Innholdet i forsvarlighetskravet
Forsvarlighetskravet er blant de rettslige bærebjelkene i helseretten. Forsvarlighetskravet gjelder både for det enkelte helsepersonell og virksomhetene.
§ 4. Forsvarlighet
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, hvilket innebærer at hva som forventes av helsepersonellet varierer etter situasjonen; en må se hen til hvordan helsepersonellet eventuelt burde ha opptrådt i den konkrete situasjonen på bakgrunn av egne kvalifikasjoner. Kravet avgrenses dermed mot forhold som helsepersonellet ikke har herredømme over, eller ikke kan lastes for. Dette betyr at behandling som skiller seg fra god medisinsk praksis ikke automatisk regnes som uforsvarlig, da forventningsnormen er knyttet til hvilken faglig kompetanse som er tilgjengelig, arbeidets art og situasjonen for øvrig. Se merknader til bestemmelsen i rundskrivet til helsepersonelloven.
Forsvarlighetskravet kan utgjøre rettslig grunnlag for restriksjoner mot fotografering, film- eller lydopptak. Dersom fotografering, filming eller lydopptak kan forstyrre på en slik måte at helsepersonellets mulighet til å yte forsvarlige tjenester reduseres, vil det foreligge både plikt og rett til å sørge for føringer som sikrer at forsvarlighetskravet kan ivaretas. Det samme gjelder dersom pasienter, brukere, pårørende eller andre tar bilder, film- eller lydopptak eller ønsker å gjøre dette, på en måte som gjør at forsvarlighetskravet ikke ivaretas overfor andre tilstedeværende pasienter og brukere.
Hvilke inngrep som kan gjøres overfor den enkelte med grunnlag i kravet til forsvarlige tjenester, vil variere. Begrunnelser som er tilstrekkelige for restriksjoner overfor pårørende eller andre besøkende, er ikke automatisk tilstrekkelige til å legge restriksjoner på pressens arbeid.
Virksomhetens ansvar
Virksomhetene har et ansvar for å organisere driften forsvarlig og slik at helsepersonell er i stand til å oppfylle sine lovpålagte plikter til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og slik at tjenestene som tilbys eller ytes er forsvarlige. Dette kommer til uttrykk gjennom tilretteleggingsplikten i
- helsepersonelloven § 16
- helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1
- spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 om plikt til forsvarlighet
En organisering som gjør at helsepersonellet ikke evner å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester i tråd med lovens krav, er lovstridig. Alle sider av driften, slik som utforming av bygninger, arbeidsmåter og rutiner, bemanning mv. må innrettes på en slik måte at pasientene får helsehjelp som lever opp til minstestandarden i forsvarlighetskravet. Helsepersonelloven § 16 er dessuten en begrensning i arbeidsgivers styringsrett, ved at virksomheten må organiseres slik at helsepersonellet har den faglige handlefrihet som behøves for å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse.
For å ivareta tilretteleggingsplikten og de øvrige lovkravene om forsvarlighet i møte med ønsker om fotografering, film- eller lydopptak, bør virksomhetene utarbeide rutiner for håndtering av ulike situasjoner og forespørsler både på virksomhets- og personellnivå. Virksomhetene bør også utarbeide råd, veiledning og anbefalinger til pasienter, brukere og pårørende. Det bør inngås avtaler med medier om framgangsmåten ved utførelse av konkrete oppdrag.