Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling
Resultatmål 1 i opptrappingsplanen er at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal være redusert med 25 prosent ved utløpet av opptrappingsplanen. Dette målet benytter Ungdata som grunnlagsdata og det er bestemt at reduksjonen på 25 prosent skal måles opp mot nivået i 2014.
Hovedpunkter fra årets rapportering
- Det har vært et økende nivå på selvrapporterte psykiske plager som depresjon og for angst siden referanseåret i 2014, som målet om 25 prosent reduksjon skal måles opp mot. Utfordringsbildet i oppstartsåret for opptrappingsplanen (2023) er dermed større enn i de foregående årene, noe som tilsier at reduksjonen i selvrapporterte psykiske plager og angst må være sterkere enn måltallet på 25 prosent.
- Analysen viser videre at de med lavest sosioøkonomisk status skårer høyere på selvrapporterte psykiske plager enn de andre gruppene både når det gjelder depresjon og angst.
Bakgrunn
Opptrappingsplanen viser til flere undersøkelser som har dokumentert økning i selvrapporterte psykiske plager blant både barn, unge og unge voksne. Dette har man sett i flere tiår, og det pekes blant annet til undersøkelsen Ungdata, som har vist en markert økning siden 2011, mest for jenter, men også en vekst for gutter. Regjeringen har basert på dette satt et mål om å redusere forekomsten av psykiske plager blant unge med 25 prosent.
Reduksjonen skal måles opp mot startårene for Ungdata, som ideelt sett vil være 2011, men som av datatekniske årsaker er bestemt å være 2014. Hovedindikatoren for dette resultatmålet vil derfor være skår for selvrapporterte psykisk plager (depresjon og angst) basert på Ungdata. Folkehelseinstituttet (FHI) har ansvar for å gjennomføre analyser opp mot dette resultatmålet basert på Ungdata.
Resultater
Analysen viser at det var "en økning i selvrapporterte psykiske plager (depresjon) blant ungdom mellom 2014 og 2024. For begge kjønn samlet økte sum-skåren fra 6,7 i 2014 til 7,6 i 2024, en økning på 0,9 poeng (13,5%). Mellom 2023 og 2024 var endringen minimal, fra 7,61 til 7,63." Dette vises i figur 1 hvor utviklingen i skår for jenter, gutter og begge kjønn samlet for perioden 2014 til 2024 fremkommer for hhv. depresjon og angst.
Hovedtrenden i denne perioden har vært et økende nivå for selvrapporterte psykiske plager som depresjon og angst. Det er videre slik at jenter i hele perioden for begge grupper har en høyere skår i selvrapporterte psykiske plager både for depresjon og angst.
FHI har også analysert utvikling i selvrapportert psykiske plager som depresjon og angst når det skilles etter selvrapportert sosioøkonomisk status (SØS) og etter sentralitet for kommunene der skolen er.
De finner at utviklingen over tid er tilnærmet lik for de ulike gruppene etter SØS, og lik utviklingen vist i figur 1, men at det er tydelige forskjeller i nivået. De med lavest sosioøkonomisk status skårer høyere enn de andre gruppene både når det gjelder depresjon og angst.
Når det gjelder grad av sentralitet, finner FHI at kommuner med høy sentralitetsgrad skårer høyere (dårligere) både for depresjon og angst, men at utviklingen i perioden er tilnærmet lik mellom kommunegruppene. Forskjellene mellom kommunegruppene er større for selvrapportert depresjon enn for selvrapport angst.
