dårligere) både for depresjon og angst, men at utviklingen i perioden er tilnærmet lik mellom kommunegruppene. Forskjellene mellom kommunegruppene er større for selvrapportert depresjon enn for selvrapport angst.
