3. Sammendrag av retningslinjene

UTREDNING

Pasienter med resektabel spiserørskreft bør behandles ved sentra med spesiell kompetanse og evalueres av multidisiplinære team.

C

Pasienter med nyoppstått dysfagi skal snarest henvises til øvre endoskopi.

D

Ved påvist spiserørskreft tas CT av hals, thorax og abdomen (helst som dedisert spesialprosedyre).

B

EUS anbefales for stadieinndeling når dette kan få terapeutiske konsekvenser.

A

MR er ikke indisert rutinemessig.

A

PET-CT anbefales for deteksjon av fjern­metas­taser når dette kan få terapeutiske konsekvenser.

B

BEHANDLING AV DYSPLASI OG KREFT I TIDLIG STADIUM

Pasienter med dysplasi og intramukosalt karsinom bør få tilbud om endoskopisk behandling.

C

Endoskopisk behandling bør sentraliseres til få sykehus.

D

KIRURGISK OG ONKOLOGISK BEHANDLING MED KURATIV INTENSJON

Ved svulst i spiserøret anbefales minimum to-felts lymfeknutedisseksjon.

B

Pasienter med distal spiserørskreft som tåler større kirurgiske inngrep, bør få utført transtorakal (åpen, hybrid eller minimalt invasiv) reseksjon.

B

Etter reseksjon av spiserøret bør pasientene få tidlig enteral ernæring.

B

For lokalavansert sykdom (cT2–4 eller cN1–3 M0) anbefales neoadjuvant radiokjemoterapi.

For adenokarsinomer er perioperativ kjemoterapi med FLOT-regimet et alternativ til preoperativ radiokjemoterapi.

For pasienter operert for kreft i spiserør eller gastroøsofageale overgang, etter neoadjuvant radiokjemoterapi og som ikke har oppnådd pCR i resektatet, kan adjuvant behandling i inntil 1 år med PD-1 hemmeren nivolumab vurderes.

Definitiv radiokjemoterapi kan tilbys pasienter med lokalavansert ikke-resektabel spiserørskreft, medisinsk inoperable pasienter som vurderes å tolerere behandlingen, og pasienter som ikke ønsker operasjon.

A

Ved svulster i cervikale spiserøret kan man ut ifra en individuell vurdering av pasientens toleranse vurdere strålebehandling til totaldose 60–66 Gy. Ved svulster i distale del av spise­røret og gastroøsofageal overgang anbefales det ikke å overstige totaldose på 50,4 Gy.

A

OPPFØLGING OG KONTROLL ETTER AVSLUTTET KURATIV BEHANDLING

Kontroll etter kurativ behandling er viktig for å sikre adekvat ernæringsfunksjon.

D

Ved komplett patologisk respons hos pasienter som har gjennomgått definitiv radiokjemoterapi, kan utvalgte pasienter være aktuelle for salvage kirurgi ved residiv.

Pasienter som har gjennomgått endoskopisk behandling for dysplasi eller kreft i tidlig stadium skal kontrolleres ved behandlende avdeling.

D

Etter endoskopisk behandling bør kontroll med gastroskopi foretas hver 3. måned i ett år, deretter årlig.

D

BEHANDLING AV METASTASERENDE SYKDOM/LIVSFORLENGENDE OG PALLIATIV BEHANDLING

Pasienter i god almenntilstand og WHO 0–2 bør vurderes for cytostatikabehandling ev. i kombinasjon med immunterapi.

A

Førstelinjebehandling:

Det finnes ikke ett kjemoterapi-regime som er å foretrekke framfor de andre.

Som hovedregel bør et tostoffs regime med et fluoropyrimidin i kombinasjon med oxaliplatin, irinotecan (ved adenokarsinom) eller et taxan vurderes.

Ved HER2-positiv adenokarsinom (IHC 2+ og ISH+, eller IHC 3+) anbefales trastuzumab i kombinasjon med platinum og kapecitabin/5FU.

Ved PEK med TPS ≥ 1 % anbefales nivolumab + kjemoterapi, alternativt nivolumab i kombinasjon med ipiliumab.

Ved PEK med CPS ≥ 10 anbefales pembrolizumab+ kjemoterapi, alternativt nivolumab + kjemoterapi, alternativt nivolumab i kombinasjon med ipiliumab.

Ved AK og CPS ≥ 5 anbefales nivolumab + kjemoterapi.

Ved AK og CPS ≥ 10 anbefales pembrolizumab + kjemoterapi eller nivolumab + kjemoterapi.

Ved MSI-pos/dMMR karsinom anbefales Pembrolizumab eller nivolumab som monoterapi eller som kombinasjonbehandling med kjemoterapi.

Andrelinje og senere behandling:

Taksaner (paclitaxel eller docetaxel) hvis ikke brukt før eller irinotecan basert (FOLFIRI, FLIRI eller irinotekan monoterapi).

Tredjelinje/fjerde linje kjemoterapi med trifluridin / tipiracil for AK kan vurderes for pasienter med ECOG 0–1.

Pasienter som er ECOG 0-1(2) og PD-L1 CPS ≥ 10, MSI eller EBV positive og som enda ikke har fått behandling med PD-1 hemmer, kan immunterapi med PD-1 hemmer vurderes, etter progresjon på kjemoterapi.

For pasienter over 75 år eller yngre pasienter med redusert almenntilstand anbefales FLV, capecitabin monoterapi, irinotecan monoterapi, taksaner, evt FLOX/FOLFOX i redusert dose-regimet.

D