15. Innførsel

Det er forbudt å innføre alkoholholdig drikk for personer under henholdsvis 18 og 20 år. Den som innfører alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ha fylt 18 år og den som innfører alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ha fylt 20 år. Aldersgrensene er de samme som for salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig drikk jf. alkoholloven § 1-5. Tilsvarende alderskrav ved innførsel av alkoholholdig drikk er for øvrig også regulert i tolletatens regelverk.

Bestemmelsen innebærer at tolletaten også skal føre kontroll med importørens alder når alkoholdrikken innføres som en forsendelse og ikke bare som reisegods. Tolletaten kan med hjemmel i tolloven § 1-5 første ledd bokstav c stoppe en forsendelse inneholdende alkoholholdig drikk før den når utleveringsleddet, dersom privat importør er under den fastsatte aldersgrensen.

Bestemmelsen fastslår at Helsedirektoratet og toll- og avgiftsmyndighetene kan kreve å få fremlagt dokumentasjon på at den alkoholholdige drikken er til personlig bruk, dersom det er grunn til å anta at varene ikke er til personlig bruk.

Bestemmelsen vil kunne komme til anvendelse ved import av store kvanta hvor det kan stilles spørsmål ved om den alkoholholdige drikken faktisk er til personlig bruk, dette vil for eksempel kunne være innførsel av et stort parti alkoholholdig drikk til eget bryllup eller til annet selskap av privat karakter. I slike tilfeller må privatpersonen på forespørsel framlegge dokumentasjon som kan bekrefter at innførselen er til personlig bruk. Dersom slik dokumentasjon ikke gis vil ikke varene kunne innføres uten bevilling eller rett til engrossalg jf. alkoholloven § 2-1.

Hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for å godtgjøre at den innførte alkoholholdige drikken er til personlig bruk vil kunne variere og bero på en konkret vurdering i den enkelte situasjon.

Privatinnførsel er innførsel foretatt av privatpersoner til personlig bruk i motsetning til næringsimport som er underlagt andre reguleringer. For at innførselen skal anses som privatinnførsel må privatpersoner på egen hånd importere alkoholholdig drikk og stå som importør både formelt og reelt.

For eksempel vil det ikke anses som privat innførsel dersom flere private går sammen om å organisere en felles innførsel hvor en person står for bestillingen. Det er heller ikke å anse som personlig bruk hvis vedkommende som mottar alkoholdrikken, som en annen privatperson har innført, betaler for den eller yter andre tjenester i gjengjeld.

Enhver form for involvering i salgsarrangementet fra aktører i Norge vil være i strid med alkoholloven. Det er ingen andre enn kjøper, salgsledd i utlandet og en uavhengig transportør, som ikke har noen interesse i salget, som kan involveres i salgs- og utleveringsprosessen. At den private selv tar hånd om kjøpet i forhold til selger og ikke bistås av andre aktører i Norge, er et viktig premiss for å anse innførselen som privat innførsel.

Det kan være mange ulike måter å involvere seg i salgsprosessen på, både direkte og indirekte. Aktøren kan for eksempel ha en rolle som mellommann mellom kjøper og selger eller involvere seg i salgsarrangementet i form av samarbeidsavtaler med selger om felles levering av varer. Videre kan den profitten aktøren oppnår ved å delta i salgsarrangementet både være åpenbart økonomisk (bestillingsgebyr) og mer skjult for eksempel ved at det oppnås en konkurransefordel ved salg av andre varer når disse leveres ut sammen med den alkoholholdige drikken (bruke levering av alkoholdrikker som lokkemiddel for å øke annet salg). Det kan også være situasjoner hvor det ikke kan påvises noen fordelssituasjon for den norske aktøren, men hvor det likevel foreligger en involvering i salgsarrangementet. Det har ingen betydning hvorvidt det kan påvises noen fordelssituasjon for vedkommende. I det noen bidrar til salgsarrangementet i Norge, vil importen ikke lenger være å anse som privatimport. For at alkoholdrikken skal kunne sies å være kjøpt i utlandet, må både bestilling og betaling foretas av kjøper direkte til utenlandsk aktør og ikke via mellommenn i Norge.

AS Vinmonopolet har i henhold til bestemmelsen adgang til å innføre alkoholholdig drikk for salg til personer som har bestilt et produkt til personlig bruk når produktet ikke finnes i AS Vinmonopolets produktutvalg. Bestemmelsen må ses i sammenheng med innkjøpsforskriften (Forskrift om Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv.) § 7-1 som gir Vinmonopolet en plikt til å skaffe alkoholholdig drikk som ikke er i deres produktutvalg, så lenge det kan leveres av grossist.

Det er et vilkår at den alkoholholdige drikken ikke er bestemt for videresalg eller ervervsmessig bruk.

Det er i § 15-4 oppstilt et generelt forbud mot å innføre brennevin som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol.

Bestemmelsen samsvarer med alkoholloven § 8-13 som fastsetter et forbud mot å skjenke, selge eller omsette en gros brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Det er videre forbudt å innføre slikt brennevin til landet uten tilvirkningsbevilling, jf. § 6-1.

Det følger av bestemmelsens første ledd at virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til privat bruk, skal oppfylle visse krav. Disse kravene skal sikre at utleveringsbetingelsene overholdes og at det ikke opprettes virksomheter i strid med monopolordningen. Kravene som stilles i første ledd pkt. 1-3 er som følger:

1. Internkontrollsystem
   En virksomhet som skal utlevere alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel, må ha gode rutiner for å sikre at utleveringen skjer i henhold til kravene i regelverket. Det innebærer blant annet at alle ansatte i virksomheten som er ansvarlig for utlevering, må ha tilstrekkelig opplæring og at virksomheten må ha et system for å avdekke avvik og ha gode oppfølgingsrutiner.
   
   Internkontrollsystemet skal blant annet sørge for at det ikke utleveres alkoholholdig drikk til mindreårig eller åpenbart ruspåvirket person, jf. alkoholloven §§ 1-5 første ledd og 8-11 og at utleveringstidene, jf. alkoholloven § 2-5, overholdes. Det må foretas en visuell inspeksjon av mottaker når varene utleveres. Ved tvil om alder skal utleverer be om legitimasjon.
   Virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk kan heller ikke benytte ansatte som ikke oppfyller alderskravene for utlevering av alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 1-5 tredje ledd.

2. Utleverer skal være uavhengig
   En transportør/utleverer skal være en uavhengig tredjepart i salgsarrangementet. Med dette menes at transportør/utleverer må ha en uavhengig rolle i forhold til salget og kan ikke ha noen tilknytning til selgeren av den alkoholholdige drikken eller ha noen direkte eller indirekte fordeler av selve salget utover betaling for tjenesten. Selger kan ordne med bestilling av transport, men transportør kan for eksempel ikke være involvert i kundens bestilling eller betaling. Dersom det ikke foreligger en slik uavhengig rolle, vil transport og utlevering anses som en del av salgsarrangementet, og salget vil dermed ikke være gjennomført før varen utleveres i Norge.  En slik innførsel er da ikke lenger å anse som privatimport, men et salg i Norge i strid med monopolordningen - og salgsbevillingsordningen. For at importen skal regnes som privatimport, må selger ha avlevert den alkoholholdige drikken til kjøper eller uavhengig transportør før drikken kommer inn i landet.
    
3. Ikke tillatt med egne utleveringssteder
   Det er ikke tillatt for utleverer/transportør å ha egne utleveringssteder for alkoholholdig drikk ut over det som er en naturlig del av transportørens vanlige ordning for alle typer forsendelser. Kravet er begrunnet i at slike utleveringssteder vil være i strid med monopolordningen og salgsbevillingssystemet. Det er heller ikke tillatt med direktekjøring av alkoholholdig drikk til kunde utenom tollager.

I andre ledd stilles det i tillegg krav til at utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel skal innlevere et egenerklæringsskjema, der utleverer bekrefter at de kjenner til regelverket, oppfyller de kravene som stilles for å utlevere alkoholdig drikk og at de vil følge regelverkets bestemmelser.

Kravene som stilles må til enhver tid være oppfylt. Dette tilsvarer kravene som stilles for registreringsordningen for grossister og bevillinger etter alkoholloven.