Det gis bare stønad til behandling av tannutviklingsforstyrrelser som er av vesentlig betydning for både funksjon og estetikk. Behandlingsbehovet må ha direkte sammenheng med utviklingsforstyrrelsen.
Det gis stønad til behandling av følgende tannutviklingsforstyrrelser:
a) amelogenesis imperfekta (ufullstendig emaljedannelse)
b) dentinogenesis imperfekta (ufullstendig tannbensdannelse)
c) tannagenesi (medfødt manglende tannanlegg)
d) alvorlig dentindysplasi (meget korte tannrøtter)
e) alvorlig mineraliseringsforstyrrelse og/eller morfologiske utviklingsforstyrrelser
f) tannluker på grunn av retinerte tenner
Til punkt c):
- Ved agenesi av premolarer gis det bare stønad til dekning av utgifter til behandling til personer som har agenesi av 3 eller flere premolarer.
- Ved tannagenesi kan det gis stønad enten til kjeveortopedisk behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling. Utgifter til den kjeveortopediske delen av behandlingen dekkes med 75 prosent etter honorartakstene.
- Ved behandling av personer med oligodonti (medfødt mangel av 6 eller flere permanente tenner) kan takst 316 benyttes.
Til punkt f):
- Ved retensjon av én eller flere tenner gis det stønad til behandling som har til hensikt å erstatte disse tennene protetisk. Det er en forutsetning at det ikke er mulig å føre tennene frem kjeveortopedisk.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.