Etter forskriften § 7 kan Helsedirektoratet pålegge retting dersom markedsføringsforbudet i § 4 er overtrådt.

Et pålegg om retting innebærer at den pålegget er rettet mot plikter å rette opp det ulovlige forholdet. Pålegg om retting vil normalt innebære en handleplikt, for eksempel å stanse annonsering, fjerne reklametavler eller fjerne reklamemateriell fra eget utsalgssted eller virksomhet.

Pålegg om retting rettes mot den eller de pliktsubjektene som har foretatt eller medvirket til en handling som er i strid med de aktuelle bestemmelser. Det er ikke noe formelt i veien for at pålegg i gitte tilfeller kan rettes mot flere parter.

Samtidig som det fattes vedtak om retting, fastsettes det en rimelig frist for rettingen. Hva som anses som en rimelig frist, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Fristen må vurderes ut fra formålet, nemlig å få stanset et ulovlig forhold, samtidig som det må tas hensyn til omfanget av de handlinger parten må utføre for å rette forholdet.

Bestemmelsens tredje punktum gir direktoratet en uttrykkelig hjemmel til å kreve skriftlig bekreftelse på at overtredelser av markedsføringsforbudet skal opphøre. Dette er et alternativ til sanksjoner som tvangsmulkt.

Etter en slik skriftlig bekreftelse er overtrederen avtalerettslig forpliktet til å sørge for at bruddet opphører. Manglende etterfølgelse av en skriftlig bekreftelse innebærer at direktoratet kan velge å forfølge saken videre.

Fastsettelse av tvangsmulkt

Bestemmelsens annet ledd gir Helsedirektoratet hjemmel til å fastsette tvangsmulkt. En slik tvangsmulkt kan fastsettes samtidig med at pålegg om retting gis.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes skjønnsmessig etter en helhetsvurdering. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være:

• overtredelsens art og omfang
• den ansvarliges økonomiske forhold
• kostnadene ved retting
• den ansvarliges økonomiske interesse i ikke å rette forholdet
• hensynet til å opprettholde respekten for regelverket
• andre forhold av betydning for vurderingen

Tvangsmulkten skal fungere som insitament for etterlevelse av pålegget om retting. Overtrederen vil i mange tilfeller ha økonomiske interesser i å fortsette det ulovlige forholdet og kan bli påført kostnader i forbindelse med retting. Kostnadene ved retting og antatt gevinst av den ulovlige reklamen bør, der dette er mulig, tillegges vekt ved fastsettelsen av tvangsmulkten. Mulkten skal være effektiv og bør settes så høyt at den virker som et reelt press, men uten å være urimelig.

Tvangsmulkt etter andre ledd er betinget og påløper først når fristen for retting eventuelt er oversittet.

Dagmulkt løper til forholdet er rettet. Engangsmulkt forutsettes bare brukt i de tilfellene det anses særlig påkrevd at pålegget oppfylles innenfor fristen. For øvrig brukes løpende dagmulkt.

Vedtak om tvangsmulkt har virkning kun for den overtredelsen vedtaket gjelder.

Der virksomheten innretter seg etter pålegg om retting, vil det ikke påløpe kostnader.