Akuttmottakene skal ha rutiner for diagnostikk, overvåkning og behandling av de ulike pasientkategoriene mottaket tar imot for å sikre forsvarlig helsehjelp.
Ledelsen er ansvarlig for at rutinene utarbeides og gjøres kjent for helsepersonell som er tilknyttet mottakene.
Anbefalte metoder for å sikre forsvarlig diagnostikk, overvåkning og behandling er angitt under.
Klinisk undersøkelse tilpasses hvilke symptomer og kliniske tegn pasienten har og hva som er tentativ diagnose. Generell systematisert akuttundersøkelse bygger på ABCDE-prinsippet som angir rekkefølgen av undersøkelsene. I diagnostikk inngår supplerende undersøkelser som for eksempel blodprøver, EKG, radiologiske undersøkelser og annet.
Det er oppmerksomhet rundt at endelig diagnose etter utredning av pasienten kan avvike fra tentativ diagnose ved innleggelse. I de tilfellene diagnosen blir endret gjør akuttmottak tiltak for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp.
Filmen ABCDE og NEWS (kompetansebroen.no) viser blant annet eksempel på hvordan man bruker ABCDE-prinsippet.
Overvåking av pasienter fremgår av skriftlige rutiner som er tilpasset pasientgrunnlaget og lokale forhold. Rutinene angir hvilke vitale funksjoner som skal observeres og hvor ofte, hvordan målingene dokumenteres og tiltak ved avvikende målinger. Akuttmottak har rutiner for oppfølgende tiltak ved forverret klinisk tilstand. Mottak har systemer som gjør det mulig at observasjonene blir dokumentert i sanntid og synliggjort for helsepersonell med behandlingsansvar.
Grunnleggende systematisk observasjon og vurdering innebærer minimum målinger og dokumentasjon av:
Akuttmottak benytter validerte scoringsverktøy for overvåkning, som for eksempel National Early Warning Score 2 (itryggehender24-7.no). Helsepersonell i mottak er kjent med begrensningene som ligger i slike generelle scoringsverktøy ved at sykdomsspesifikke symptomer og tegn ikke inngår. Det kan være nødvendig med supplerende observasjoner basert på pasientens konkrete tilstand. Eksempler på dette er kontinuerlig hjerterytmeovervåkning, gjentatte blodsukkermålinger, dokumentasjon av smerteutvikling og observasjon av blodtilførsel til en ekstremitet.
Systematisk klinisk undersøkelse og vurdering av pasienter (SKUV) (ntnu.no) er et kurs i klinisk undersøkelse og vurdering av pasienter beregnet for sykepleiere.
Informasjon og praktisk materiell om pasientovervåkning finnes på Bruk av NEWS 2 score (kompetansebroen.no).
Akuttmottak har rutiner for pasientbehandling som helsepersonell bruker når de vurderer behandlingsnivå, samt legger en plan for videre behandling. For alle pasientgrupper sørger akuttmottak for at pasientene får riktig behandling til rett tid. Akuttmottakene har rutiner for å håndtere pasienter som er til fare for seg selv og/eller andre.
De ulike helsepersonellgruppene i akuttmottak har felles rutiner for diagnostikk, overvåking og behandling. Rutinene sikrer at pasienter får tilsyn av erfaren lege med nødvendig kompetanse til rett tid. Samarbeidsrutinene tilrettelegger for at helsepersonell har lav terskel for å konferere med annet personell på sykehuset i tide, både ved manglende kapasitet og/eller kompetanse. Sentralt i rutinene er derfor kriterier for tilkalling av annet helsepersonell innenfor somatikk, rus eller psykiatri. Dette er ikke til hinder for at helsepersonell i opplæring har akuttmottakene som en viktig læringsarena.
Akuttmottak har en sentral plass i å sikre helhetlige pasientforløp som gir god kvalitet og forutsigbarhet. Rutinene for diagnostikk, overvåkning og behandling underbygger at det er tydelig plassering av oppgaver, ansvar og roller i hele forløpet.
Denne retningslinjen har anbefalinger om prioritering av pasienter, mottak av teampasienter, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid.
Det er nødvendig at akuttmottakene har rutiner som sikrer at alle pasienter som kommer til mottak får nødvendig helsehjelp. Målsetningen med anbefalingen er å bidra til gode rutiner for risikovurdering av pasienten gjennom systematisk observasjon og vurdering av pasientens vitale funksjoner. En standardisert observasjon gjør det enklere å følge utviklingen av pasientens kliniske tilstand over tid og oppdage forverring. Kompleksiteten ved å gjennomføre systematiske observasjoner må ikke undervurderes. Det krever nøyaktighet i utførelsen, kunnskap om hvilke aktuelle tiltak som kan iverksettes og når det er behov for å tilkalle hjelp. Sentrale forutsetninger er at personalet har tilstrekkelig kompetanse og nødvendig utstyr til å gjennomføre observasjonene, tolke resultatene og videreformidle til rett person/instans på rett tidspunkt. Feiltolkning av pasientens sykdomsutvikling kan medføre for lange intervaller mellom tilsyn og målinger som resulterer i prognosetap.
Anbefalingen er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-2 (lovdata.no) om plikt til forsvarlighet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) anbefaler hvordan helsetjenesten bør arbeide med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.
Rapporten Sepsis: ingen tid å miste (helsetilsynet.no) har avdekket at observasjon av pasienter med tanke på utvikling av infeksjoner og oppstart av behandling kan være mangelfull.
Nasjonal faglig retningslinje for hjerneslag (helsedirektoratet.no) har anbefalinger for diagnostikk og behandling i akuttmottak av pasienter med symptomer på akutt hjerneslag.
Nasjonale faglige råd for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand (helsedirektoratet.no) omhandler hvordan helsetjenesten kan sikre at ansatte med pasientkontakt har nødvendig kompetanse for å avdekke og følge opp pasienter med forverret somatisk tilstand.
Kunnskapssenterets læringsnotat Akuttmottak-risikosone for pasientsikkerhet (fhi.no) beskriver at mangel på rutiner eller avvik fra gjeldende rutiner for diagnostikk, overvåkning og behandling truer pasientsikkerheten.
Rapporten Samhandling i helsetjenesten ved uavklarte tilstander (ukom.no) har vist manglende samhandling på flere nivåer i helsetjenesten i forbindelse med utredning av pasienter.
Siste faglige endring: 29. september 2022