4. Graviditet og psykisk helse
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør sørge for lett tilgang til NAV, familievernkontor, spe- og småbarnsteam i spesialisthelsetjenesten og barnevern dersom det avdekkes underliggende årsaker til psykiske symptomer og lidelser. Når depresjon avdekkes i svangerskap og/ eller etter fødsel, må det sørges for et individuelt tilrettelagt tilbud. Tilbudet vil ofte innebære en tverrfaglig innsats og kan bestå av varierte tiltak som for eksempel hjemmebesøk, avlastning, familiestøtte og psykologisk behandling. For noen kvinner kan det være behov for medikamentell behandling.
Helsepersonell i svangerskapsomsorgen bør:
- legge til rette for at gravide kan snakke om hvordan de har det
- ha rutiner for å identifisere depresjon og angst. Validerte verktøy for vurdering av depresjon kan benyttes som del av kartleggingen, og som ledd i et lokalt forankret program
- henvise gravide med eventuelt partner/barn til psykisk helsetjeneste i kommunen eller spesialisthelsetjenesten
- være kjent med organisering, samarbeids-, og henvisningsrutiner til psykisk helsetjeneste herunder psykologer i kommunen og andre instanser
Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere
- Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (helsedirektoratet.no)
- Temaside psykisk helse og rus
- Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Sammen om mestring
- Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Se informasjon til pasienter og pårørende: Psykisk helsehjelp for voksne (helsenorge.no)
Psykiske helseproblemer hos mor kan svekke mor-barn relasjonen. Depressive symptomer og depresjon hos mor under svangerskap og i barseltid, kan ha negative effekter på barns utvikling. Hos de fleste som diagnostiseres med depresjon i barseltiden, foreligger det depressive symptomer i svangerskapet [33] [34]. Sterk angst kan føre til stresstilstand og kan ha negative effekter på svangerskapsutfall og barnets helse og utvikling. Det er derfor viktig å bidra til kartlegging og utredning av psykiske helseproblemer på et tidlig tidspunkt, og henvise videre ved behov for behandling og oppfølging. Sosioøkonomiske forhold påvirker helsen til mor og barn. I svangerskapsomsorgen er det viktig å kjenne til familiens utfordringer for å gi rett støtte og hjelp. Det kan være viktig å ha oppmerksomhet også på partner/far - for å hjelpe kvinnen kan det være behov for å også hjelpe partner/far.
Sårbarhetsfaktorer [35][37]:
- aleneansvar for barnet
- dårlig selvfølelse
- manglende støtte i nettverk
- migrasjonsbakgrunn
- ikke planlagt graviditet
- konflikter i parforhold
- tidligere klinisk depresjon
- traumatiske og stressende hendelser
- økonomiske problemer
Førstegangsfødende har en tredobbelt risiko for å oppleve depresjon etter fødselen [39]. Kvinner i risikogrupper er ekstra sårbare og har behov for individuell oppfølging. En klinisk barseldepresjon eller depressive symptomer kan ha konsekvenser for morsrollen, samspill og ernæringen av barnet[32][33][36][38]. Mange gravide kan være urolige i forbindelse med svangerskapet. Normal uro kan dempes ved god støtte og informasjon. Det er viktig for helsepersonell å skille mellom de alminnelige spørsmålene og være oppmerksom på tegn på at kvinnen har behov for ytterligere hjelp og oppfølging. Angst er like vanlig hos gravide som i befolkningen ellers.
32. C. L. Dennis, K. McQueen. The relationship between infant-feeding outcomes and postpartum depression: a qualitative systematic review. Pediatrics. 2009. 123. 736-51. 10.1542/peds.2008-1629.
33. L Gagliardi, A Petrozzi, F Rusconi. Symptoms of maternal depression immediately after delivery predict unsuccessful breast feeding. Archives of disease in childhood. 2012. 97. 355-7. 10.1136/adc.2009.179697.
34. S M Haga, A Lynne, K Slinning, P Kraft. A qualitative study of depressive symptoms and well-being among first-time mothers. Scandinavian journal of caring sciences. 2012. 26. 458-66. 10.1111/j.1471-6712.2011.00950.x.
35. S. M Haga, P Ulleberg, K Slinning, P Kraft, T. B Steen, A Staff. A longitudinal study of postpartum depressive symptoms: multilevel growth curve analyses of emotion regulation strategies, breastfeeding self-efficacy, and social support. Archives of women's mental health. 2012. 15. 175-84. 10.1007/s00737-012-0274-2.
36. S. L. Hart, S. C. Jackson, L. M. Boylan. Compromised weight gain, milk intake, and feeding behavior in breastfed newborns of depressive mothers. Journal of pediatric psychology. 2011. 36. 942-50. 10.1093/jpepsy/jsr031.
37. B Hubner-Liebermann, H Hausner, M Wittmann. Recognizing and treating peripartum depression. Deutsches Arzteblatt international. 2012. 109. 419-24. 10.3238/arztebl.2012.0419.
38. L. Seimyr, M. Edhborg, W. Lundh, B. Sjogren. In the shadow of maternal depressed mood: experiences of parenthood during the first year after childbirth. Journal of psychosomatic obstetrics and gynaecology. 2004. 25. 23-34.
39. M Eberhard-Gran, K Slinning. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet. 2007. https://www.fhi.no/publ/eldre/nedstemthet-og-depresjon-i-forbinde [02.03.2018].
Siste faglige endring: 10. november 2021