Resultater
Det var registrert totalt 46 501 hjemmeboende personer med registrert demensdiagnose i 2024. Av disse var det 4,3 prosent som mottok lokaliseringsteknologi fra kommunen. Andelen har økt hvert år siden 2017.
Det er noe variasjon mellom fylkene. I Telemark var det 9,1 prosent av de hjemmeboende personene med demens som mottok lokaliseringsteknologi, mens i Agder var andelen kun 1,0 prosent.
I 2024 var andelen som mottar lokaliseringsteknologi høyest i kommunene med flest innbyggere. Kommunene med færre innbygger har imidlertid hatt størst økning i andel de siste fem årene.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.
Forbehold ved tolkning
Uttrekket ble revidert i forbindelse med publiseringen i juni 2025. Det er skrevet ny syntaks for uttrekk av data. Beregningsmetode og definisjoner er ikke endret, men valg av enkeltvariabler og sammenstillingen av disse kan variere noe fra tidligere metode. Tallene som publiseres i juni 2025 kan derfor avvike litt fra tidligere publiseringer. Historiske tall vises etter ny beregningsmetode.
Datakilden inkluderer nå Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Nasjonalt pasientregister (NPR), der sistnevnte er en tilføying som medfører at antallet hjemmeboende med demensdiagnose vil øke fra tidligere publiseringer, men som mer nøyaktig vil fange opp individer registrert med diagnosen.
Mange personer med demens mangler diagnose. I tillegg blir ikke alltid foreliggende diagnose rapportert inn til KPR og NPR. Nevneren, eller sammenligningsgrunnlaget for indikatoren, er derfor lavere enn det reelle antallet hjemmeboende tjenestemottakere med en demenssykdom.
KPR ble etablert i 2017, og vår datakilde har kun data for ti år bakover i tid, så derfor vil de første årene med diagnostiserte fremstå lavere enn reelt diagnostiserte på det tidspunktet.
I 2021 gjennomførte flere kommuner en opprydding i tiltak som var satt opp med feil type velferdsteknologi. Under oppryddingen ble blant annet tiltak som var satt opp som Lokaliseringsteknologi endret til Trygghetsalarm. Dette resulterer i at noen kommuner har nedgang i enkelttyper velferdsteknologi.
Ved innrapporteringen av 2019-data til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) var det tekniske utfordringer med rapportering av velferdsteknologiske løsninger, herunder lokaliseringsteknologi. Feilen medførte at en del kommuner ikke fikk innrapportert teknologiene. Det kan være noe etterslep av feilen for enkelte kommuner også i 2020. For disse kommunene kan det bety at det er tildelt lokaliseringsteknologi til personer med demensdiagnose, men at det har ikke kommet med i rapporteringen og kommunen dermed vises med nullverdier.
Små kommuner kan også ha tilbud om lokaliseringsteknologi, men av ulike grunner ikke ha noen brukere av tjenesten.
Tallene vises for kommunestrukturen for 2024. Det vil si at kommuner som har blitt sammenslått og så splittet igjen vil mangle data for årene de var sammenslått. For tidsperioden 2017 - 2024 gjelder det kun Haram kommune.
Om indikatoren
En undersøkelse fra 2025 beregner at det er rundt 116 000 personer med demens i Norge. Anslagene over hvor mange som får demenssykdom hvert år er fortsatt usikre, men det anslås at cirka 238 000 personer vil ha demenssykdom i 2050. Sykdomsforløpet hos personer som har demens kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er ofte få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. Ofte utvikles demens over en 10–12-årsperiode
Å kunne bevege seg så fritt som mulig har stor betydning for livskvaliteten til personer med demens. Lokaliseringsteknologi gir økt trygghet både for personer med demens og pårørende, når personer med demens beveger seg ute. Alternativet til lokaliseringsteknologi er ofte at personen enten ikke kan gå ut, konstant må følges av andre, eller at personen går seg vill - til stor engstelse for alle parter og med mulig leteaksjon som følge. I tillegg er det fare for at personen kan komme i potensielt farlige situasjoner.
I Nasjonal faglig retningslinje om demens er det en sterk anbefaling om at kommunen bør gi råd og informasjon om hvordan velferdsteknologi kan bidra til bedre mestring av egen livssituasjon og helse, til personer med demens og deres pårørende, samt at kommunen ved behov bør tilby velferdsteknologiske løsninger og tjenester. Nasjonale myndigheter har også generelt et fokus på at kommunene i økt grad bør ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Det fremste virkemiddelet for å oppnå dette er helseteknologiordningen.
Det er behov for å holde oversikt over i hvilken grad lokaliseringsteknologi tilbys og tas i bruk for hjemmeboende personer med demens. Målet på sikt er at alle hjemmeboende personer med demens får vurdert sitt behov for lokaliseringsteknologi, og at de som vil kunne ha nytte av dette, får tilbud om dette fra kommunen.
