Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse er ansvarlig for at behandling, kommunikasjon, service og informasjon er av god kvalitet.
Ledelsen bør derfor sørge for at det blir
Felles brukerundersøkelser med samarbeidspartnere, for eksempel med helsestasjonen, kan vurderes.
Brukerundersøkelsene kan gjennomføres lokalt, i fylket eller i regionen.
Kvalitative studier kan gi verdifull informasjon om barn og foresattes meninger og opplevelser av tilbud og møte med tjenesten.
Brukermedvirkning på system og individnivå er lovpålagt. Barn, ungdom og deres foresatte har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12 at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis mulighet til fritt å gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Dette er også hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven.
Brukerundersøkelser kan brukes som ledd i å kvalitetssikre tjenesten til barn og unge, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 8d. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til forskriften, IS-2220/2018.
Kunnskapsbasert praksis omfatter brukerkunnskap eller synspunkter i tillegg til klinisk erfaring og forskning. Brukererfaringer er med andre ord en nødvendig forutsetning for kunnskapsbaserte tjenester.
Den offentlige tannhelsetjenesten kan ha samarbeidsavtale med barnehager om
Tannhelsepersonell kan
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen har anbefalinger som er i tråd med et tannvennlig kosthold.
Barnehagen har ansatt pedagoger og bruker læringsmodeller som kan
Forslag til smittevern ved tannpuss
Samarbeid mellom barnehagen og tannhelsetjenesten kan være nyttig i et tverrfaglig samarbeid rundt barn med særlige behov.
Majoriteten av førskolebarn tilbringer store deler av hverdagen i barnehagen, og samarbeidet kan ha betydning for å etablere gode tannhelsevaner og forebygge tannbehandlingsangst. Barnehagepedagoger har kunnskap om hvilke forsterkere som fungerer generelt og for det enkelte barn, for å fremme positiv atferd.
Det er godt dokumentert at tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig er effektivt for å forebygge karies. Flere småbarn får tannpuss bare en gang om dagen hjemme, og noen sjeldnere. Barn som ikke får gjennomført tilstrekkelig tannpuss hjemme, antas å ha særlig god nytte av tannpuss i barnehagen.
Jamfør forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 17 skal virksomheten planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Dette kravet er beskrevet nærmere i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Miljø og helse i barnehagen. Håndhygiene er trukket frem som sentralt.
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha samarbeidsavtaler med asylmottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere for å
Tannlege eller tannpleier bør
Se nasjonal veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
Eksempel på innhold i samarbeidsavtale:
Flyktninger og asylsøkere i alderen 0–20 år har i henhold til tannhelsetjenesteloven § 1-3 rett til undersøkelse og behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Barn 0–18 år har krav på vederlagsfrie tannhelsetjenester, og ungdom 18–20 år skal betale maksimalt 25 % av fastsatte takster. Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente inneholder informasjon om rettighetene til barn av flyktninger og asylsøkere.
Mottak og omsorgssentre, flyktninger og asylsøkere må ha kjennskap til barn og unges rettigheter til tannhelsetjenester. Systematisk samarbeid med mottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere, er nødvendig for for å sikre at barn og unge får ivaretatt sine rettigheter til tannhelsetjenester, og får hjelp og støtte til god egenomsorg og gode tannhelsevaner.
Disse barna utgjør en sårbar gruppe og mange kan ha høy risiko for utvikling av tannsykdom.
Budsjettkostnadene antas å være lave. Det vil være økte tidsressurser for å utarbeide, inngå, vedlikeholde og utvikle samarbeidet med de enkelte aktørene. Kostnadene vil variere mellom fylkene etter hva de har på plass allerede.
Tiltaket er nødvendig for at tannhelsetjenesten skal ivareta sitt ansvar i henhold til tannhelsetjenesteloven.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal ha operative samarbeidsavtaler med helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Avtalen skal sikre
Tannlege eller tannpleier
Se anbefalingen Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha et systematisk samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten.
Se kapittel om Helsestasjon for ungdom i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
Den offentlige tannhelsetjenesten skal etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 gi et «regelmessig og oppsøkende» tannhelsetilbud til utvalgte prioriterte grupper, herunder barn og ungdom 0–20 år. Gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 har også rett på nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1. For barn under tre år utfører lege eller helsesykepleier munnundersøkelser på helsestasjonen. For at fylkeskommunen skal kunne oppfylle kravet til oppsøkende virksomhet for denne pasientgruppen, må den offentlige tannhelsetjenesten samarbeide med helsestasjonene i kommunene slik at helsesykepleier og annet personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring om tannhelse, og at foresatte får nødvendig informasjon og barna får det tilbudet de har krav på.
Det følger av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten§ 4 bokstav c at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal samarbeide med den offentlige tannhelsetjenesten.
Tannhelse er en viktig del av helsekonsultasjonene og helseopplysningen som skjer i helsestasjonstjenesten, både i en ernærings- og omsorgssammenheng og for å avdekke karies eller generell sykdom som kan påvirke tannhelsen. Helsestasjon har et særlig ansvar for å følge opp barns tannhelse før 3 år og henvise til tannhelsetjenesten ved behov.
Skolehelsetjenesten har tannhelse som tema i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen (8. trinn). Skolehelsetjenesten har også ansvar for helsetjenesten i videregående skole, og kan informere om rettigheter til tannhelsetjenester og fange opp utsatte ungdommer.
Alle kommuner skal ha et helsestasjonstilbud for ungdom opp til 20 år, jamfør forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 første ledd bokstav b. Her kan ungdom med behov for tannhelsetjenester fanges opp. Et systematisk samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er nødvendig for å bidra til at utsatte ungdommer får et tannhelsetilbud.
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse bør
er mer konkrete og har som formål å legge til rette for et funksjonelt og faglig forsvarlig samarbeid rundt den enkelte pasient, om helsefremmende og forebyggende tjenester og behandling.
er statens representant i fylket og skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten, se instruks for fylkesmenn (regjeringen.no). Statsforvalteren er tillagt en rekke oppgaver fra departement, direktorat og tilsyn.
Jamfør styringsdokumentene i 2022, punkt 5.1.3.9. tannhelsetjenester (statsforvalteren.no) skal statsforvalteren
Noen barn, først og fremst i gruppen av barn med særlige behov, har også sammensatte behov. Disse må løses i et samarbeid mellom flere fagprofesjoner eller yrkesgrupper for at barnet skal få helhetlig behandling, jf. helsepersonelloven § 4 andre ledd. Samarbeidsavtaler på ledernivå bereder grunnen for operative avtaler og tannhelsepersonells tverrfaglige samarbeid rundt det enkelte barn.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til denne gruppen. Veilederen slår fast at sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten også har en viktig rolle, og anbefaler tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte behovet for helhet hos den enkelte pasient.
Tannhelsetjenesteloven har ikke egne bestemmelser om fylkeskommunens samarbeid med kommuner eller helseforetak, men det er varslet en ny bestemmelse i tannhelsetjenesteloven § 1-4a om fylkeskommunens samarbeidsplikt. Kommuner og helseforetak har plikt til å samarbeide med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 første og andre ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e første ledd.
Statsforvalteren har samordningsmyndighet og har jevnlige møter med kommunene i fylket. Dette er en god arena for samhandling og informasjonsutveksling mellom tannhelsetjenesten og kommuner om aktuelle tema, blant annet nødvendig samarbeid om felles målgrupper. I styringsdokumenter for 2022 har statsforvalteren ansvar for å bidra til å nå flere mål knyttet til tannhelsetjenester.
Siste faglige endring: 31. mars 2022