6. Tilvirkning

6.1.1. Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen gjelder vilkårene for å få og utøve bevilling for tilvirkning av alkoholholdig drikk, herunder omfanget av slik bevilling.

6.1.2 Nærmere om bestemmelsens innhold

Med tilvirkning forstås enhver produksjon av alkoholholdig drikk. Slik produksjon kan skje ved gjæring, destillasjon eller på annen måte. Den omfatter f.eks. alkoholgjæring av druesaft, frukt- eller plantesaft, gjæring på malt (øl) og fremstilling av alkohol av annet produkt ved destillasjon eller annen teknisk prosess (brennevin).

Tilvirkning vil si fremstilling av alkoholholdig drikk eller videreforedling/bearbeiding av en allerede fremstilt alkoholholdig drikk gjennom tilsetting eller blanding, eller på annen måte som endrer produktets karakter. Dette innebærer at for eksempel utvanning, tilsetting av kullsyre, blanding med fruktsaft, mineralvann eller annen væske, blanding av flere alkoholholdige drikker, tilsette smak eller søtning krever tilvirkningsbevilling.

Tapping av alkoholholdig drikk, uten at varen endrer karakter som for eksempel tapping fra bulk, fat eller tank til flasker, krever ikke tilvirkningsbevilling, jf. Ot. prp. nr 51 (1994-1995) kap. 4.4.3. Tapping for videresalg krever rett til engrosssalg etter registrering hos Skatteetaten jf. særavgiftsforskriften § 5-1.

Etter § 6-1 første ledd er enhver tilvirkning av alkoholholdig drikk i utgangspunktet forbudt uten bevilling. Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan kun skje dersom virksomheten har:

• Statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkohollovens kapittel 6. Denne bevillingen omtales i merknadene i dette kapittelet.
• Kommunal salgsbevilling med rett til tilvirkning for salg i egen virksomhet etter § 3-1b første ledd. (Se mer om denne ordningen i merknadene til § 3-1b).
• Kommunal skjenkebevilling med rett til tilvirkning for skjenking i egen virksomhet etter § 4-2 tredje ledd. (Se mer om denne ordningen i merknadene til § 4-2 tredje ledd)

Helsedirektoratet er delegert myndigheten til å gi tilvirkningsbevillinger etter alkohollovens kapittel 6. En tilvirkningsbevilling kan omfatte en av følgende grupper alkoholholdig drikk:

• drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol som ikke er brennevin
• brennevin
• all alkoholholdig drikk

Se for øvrig merknadene til alkoholloven § 1-3.

For at tilvirkere skal kunne selge egne varer engros, varer produsert av andre,  samt importere og eksportere, må virksomheten være registrert hos Skatteetaten, jf. særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav a.

6.1.2.1. Kjøp av tilvirkningstjenester, kontraktsbrygging mm.

Grossister som ønsker å spesialbestille "eget" produkt hos en tilvirker utløser ikke krav om egen tilvirkningsbevilling for grossisten. Dette anses som kjøp av et ferdig produkt.  Det vil være tilvirkeren som eier produktet fra råvare til ferdig produkt, utstyr og anlegg. Hvorvidt grossisten har egen resept for produktet har ingen betydning, men de kan ikke stille egne råvarer til produksjonen. Det er tilvirkeren som eventuelt må skaffe til veie råvarene grossisten ønsker til produksjonen.

Hvis en aktør ønsker å leie seg inn i en tilvirkers lokaler for å produsere egne produkter vil det utløse krav om tilvirkningsbevilling for aktøren. Dette forutsetter at aktøren må benytte egne råvarer.

6.1.2.2. Tilvirkning til eget bruk

Etter § 6-1 første ledd siste punktum foreligger ingen bevillingsplikt for tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.

For at tilvirkning skal anses som "til eget bruk" innebærer det for det første at den alkoholholdige drikken som tilvirkes skal brukes personlig av den som tilvirker drikken.  I dette ligger det både et krav om formål med, og faktisk benyttelse av, det ferdigstilte produktet. Med "eget bruk" menes etter praksis tilvirkerens eget forbruk, samt deling med og gaver til familie og venner/bekjente. Videre omsetning vil således være forbudt. I henhold til praksis er enhver form for varebytte eller bruk av gjenytelser å anse som omsetning i denne sammenheng. Salg til selvkost eller en symbolsk sum er også omfattet. Unntaket gjelder kun for personer og ikke virksomheter eller selskaper.

Videre stilles det krav om deltakelse i tilvirkningen. I praksis er det lagt til grunn at vilkåret kan være oppfylt dersom flere personer samarbeider om tilvirkingen. I prinsippet vil det da ikke ha betydning hvor mange personer som er involvert i prosessen, så lenge alle deltar i tilvirkningen. Hvorvidt kravet er oppfylt vil på denne bakgrunn være gjenstand for en konkret vurdering, der det blant annet må sees hen til hvilken grad av aktivitet og tilstedeværelse personen har vist i forbindelse med viktige/avgjørende deler av tilvirkningsprosessen. Ren observasjon vil normalt ikke være tilstrekkelig, for eksempel ved tilstedeværelse på bryggekurs, der kursleder kun viser fremgangsmåten for passive tilskuere.

Graden av aktivitet som er påkrevd, vil imidlertid måtte variere i forhold til hvilke typer alkoholholdig drikk som tilvirkes. Jo mer ressurskrevende tilvirkningsprosessen er, desto mer aktivitet vil det være naturlig å kreve. Se definisjonen av tilvirkning i punkt 6.1.2 over. For enkelte alkoholtyper skal det etter dette lite til før kravet er oppfylt.

Med "eget bruk" følger det også krav om individualisering av det ferdige produktet. Dersom flere har tilvirket sammen innebærer dette følgende:

• Kun deltakere i tilvirkning av hver batch kan ta ut varer fra denne batchen. Dersom ferdig vare ikke hentes, kan den ikke overføres til andre som ikke har vært med på å produsere den aktuelle batchen.
• Varer som ikke hentes ut, må gå til destruksjon. Varelager må være tydelig merket, slik at deltakerne kan hente ut varer fra sine respektive batcher.
• Kontrollmekanismer må være til stede for å sikre at deltakerne kun kan hente egenprodusert vare.

Det samme gjelder salg av råvarer til framstilling av øl og vin. Forutsetningen er imidlertid at framstillingen skjer hos kjøperen, jf. Ot. prp. nr. 51 (1994-1995). Dette innebærer at framstilling av øl og vin til privat bruk i lokaler stilt til disposisjon av selgeren, er i strid med alkoholloven.

Det understrekes at produksjon av brennevin er forbudt, selv om det er til eget bruk, se merknadene til § 8-1. Loven kan imidlertid ikke forstås slik at det er forbudt å bruke et ferdigdestillert produkt til videreforedling for eget bruk, for eksempel tilsetting av bær og sukker til brennevin med sikte på å lage likør, eller annen smakstilsetting med essenser.

6.1.2.3 Sikring av tilvirkningsanlegget

Det følger av § 6-1 andre ledd at tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Med tilvirkningsanlegg menes her de lokaler hvor produksjon, oppbevaring og lagring av alkoholholdig drikk finner sted. Grunnvilkårene for å få og utøve en tilvirkningsbevilling følger av § 6-2. I tillegg stilles det særlige krav til sikring av tilvirkningsprosessen, anlegg og lager. Det er et særskilt vilkår for tilvirkningsbevilling at tilvirkningsanlegget er innrettet på en tilfredsstillende måte.  

Tilvirkningsanlegget skal være utstyrt, innredet og sikret, samt ha en beliggenhet som bevillingsmyndigheten mener egner seg til formålet. I tilvirkningsanlegget skal det til enhver tid være god orden og gis adgang for bevillingsmyndigheten i kontrolløyemed. Tilvirkningsanlegget skal være forsvarlig låst og sikret mot innbrudd mv. Det vises for øvrig til merknadene til § 6-2 nr. 3 og engrosforskriften kapittel 2 for nærmere redegjørelse om dette.
 

6.2.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen stiller en rekke krav til bevillingssøker. Bakgrunnen er å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig måte. Kriteriene er objektive i den forstand at bevilling skal gis dersom vilkårene er oppfylt. Det er med andre ord ingen begrensinger i antallet bevillingshavere. Søker må dokumentere at kravene for å få bevilling er oppfylt, jf. § 6-3.

6.2.2 Vilkår for tildeling av bevilling

6.2.1. Vandelskrav

§ 6-2 første ledd nr. 1 stiller krav om uklanderlig vandel i forhold til lovgivning som anses relevant for utøvelsen av en tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk. Uklanderlig vandel er et objektivt vilkår i den forstand at spørsmålet er om søker har forbrutt seg mot relevant lovgivning. Ved siden av alkoholloven er blant annet toll-, skatte-, avgifts-, regnskaps-, selskaps- og næringsmiddellovgivningen relevant.

I bestemmelsens forarbeider (Ot. prp. nr. 51 (199-1995)) fremgår det at det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre hvor mye vekt det skal legges på et eventuelt regelbrudd. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt tidligere lovbrudd kan indikere at søker ikke vil oppfylle sine forpliktelser etter alkoholloven. Man bør se bort fra ubetydelige, enkeltstående regelbrudd som ligger langt tilbake i tid. Summen av flere mindre forhold kan imidlertid tilsi at vandelskravet ikke anses for å være oppfylt. Det avgjørende må være om overtredelse av lovgivningen kan antas å være et indisium på at søker ikke vil oppfylle sine forpliktelser som innehaver av tilvirkningsbevilling. Etter praksis vektlegges ikke forhold som er eldre enn 10 år.

Saker som er under behandling i andre forvaltningsorganer eller ved domstolene, kan også tas i betraktning ved søknadsbehandlingen. Bevillingsmyndigheten kan i slike tilfeller selv vurdere søkerens forhold opp mot den aktuelle lovgivningen eller velge å utsette behandlingen inntil saken er ferdigbehandlet i vedkommende organ.

Selv om en sak har ført til frifinnelse for domstolen, eller en klager har fått medhold i sin klage fra andre forvaltningsorganer, skal bevillingsmyndigheten foreta en selvstendig vurdering av de aktuelle forholdenes betydning. Dersom det likevel er tvil om bevillingssøker vil oppfylle sine plikter etter alkoholloven, kan Helsedirektoratet avslå bevillingssøknaden.

Vandelskravet retter seg mot det selskap eller virksomhet som søker om bevilling. Er det et selskap som søker om bevilling, må også ledelsen i selskapet og de personene som har vesentlige økonomiske interesser eller dominerende innflytelse i virksomheten, oppfylle kravet om uklanderlig vandel. Bakenforliggende eierselskaper og eierne av disse selskapene kan også måtte vurderes.  Ved vurderingen av hvem som har økonomisk interesse og innflytelse i selskapet, er det de underliggende forholdene som er avgjørende, ikke hvordan selskapets eierstruktur og ledelse fremstår i det ytre. Dersom forholdene tilsier det, kan direktoratet vurdere vandelen til flere personer enn de som er oppgitt som sentrale personer i søknaden.

Er søker et selskap eller virksomhet i annet land enn Norge, vil kravet om uklanderlig vandel måtte ses i relasjon til vedkommende lands lovgivning. Avgjørende da vil være hvorvidt søker har gjort seg skyldig i overtredelse av den lovgivning som regulerer næringsvirksomhet og alkoholomsetning i vedkommende land.

Bevillingsmyndighetens mulighet for å kontrollere opplysninger framlagt i søknaden om forhold til andre lands lovgivning vil være begrenset. I den grad kontroll ikke lar seg gjennomføre, må det stilles strengere krav med hensyn til hva søker må framlegge av dokumenterte opplysninger og attester enn hva som gjelder for forhold knyttet til norsk lovgivning. Slike attester vil for eksempel kunne være politiattest og skatteattest.

Dersom selskapet eller virksomheten i tillegg driver, eller har dervet virksomhet i Norge, vil forholdet til norsk lovgivning også være avgjørende.

6.2.2.2 Sikkerhet for alkoholavgiften

Etter første ledd nr. 2 må bevillingssøker stille tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelsen av krav på alkoholavgift, se engrosforskriften kapittel 1.

Etter praksis holder det å vise til at man har kontaktet Skatteetaten ettersom Skatteetaten ikke utsteder bevis for sikkerhetsstillelse før tilvirkningsbevilling foreligger. Ved tildeling av bevilling forutsettes det at kravet om sikkerhetsstillelse er oppfylt. Det er imidlertid ikke adgang til å igangsette tilvirkning før sikkerhetsstillelsen er i orden. Plikten til å betale alkoholavgift følger for øvrig av kapittel 3-2 i særavgiftsforskriften, jf. Stortingets årlige budsjettvedtak.

6.2.2.3 Sikring av varelager

Første ledd nr. 3 stiller krav om at bevillingssøkers varelager skal være tilfredsstillende sikret.

Med varelager forstås her lager utenfor eller på annen adresse enn tilvirkningsanlegget som bevillingshaver skal benytte i sin virksomhet. Sikring av tilvirkningsanlegget følger direkte av § 6-1 andre ledd.

Varelager vil kunne omfatte lager for varer som det er betalt særavgift for og tollager hvor ufortollede varer kan lagres. Varelageret skal være utstyrt, innredet og sikret, samt ha en beliggenhet som bevillingsmyndigheten mener egner seg til formålet. Varelager skal til enhver tid være forsvarlig låst og sikret mot innbrudd  samt være i god orden og gi adgang for bevillingsmyndigheten i kontrolløyemed.

Kravet om tilfredsstillende sikring av tilvirkningsanlegg og varelager er nærmere presisert i engrosforskriften kapittel 2 uten å være uttømmende. 

Mellomlagring, dvs. midlertidig og kortvarig oppbevaring av alkohol som ledd i distribusjon når slik oppbevaring av ulike grunner er hensiktsmessig eller nødvendig før varene transporteres videre til endelig bestemmelsessted, omfattes ikke av alkohollovens krav til sikring av varelager. Bevillingshaver har imidlertid et helhetlig ansvar for at varene distribueres i betryggende former, selv om distribusjonen er overlatt til andre.

6.2.2.4 Annen uforenlig virksomhet

I henhold til bestemmelsens første ledd nr. 4 må bevillingssøker ikke drive annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Som regel vil det være uproblematisk, men det kan tenkes tilfeller der denne virksomheten må anses å være uforenelig med tilvirkning av alkohol. Som for eksempel at en idrettsforening eller skole søker om tilvirkningsbevilling.

Det følger av bestemmelsens andre ledd at departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen. Slik forskrift er gitt, se engrosforskriften Del 1.

6.3.1 Generelt om bestemmelsen

En søknad skal være skriftlig og inneholde alle opplysningene som er nødvendige for at bevillingsmyndigheten skal kunne ta stilling til om lovens vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt.

Søknad om tilvirkningsbevilling skal sendes inn via Altinn. Veiledning til søknadskjemaet finnes på Helsedirektoratets nettsider. Det fremgår av søknadskjemaet på Altinn og i veiledningen hvilke opplysninger som skal oppgis og hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden.

Søker har ansvaret for at alle opplysninger som gis er fullstendige og korrekte. Bevillingsmyndigheten kan avvise søknaden dersom helt vesentlige opplysninger mangler i søknaden. Har søknaden mangler må bevillingsmyndigheten innhente utfyllende opplysninger hos søker.

Søkere i utlandet må dokumentere uklanderlig vandel i forhold til relevant lovgivning i vedkommende land.

Kravet om uklanderlig vandel innebærer at søknaden, når søker er et selskap, må inneholde opplysninger om hvem som har vesentlige eierinteresser i virksomheten, samt hvem som er daglig leder og styreleder.

Søknaden skal inneholde opplysninger om annen virksomhet søker driver. Slike opplysninger kan være nødvendige for å vurdere om kravet til uklanderlig vandel er oppfylt, og dessuten for å vurdere om virksomheten er forenlig med tilvirkning av alkohol

Søknaden skal være ledsaget av et innbetalt søknadsgebyr. Gebyrets størrelse fastsettes i forskrift og fremgår av engrosforskriften § 3-1. Bestemmelsen om at søknadsgebyret skal følge søknaden innebærer at søknaden ikke tas under behandling dersom innbetaling av gebyr mangler.

Søknadsgebyret refunderes ikke dersom bevillingssøknaden skulle bli avslått. Med hjemmel i andre ledd er det gitt nærmere bestemmelser om søknadsgebyret i engrosforskriften kapittel 3.

Det følger av bestemmelsens andre ledd at departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til søknaden og om søknadsgebyret. Slik forskrift er gitt, se engrosforskriften Del 1.

6.4.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen pålegger bevillingsmyndigheten å innhente uttalelse til søknaden fra politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet. Bestemmelsen tilsvarer regelen i § 1-7 annet ledd første punktum, men kretsen av instanser som skal uttale seg er en annen. 

Bestemmelsen er ikke ment å være uttømmende. Helsedirektoratet står fritt til å innhente opplysninger av betydning også fra andre etater. Har søker for eksempel kommunal salg- og/eller skjenkebevilling vil det være naturlig å innhente uttalelse fra kommunen som bevillingsmyndighet.

De nevnte myndigheter skal uttale seg om hvorvidt bevilling bør gis. De hensyn det skal legges vekt på i vurderingen fremgår av bestemmelsen i § 6-2.

Politiet skal i sin uttalelse ikke bare legge vekt på forhold som knytter seg til alkohollovgivningen, men også brudd på den lovgivning som for øvrig er nevnt i § 6-2 nr. 1. Politiet kan ta hensyn til forhold som ikke framkommer av politiattestene, jf. politiregisterloven kapittel 7. Uttalelsen kan også knytte seg til personer med store interesser i søkerselskapet.

Helsedirektoratet har ikke de samme mulighetene til å innhente opplysninger fra utenlandske myndigheter som fra norske, og er derfor i større grad enn ellers henvist til å basere seg på søkers egen dokumentasjon for vandel.

Er bevillingssøker et utenlandsk selskap eller sentrale personer bosatt i utlandet, kan høringsuttalelser i praksis innhentes fra norske myndigheter dersom vedkommende har vært bosatt i Norge tidligere. Tilsvarende gjelder dersom selskapet eller personen driver eller har drevet noen form for virksomhet i Norge.

Innhenting av høringsuttalelser er ikke obligatorisk når søker er uten tidligere tilknytning til Norge.

I samsvar med forvaltningsloven § 17 skal uttalelser fra andre myndigheter eventuelt forelegges søkeren til uttalelse før vedtak om bevilling fattes.

6.5.1 Generelt om bestemmelsen

Myndighetene som er nevnt i bestemmelsen plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, å gi Helsedirektoratet de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av bevillingssaker.

Det kan for det første være aktuelt å få opplysninger ved behandling av en bevillingssøknad. I tillegg kan det være behov for opplysninger for å kontrollere og supplere de opplysningene som søker har gitt i bevillingssøknaden. Etter at bevilling er gitt, vil det være behov for å få opplysninger i forbindelse med vandelskontroll, endringer i bevillingen, vurdering av inndragning av bevilling og øvrig kontroll med bevillingen.

På oppfordring fra bevillingsmyndigheten må opplysninger gis uten hinder av den taushetsplikt etaten er pålagt i forvaltningsloven eller særlover. Det er på vanlig måte bare adgang til å innhente opplysninger som er relevante for den konkrete saksbehandlingen.

Helsedirektoratet kan uten hinder av taushetsplikten innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å behandle saker som gjelder tilvirkningsbevilling.

6.6.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen regulerer bevillingshavers plikter med hensyn til utøvelsen av bevillingen.

6.6.2 Utøvelse av bevilling

Det følger av første ledd at bevillingen skal utøves slik at kravene i alkoholloven med forskrifter og vilkårene knyttet til bevillingsvedtaket til enhver tid er oppfylt. For øvrig skal bevillingen utøves på en forsvarlig måte. I likhet med hva som gjelder etter §§ 3-9 og 4-7 har forsvarlighetskravet et selvstendig innhold.

Bevillingsmyndigheten kan stille nye vilkår også etter at vedtak om bevillingen foreligger forutsatt at det er nødvendig for gjennomføring av loven. Dette innebærer at bevillingsmyndigheten kan skjerpe vilkårene eller fastsette nye vilkår, som ikke fulgte av bevillingsvedtaket. Nye vilkår kan ikke stilles uten at det foreligger særlig grunn til det, for eksempel at bevillingsmyndighetene avdekker mangler ved bevillingshavers rutiner, bemanning, lager eller lignende

Ansvaret for utøvelsen av bevillingen ligger hos bevillingshaver. Bevillingshavers ansvar omfatter også lagring, distribusjon og tapping.

6.6.3. Distribusjon av varene

I andre ledd er det bestemmelser om distribusjon. Med distribusjon menes både vareforsendelse og -oppbevaring. Det er bevillingshaver som har ansvaret for varene, selv om frakten og eventuelt oppbevaringen overlates til en distributør. Dette gjelder også om distributøren har egen engros- eller tilvirkningsbevilling, så lenge vedkommende ikke har overtatt det økonomiske ansvaret for den konkrete varen.

Dersom varen selges til en annen innehaver av tilvirkningsbevilling eller en med rett til å drive engrossalg, går ansvaret i utgangspunktet over på kjøper samtidig med eiendomsretten, men tidligst ved uttak fra selgers lager. Ved salg til innehaver av salgs- eller skjenkebevilling går ansvaret over på denne når varen er fysisk overlevert til kjøper, uavhengig av den avtalerettslige ansvarsovertakelsen. Ved utførsel av alkoholholdig drikk opphører bevillingshavers ansvar når varen er brakt ut av landet.

6.6.4 Når deler av virksomheten overlates til andre

Det fremgår av tredje ledd at bevillingshaveren har ansvar for hele virksomheten, selv om deler av virksomheten blir overlatt til andre, f. eks. ved at andre påtar seg å tappe varene eller føre regnskaper. Bestemmelsen omfatter alle tjenester som settes bort til andre. Dette innebærer at feil eller forsømmelser hos oppdragstaker kan få de samme konsekvensene for bevillingen som bevillingshavers egne feil. Det er uten betydning hvorvidt bevillingshaver subjektivt kan klandres for at oppdragstakeren har opptrådt i strid med alkoholloven eller annet regelverk.

Når alkoholholdig drikk skal lagres hos ekstern lagerholder, eller det skal benyttes ekstern distributør, har bevillingshaver plikt til å forvisse seg om at tjenestene utføres i samsvar med alkohollovens krav. Helsedirektoratet har ikke direkte lovhjemmel til å utøve kontroll hos tredjemann. Derfor krever direktoratet at avtalen mellom bevillingshaver og lagerholder/distributør inneholder en klausul som gir direktoratet samme kontrolladgang hos tredjemann som hos bevillingshaver selv.

6.6.5 Opplysninger til statistiske formål

Av bestemmelsens tredje ledd, andre punktum kan departementet gi forskrifter om plikt for bevillingshaver til å avgi opplysninger til statistiske formål. I engrosforskriften kapittel 6 er det gitt nærmere bestemmelser om dette. Slike opplysninger kan for eksempel være mengden solgt alkohol, hvem det er solgt til, hvor varene kommer fra osv.

6.7.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen pålegger bevillingshaver meldeplikt for en rekke forhold knyttet til bevillingen.

6.7.2 Meldeplikt

Endringer som har betydning for utøvelse av bevillingen, skal meldes til Helsedirektoratet før iverksetting. Enkelte typer endringer krever godkjenning av direktoratet, mens andre anses som så grunnleggende at det kreves ny bevilling, jf. § 1-10 og merknadene til denne bestemmelsen.

Før tilvirkningen begynner, skal bevillingshaver gi melding til Helsedirektoratet om at bevillingen tas i bruk, jf. § 6-7 første ledd.

Videre går det frem av bestemmelsens første ledd at det skal meldes fra før virksomheten nedlegges eller avbrytes. Dette gjelder enten driften innstilles frivillig eller det skyldes andre grunner.

En virksomhet anses som nedlagt når produksjonsvirksomheten er opphørt. Dersom virksomheten ikke nedlegges, men avbrytes, inntrer meldeplikten dersom avbruddet er så langvarig at det er av betydning for utøvelsen av kontrollen eller kan medføre inndragning av bevilling, jf. § 6-10 andre ledd. Spørsmålet om når meldeplikten inntrer ved midlertidig stans, må derfor ses i sammenheng med hvordan bevillingen er ment utøvet. Det må med andre ord tas hensyn til hva som er forutsatt å være normal virksomhet for vedkommende bevilling. Når en bevilling forutsetningsvis skal brukes sjelden, skal det mer til for at et avbrudd utløser meldeplikt enn når bevillingen skal brukes kontinuerlig. En bevilling som for eksempel bare skal brukes en gang i året, anses ikke som avbrutt resten av året. Det samme gjelder ved kortere opphold for eksempel i påvente av nye avtaler med leverandører eller kjøpere.

Det skal i tillegg gis melding om etablering eller nedleggelse av lager.

Det er meldeplikt ved endringer i ledelsen eller ved overdragelse av vesentlige andeler av aksjer eller selskapsandeler. Slike endringer kan medføre et skifte av personer som må oppfylle vandelskravene eller at det trengs ny bevilling, jf. § 6-2 første ledd nr. 2.

Meldeplikten oppstår for eksempel dersom det selges ut så store deler av selskapet at nye aktører får vesentlig innflytelse over, eller økonomisk interesse i, den bevillingspliktige virksomheten. Det er derfor viktig at bevillingsmyndighetene holdes orientert om hvilke personer som har sentrale roller, økonomiske interesser i, eller vesentlig innflytelse over driften. Det vises for øvrig til kommentarene til § 6-2.

Overdragelse av virksomheten krever ny bevilling. I Ot. prp. nr. 51 (1994-1995) er dette nærmere omtalt. Overdragelse kan for det første være salg av virksomheten til ny eier, f. eks. et nytt selskap. Salg av selskapet som sådan er også overdragelse. Likt med overdragelse av selskapet regnes salg av en vesentlig andel av aksjene eller andeler i et selskap. Hva som er en vesentlig andel aksjer eller selskapsandeler må vurderes konkret i relasjon til fordelingen av aksjer eller andeler i selskapet. Salg av over 50 % av aksjene eller andelene vil i alle tilfelle kreve ny bevilling

Meldeplikten gjelder også andre opplysninger som kan være relevante for kontrollen med eller utøvelsen av bevillingen, for eksempel nye distribusjonsformer eller bruk av ny regnskapsfører. Mindre og ubetydelige  endringer utløser ikke meldeplikt. Dette kan for eksempel være endringer som ikke har betydning for den fysiske sikringen av anlegget som mindre endringer i lokalene og utskifting av produksjonsutstyr.

En endring kan medføre inndragning av bevillingen. Det kan for eksempel være tilfellet dersom bevillingshaver, etter at bevillingen er gitt, har startet annen virksomhet, som er uforenlig med å ha bevilling, jf. § 6-2 første ledd nr. 4. Andre endringer kan føre til bortfall av bevilling i medhold av § 1-10. Det kan for eksempel være tilfellet dersom det skjer vesentlige endringer i virksomhetens eierforhold.

Dersom bevillingshaver unnlater å oppfylle forpliktelsene i denne bestemmelsen kan bevillingen inndras jf. § 6-10 første ledd.

6.7.3 Om meldingen

Meldingen må inneholde de opplysningene som er nødvendige for at Helsedirektoratet skal kunne ta stilling til om endringen for eksempel krever godkjenning, om det bør knyttes nye vilkår til bevillingen, om den er falt bort eller eventuelt må inndras.

Meldingen skal som hovedregel gis på forhånd, dvs. før endringen foretas, slik at Helsedirektoratet er løpende orientert. I tilfeller hvor den meldepliktige hendelsen inntrer uforutsett, for eksempel når et tilvirkningsanlegg blir ødelagt i brann, må meldingen gis uten ugrunnet opphold. Endringsmelding skal sendes inn via Altinn.

Følgende endringer krever godkjenning fra Helsedirektoratet, jf. § 6-7 andre ledd:

• nytt tilvirkningsanlegg/lager/tapperi
• utskifting av et tilvirkningsanlegg/lager/tapperi med et nytt
• endringer av et tilvirkningsanleggs/lagers/ tapperis innretning

Slike endringer kan ikke settes i verk før godkjenning er gitt. Direktoratet kan avslå å godkjenne endringene. En avgjørelse som godkjenner eller avslår å godkjenne en endring, anses som enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages til departementet.

Det skal ikke betales gebyr ved melding om endring som krever godkjenning.

6.8.1 Generelt om bestemmelsen

Det følger av bestemmelsens første ledd at kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevilling tilligger departementet. Kontroll med utøvelsen er delegert fra departementet til Helsedirektoratet.

I bestemmelsens andre ledd gis bevillingsmyndigheten hjemmel til å kreve tilgang til bevillingshavers lokaler og regnskaper. Videre pålegges bevillingshaver å gi de opplysninger om regnskaper og drift som kontrollmyndigheten finner nødvendig, samt å utlevere nødvendige vareprøver. Bevillingshaver har ikke krav på vederlag for utleverte vareprøver. Etterkommer ikke bevillingshaver kontrollmyndighetens pålegg, kan bevillingen inndras, jf. § 6-10.

Det kan utføres både dokumentkontroll og stedlig kontroll, anmeldt som uanmeldt.  Kontroll med tilvirkeres utøvelse av engrossalg tilligger Skatteetaten, jf. § 1-4c femte ledd og engrosforskriften § 5-2 andre ledd.

Det følger av bestemmelsens tredje ledd at departementet kan gi forskrifter om kontrollen med utøvelsen av bevillingen, se engrosforskriften.

I tillegg har departementet hjemmel til å gi forskrift om internkontroll for å sikre gjennomføringen av alkohollovens bestemmelser og regnskapsførsel. Slik forskrift er ikke gitt.

6.9.1 Generelt om bestemmelsen

Bevillingshaver er pliktig å betale et årlig bevillingsgebyr (minstegebyr) for tilvirkningsbevilling. Minstegebyr faktureres og skal innbetales innen 1. februar.

Dersom produksjonsvolumet overstiger minstegebyret påløper det i tillegg et løpende gebyr.Gebyret beregnes på grunnlag av omsatt mengde. Med dette menes omsatt mengde tilvirket alkoholholdig drikk, differensiert etter alkoholinnhold og alkoholtype. Gebyret beregnes ved utfylling av omsetningsoppgave i tobakksalgs- og bevillingsregisteret og betales deretter.

Det vises for øvrig til merknadene til engrosforskriften kapittel 4.

6 10.1 Generelt om bestemmelsen

Dersom vilkårene for å få bevilling ikke lenger er oppfylt, kan bevillingen inndras, jf. § 6-10, jf. § 6-2. Som eksempel på inndragningsgrunnlag nevnes brudd på vilkårene om uklanderlig vandel eller at det ikke lenger er stilt tilfredsstillende sikkerhet for alkoholavgiften, jf. § 6-2 første ledd nr. 1 og 2.

Videre kan bevillingen inndras dersom bevillingshaver ikke oppfyller de øvrige forpliktelsene som følger av alkoholloven, eller overtrer annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Bevillingen kan for eksempel inndras dersom innehaver av tilvirkningsbevilling selger alkoholholdig drikk til andre enn innehavere av bevilling etter alkoholloven, unnlater å gi melding om endringer i driften, unnlater å betale bevillingsgebyr, bryter alkoholreklameforbudet mv. Også brudd på engrosforskriftens krav til utøvelsen av bevillingen kan medføre inndragning. Se også kravene i § 6-6 første ledd og merknadene til denne.

Bevillingen skal inndras dersom den ikke lenger benyttes, dvs. hvis virksomheten eller tilvirkningen er opphørt. Kortere opphold i virksomheten, for eksempel i påvente av nye avtaler med produsenter eller kjøpere, skal derimot ikke medføre inndragelse. Andre eksempler på hva kortere opphold kan skyldes er sykemelding, skade på tilvirkningsanlegget og dårlige/uteblitte avlinger. Det presiseres at spørsmålet om bevillingen er opphørt må vurderes i forhold til den planlagte virksomhet. Det kan være opplyst i bevillingssøknaden at søker tar sikte på f. eks. å importere varer kun i en bestemt del av året. Oppholdet i tilvirkningen kan dermed skyldes forhold som er utenfor bevillingshavers kontroll.

Det er ikke noe vilkår for inndragning at bevillingshaver kan klandres for at regelverket er overtrådt. Bevillingshaver har ansvaret for utøvelsen av alle deler av den bevillingspliktige virksomheten, selv om deler av virksomheten er overlatt til andre. Dette innebærer at bevillingen kan inndras dersom en tjenesteyter ikke opptrer innenfor de rammer som gjelder for bevillingen. Inndragningen kan være permanent eller gjelde bare for en bestemt periode, alt etter hvor grov overtredelsen er. Videre kan inndragningen gjelde hele virksomheten eller deler av den. Er forholdet som er grunnlag for inndragningen bare knyttet til ett produksjonssted kan det vurderes om bevillingen kun skal inndras for det aktuelle stedet. Er derimot overtredelsen eller det straffbare forholdet ikke utelukkende  knyttet til et bestemt produksjonssted, må hele bevillingen inndras. Eksempler på dette er manglende avgiftsinnbetaling, mangelfull regnskapsførsel, unnlatelse av å gi melding om endringer i virksomheten eller forhold knyttet til personer med vesentlig innflytelse eller økonomisk interesse i virksomheten. En tidsbegrenset og/eller partiell inndragning kan eventuelt kombineres med nye vilkår, jf. § 6-6 første ledd.

Vedtak om inndragning fattes av Helsedirektoratet. Det er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages til departementet.