Regulering av besøk, bilder, film- eller lydopptak griper inn i grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfriheten, retten til fri bevegelighet og retten til selvbestemmelse mer generelt. Eierrådigheten til det offentlige utgjør ikke et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å regulere slike forhold. For den som forvalter offentlig eiendom for å drifte et offentlig tjenestetilbud, kan derfor ikke den medfølgende rådigheten over eiendommen eller lokalene erstatte kravet til grunnlag i lov når privates adferd skal reguleres. Eventuelle husordensregler eller andre former for reguleringer må i stedet ha en saklig forankring i taushetsplikten og/eller kravene til forsvarlig drift, forsvarlig tjenestetilbud og forsvarlig arbeidsmiljø, og da etter en konkret vurdering. Det samme gjelder for virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter avtale med, og finansiering fra, det offentlige.
Der deler av virksomhetens drift er helprivat, det vil si uten offentlig finansiering, samtidig som virksomheten også yter tjenester finansiert av det offentlige, gjelder det samme. Det vil si at virksomheten ikke kan gjøre inngrep i grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet mv. overfor pasienter som mottar et offentlig finansiert tjenestetilbud, begrunnet i virksomhetens eierrådighet.
Helprivate virksomheter som driver næring helt uten tilskudd eller refusjon fra offentlige myndigheter, har vanlig privat eierrådighet. Innenfor rammene av pasienters, brukeres og pårørendes rettigheter etter helselovgivningen, kan virksomheten derfor regulere besøk, bilder, film og lydopptak så lenge de ikke griper inn i enkeltpersoners rett til selvbestemmelse på en måte som overtrer grensene for det straffbare.