9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger

Bestemmelsen presiserer at kommunen har ansvaret for å føre kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger, samt statlige bevillinger etter alkoholloven § 5-3 første ledd (Forsvarets befalsmesser). Det presiseres videre at kommunen skal kontrollere føring av internkontroll, se også merknadene til kapittel 8.

Kommunene har ansvar for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk der kontroll og sanksjoner står sentralt.  Se også merknader til kapittel 10 om prikktildeling og inndragning.

Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder om hvordan omsetningen av alkohol bør skje. Det presiseres at veiledningsplikten også omfatter bestemmelsene om internkontroll i kapittel 8.

Kommunene bør aktivt informere bevillingshavere om hvordan alkoholregelverket er å forstå og praktiseres i kommunen. Dette kan bidra til en felles forståelse av roller, forventninger og krav etter alkoholloven. Kommunen bør videre sikre at bevillingshavere blir informerte om endringer og nye regler. Kommunen skal også gi råd og veiledning om hvordan salg og skjenking bør skje for å sikre at alkoholpolitiske og sosial hensyn ivaretas.

Se også merknader til kapittel om prikktildeling og inndragning samt Helsedirektoratets Veileder i salgs- og skjenkekontroll.

Kommunen har ansvar for kvaliteten på kontrollene, og for at kontrollørene får nødvendig og god nok opplæring. Alle kontrollører som skal gjennomføre kontroll må ha bestått kunnskapsprøven for kontrollører. Se mer om dette kravet i merknadene til § 5-1.

Selve kontrollen kan foretas av ansatte i kommunen, engasjerte kontrollører eller av private vaktselskap engasjert av kommunen. Uavhengig av hvem som gjennomfører kontrollen, har kommunen ansvaret for at kontrollene holder den nødvendige kvaliteten. Sentralt i dette, vil være at kontrollørene har fått den nødvendige opplæringen. Hvis kommunen velger å leie inn for eksempel et vaktselskap til å gjennomføre kontroll må kommunen utarbeide en kravspesifikasjon som sikrer god kvalitet på kontrollene og at kommunen kjøper en tjeneste som er tilpasset kommunens behov.

Ved bruk av private aktører omfattes de av vaktselskapets ansatte som utfører kontrolloppgavene av habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven. I vurderingen av hver enkelt kontrollørs habilitet må det også trekkes inn hva slags forhold vaktselskapet har til skjenkestedet og hva dette betyr for den enkelte kontrollør.

Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 4, for mer praktisk informasjon om organisering av kontrollene.

Salgs- og skjenkekontroller skal kontrollere at bevillingshaver oppfyller sine forpliktelser etter alkohollovgivningen. Kontrollen skal omfatte alle bestemmelsene i alkoholloven, tilhørende forskrifter og eventuelle vilkår i bevillingsvedtaket.

Ifølge bestemmelsen skal kontrollen særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Disse bestemmelsene befinner seg i kjernen av alkohollovens formål om å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk, og det er derfor særlig viktig at disse bestemmelsene overholdes.

Ifølge bestemmelsens siste punktum skal kommunen selv vurdere hvilke forhold det skal fokuseres på ved den enkelte kontroll. Kommunen kjenner de lokale forholdene best og vil derfor ha best forutsetning for å vurdere hvilke bestemmelser kontrollen bør rettes mot.

Å utføre målrettede og effektive kontroller krever at man kartlegger utelivet. En risikoanalyse vil fortelle hvor og når faren for brudd på alkoholloven er størst, for eksempel de siste timene natt til lørdag og søndag. I tillegg må kontrollene planlegges nøye og utføres av kontrollører som har bestått kunnskapsprøven for kontrollører og har nødvendig kompetanse til å gjennomføre kontroll.  

Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 5, for mer praktisk informasjon om gjennomføring av kontrollene.

Ifølge § 9-5 første ledd skal kontroll av skjenkesteder gjennomføres med minst to kontrollører. Bakgrunnen for kravet er å sikre gode observasjoner og vurderinger. En rapport fra to kontrollører har en større bevismessig verdi enn om kun en kontrollørs observasjoner ligger til grunn for vurderingene. Videre vil det å bruke minst to kontrollører gi bedre rettsikkerhet for bevillingshaver, samtidig som det øker sjansen for at en kontroll avdekker eventuelle brudd. Kravet i første ledd gjelder kun ved kontroll av skjenkesteder.

Helsedirektoratet anbefaler at kontroll av salgssteder også bør gjennomføres med minst to kontrollører.  Kommunen må vurdere om det er tilstrekkelig med en kontrollør på steder der faren for avvik er liten.

Ifølge § 9-5 andre ledd kan kontrollen foregå åpent eller anonymt. Det legges til grunn at anonym kontroll kun kan foregå der kontrollørene (og publikum) har alminnelig adgang. Kontroll av lager, bakrom, regnskap og lignende må følgelig skje åpent.

Uansett om kontrollen er åpen eller anonym, skal kontrollørene presentere og legitimere seg for en ansvarshavende på stedet etter utført kontroll. Kontrollørene skal også gjøre rede for sine observasjoner som er gjort på stedet overfor ansvarshavende.

Kontrollørene bør gi seg til kjenne straks etter avdekking av forhold hvor bevisproblematikk kan oppstå. For å hindre uklarhet rundt bevisspørsmål og sørge for god kontradiksjon, bør bevillingshaver få anledning til å imøtegå opplysningene umiddelbart.

I etterkant av kontrollen skal kontrollørene skrive rapport om sine observasjoner på stedet. Ettersom kommunen bygger en eventuell inndragning på rapporten(e), er det viktig at kvaliteten på rapporten(e) er god.

Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 5, for mer praktisk informasjon om gjennomføring av kontrollene.

Ifølge § 9-6 første ledd skal kommunen snarest mulig – og innen én uke etter at kontrollen fant sted – sende skriftlig rapport til salgs- eller skjenkestedet. Bevillingshaveren skal gis adgang til å komme med sine synspunkter innen to uker.

Dersom det er engasjerte kontrollører som sender rapporten til bevillingshaver, skal rapporten også sendes bevillingsmyndighetene, jf. § 9-6 andre ledd. Ordet "bevillingsmyndigheten" viser tilbake til bevillingsmyndigheten for det enkelte salgs- og skjenkested, m.a.o. henholdsvis kommunal og statlig bevillingsmyndighet. Rapporter fra steder med statlig bevilling skal sendes via kommunal bevillingsmyndighet. Dersom salgs- eller skjenkestedets uttalelse foreligger, skal denne sendes med.

Ifølge § 9-7 skal kontroll skje så ofte det er behov. Hvert bevillingssted skal likevel kontrolleres minst én gang hvert år. Til sammen skal kommunen utføre tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder i kommunen. Det betyr at kommunen selv bestemmer hvordan kontrollene skal fordeles på de ulike bevillingsstedene.

Kontrollene skal fordeles ut fra risikoforhold ved det enkelte salgs- og skjenkested. Faktorer som vil spille inn her, vil være stedets konsept, historikk, sesong, geografisk plassering, åpningstid, mv. Det betyr at enkelte salgs- og skjenkesteder der det er fare for avvik, skal ha flere kontroller enn steder der risikoen for brudd er liten. Det vil for eksempel normalt være behov for flere kontroller på en nattklubb enn ved et sykehjem. 

Ambulerende bevillinger og bevillinger for en enkelt anledning, for eksempel festivaler og lignende skal også kontrolleres. Disse kontrollene kommer i tillegg til de ordinære skjenkekontrollene.

I § 9-8 oppstilles en bestemmelse om at kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene.