Dette er en bestemmelse som bare angår lovens saklige virkeområde, dvs. hva loven handler om. Bestemmelsen innebærer at inngrep som har til hensikt å behandle en medisinsk tilstand, faller utenfor steriliseringsloven. Er inngrepet indisert ut fra et ønske om sterilisering, må vilkårene etter steriliseringsloven være oppfylt.
Behandlingsrettede inngrep vil også i utgangspunktet kreve et samtykke hvor pasienten er informert om mulige konsekvenser, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1, jf. § 3-2 og sak referert i Norsk Retstidende (Rt.) for 1998 side 1538 flg. (en pasientskadesak).
Steriliseringslovens geografiske virkeområde fremgår av § 2 og § 12.
Rettmessige steriliseringsinngrep
Steriliseringsinngrep som utføres i henhold til lovens bestemmelser, er rettmessige. Utøveren kan verken straffes, bli erstatningsrettslig ansvarlig eller bli utsatt for reaksjoner fra tilsynsmyndigheten for å ha utført inngrepet. Feil ved selve utførelsen kan derimot medføre reaksjon fra tilsynsmyndigheten og kan gi rett til erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.
Det å frata et annet menneske forplantningsevnen urettmessig vil være å anse som en grov kroppsskade etter straffeloven § 274. I utgangspunktet vil heller ikke et samtykke være straffefriende etter straffeloven § 276 fordi berøving av forplantningsevnen betraktes som betydelig skade. Med betydelig skade menes blant annet tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel mv, se straffeloven § 11.
I tillegg til at det kan ilegges straffansvar, vil et urettmessig steriliseringsinngrep kunne gi rett til erstatning, jf. sak referert i Rettens Gang (RG) for 1986, side 431 flg. Et urettmessig inngrep kan også medføre reaksjoner fra tilsynsmyndighetene siden det vil være brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.