Anbefalte metoder for å sikre samarbeid mellom akuttmottak og mottakende instanser er beskrevet under.
Faste samarbeidsmøter
Faste samarbeidsmøter blir gjennomført ved at representanter fra akuttmottak har møter med mottakende instanser som for eksempel sengepost tilknyttet eget sykehus, andre sykehus, samt kommunal helse- og omsorgstjeneste. Formålet med møtene er å drøfte erfaringer med overføring av pasienter samt forbedre rutiner og praksis.
Lokale avtaler og prosedyrer for samarbeid
Avtaler og prosedyrer for samarbeid mellom akuttmottak og mottakende instansene utvikles og tilpasses lokale forhold. De er i overenstemmelse med de overordnede samarbeidsavtalene som er inngått mellom helseforetaket og kommunen.
Legeforeningen anbefaler arbeidsdeling mellom sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste i Samhandlingsdokument mellom fastleger og sykehus (legeforeningen.no). Dersom det er aktuelt å overføre oppgaver mellom tjenestenivåene finnes Vurderingsskjema for omfordeling av oppgaver (helse-mr.no).
Eksempler på samarbeid som reguleres av avtaler og prosedyrer er gjengitt nedenfor.
Avtale om hvor pasienter overføres
Akuttmottak er i dialog med mottakende instans om hvilket omsorgsnivå hver enkelt pasient har behov for og hvordan dette kan imøtekommes. Dersom det er tvil om hvor pasienten skal overføres, konfererer akuttmottak med aktuell mottakende instans.
Avtale om varsling av overføringer
Dersom pasienten skal overføres formidler akuttmottak beskjed til mottakende instans på den måten som er avtalt lokalt. Akuttmottak varsler så raskt som mulig og angir overføringstidspunkt, medisinsk tilstand og forhold som har betydning for oppfølgingen av pasienten.
Prosedyre for overføring av pasientinformasjon og sikring av overganger
Pasienter som overføres fra akuttmottak får med seg skriftlig informasjon som oppsummerer oppholdet i akuttmottaket og inneholder plan for videre oppfølging, behandling og oppdatert legemiddelliste. I planen fremkommer det tydelig hvem som har overtatt ansvaret for pasienten. Rutiner for intern og ekstern overføring av pasienter er gjengitt under.
- Ved overføring av pasient fra akuttmottak til sengepost er det interne prosedyrer som beskriver hvem i akuttmottak som beslutter at pasienten skal overføres, hvor pasienten skal overføres, og når det er klart for overføring. Prosedyrene beskriver hvordan muntlig og skriftlig kommunikasjon mellom avsender og mottaker foregår. Av prosedyrene fremgår hvilken utredning og avklaring som skjer før overføring, og hvordan pasienten skal følges opp etter overføring. Prosedyrene beskriver hvem som til enhver tid har det medisinske ansvaret for pasienten. Sykehuset har systemer som sikrer at ansvarlig behandler alltid kan se hvor pasientene de har ansvar for befinner seg.
- Ved overføring av pasient til annet sykehus eller kommunal helse- og omsorgstjeneste skal det sendes en epikrise. Epikrisen sendes til henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens fastlege. I Rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer (helsedirektoratet.no) er kravene til epikrise nærmere angitt. Pasienter kan motsette seg at det sendes epikrise. Ved overføring av pasient til kommunal helse- og omsorgstjeneste sendes i henhold til Nasjonal standard for utskrivningsrapport (ehelse.no) i tillegg en standardisert rapport som inneholder sykepleieopplysninger.
- Pasienter som sendes hjem fra akuttmottak får med seg skriftlig informasjon og en klar plan for oppfølging. Akuttmottaket sørger for at pasienten er i stand til å klare seg og ved behov blir tatt imot av pårørende og/eller personell i kommunen. Hjemsendelse planlegges slik at transporten ikke medfører vesentlige problemer for pasienten. Før hjemsendelse får pasienten samtale med lege, skriftlig informasjon og en plan for oppfølging.
Prosedyre for utlokalisering av pasienter (også kalt satellitt-pasienter)
Akuttmottak har planer for hvordan pasienter følges opp dersom utlokalisering er nødvendig, det vil si dersom de grunnet plassmangel flyttes til annen sengepost enn den som har fagspesifikk kompetanse på pasientens aktuelle helseproblem. Prosedyren for utlokalisering stiller krav til dokumentasjon av hvorfor pasienten er utlokalisert, hvem som har besluttet utlokalisering, og hvilke spesielle tiltak som er iverksatt for å sikre forsvarlig helsehjelp. Ved utlokalisering er det sikret klar fordeling av medisinsk ansvar, tilgang til kompetanse, utstyr og teknologi, samt tilstrekkelig observasjon og oppfølging av pasienten.