Gå til hovedinnhold
ForsidenSelvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord

Virksomhetsledelsen ved institusjoner som har døgnenheter i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) bør sørge for en årlig systematisk gjennomgang av lokalene

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Ved gjennomgang av bygningsmessige forhold og interiør, bør det vurderes hvilket sikkerhetsnivå som er nødvendig for hvert fagområde, type døgnenhet og konsekvenser for behandlingsmiljøet.

Utbedringer som er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten i ulike døgnenheter, bør gjennomføres snarest etter at risiko er avdekket.

Ved bruksendring av rom bør det utføres en systematisk vurdering av pasientsikkerheten.

Avdelingenes interiør bør ha en utforming som både ivaretar sikkerhet og bidrar til å underbygge et godt behandlingsmiljø.

Trivsel og trygghet er vesentlig for et godt behandlingsmiljø, og ulike pasientgrupper trenger ulike fysiske miljø. Lokaler og interiør tilpasses sikkerhetsnivået i den enkelte døgnenhet.

Etter at virksomhetsledelsen har besluttet å iverksette en gjennomgang, delegeres ansvaret for gjennomføringen til personell med relevant kompetanse, både faglig og teknisk.

Under gjennomgangen vurderes følgende avhengig av hvilket sikkerhetsnivå døgnenheten har: 

  • Har lokalene interiørdetaljer, utstyr eller gjenstander som kan brukes til å ta sitt eget liv?
  • Er vinduer og utganger sikret for å unngå at pasienter forlater behandlingsenheten uten at det er avtalt?
  • Har lokalene trapper, balkonger eller annen innretning som det kan hoppes fra?
  • Finnes bygningsmessige festepunkter som muliggjør henging? Eksempler på sjekkpunkter:
    • Armatur til dusj og servant 
    • Vannrør 
    • Dørkarmer og -hengsler 
    • Gardinbrett 
    • Dørhåndtak 
    • Sykehusseng (hev/senk) 
    • Ledninger
    • Knagger

Tips til gjennomgang av pasientrom finnes i Festepunkter på pasientrom i psykisk helsevern (ukom.no).

Sykehusbygg HF kan være en viktig rådgivningsinstans. Det pågår en stadig utvikling av nye og tryggere løsninger. Sykehusbygg HF forsøker å unngå at det oppstår festepunkter ved prosjektering av nybygg. I 2018 ble Sykehusbygg robusthetsmatrise for bygg tilpasset psykisk helsevern og TSB publisert (sykehusbygg.no, PDF).

    Forekomst av selvmord ser ut til å reduseres ved fjerning av mulige hengningspunkter (Kapur et al., 2016). Innføring av sjekklister for det fysiske miljøet og iverksetting av sikkerhetstiltak, kan gi en reduksjon i antall selvmord (Watts et al., 2012 og Watts et al., 2017).

    Sikkerheten i lokalene inngår som en del av en samlet innsats for å skape et trygt behandlingsmiljø.

    Ved planlegging av nybygg, er det sentralt at fokus på pasientsikkerhet inngår fra start.

    Problemstilling

    Fører metoderestriksjoner til færre selvmord blant innlagte pasienter i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?

    Metoderestriksjon ble definert som: Fjerning av bygnings- og interiørmessige forhold som muliggjør henging, rømning fra institusjon og fjerning av pasienters eiendeler som f.eks. belter og skjerf.

    Populasjon (P)
    Pasienter i døgnavdelinger i psykisk helsevern eller TSB
    Tiltak (I)
    Fjerning av mulige festepunkter for henging. Sikring av rom (pasientrom og fellesarealer). Gjennomgang av / fjerning av pasientens eiendeler (medbrakte legemidler, belte, skjerf, slips, skolisser mv).
    Sammenligning (C)
    Ingen særskilte tiltak
    Utfall (O)
    Selvmord. Selvmordsforsøk.
    Beskrivelse av inkluderte studier

    Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen overfor.

    • Personlige eiendeler: Det ble ikke funnet noen studier som svarte til problemstillingen.
    • Fysiske lokaler: Helsedirektoratet identifiserte seks studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto tre studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.

    Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2020 (PDF)

    Det ble gjort et oppdatert søk i desember 2023, men det resulterte ikke i inklusjon av flere studier. Se dokumentasjonsark 2023 (PDF)

    Kapur et al. (2016) er en retrospektiv kohortstudie av pasienter i England som tok sitt eget liv innenfor 12 måneder etter kontakt med helsevesenet i perioden 1/1997 til 12/2012. Behandlende/relevante klinikere ble identifisert gjennom registeret National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH), og spørreskjema ble sendt til disse for detaljert informasjon om hendelsene. Artikkelen beskriver selvmordsraten før og etter implementeringen. Fjerning av ligaturpunkter/mulige hengningspunkter på sengeposter var ett av tiltakene.

    Watts et al. (2012) er en observasjonsstudie med data fra VHA (Veterans Health Administration) i USA. Alle selvmord i tidsrommet 1/1999 til 3/2011 ble identifisert og inkludert gjennom rapporter for alvorlige hendelser. Hensikten med studiet var å evaluere selvmordsraten før og etter implementeringen av en sjekkliste over fysisk miljø på psykiatriske sengeposter. Sjekklisten inneholdt 114 punkter og ble implementert i 2008.

    Watts et el. (2017) er en oppfølging av studien fra 2012, og inkluderer data opptil syv år (frem til 2015) etter implementering av sjekklisten. Hensikten var å vurdere om den lavere forekomsten av selvmord etter implementering av sjekklisten for det fysiske miljøet vedvarte over tid.

    Resultater per utfall

    Selvmord: Kapur et al. (2016) fant en signifikant reduksjon i selvmordsrate etter fjerning av ligaturpunkter med en insidensrate per 10 000 på 12 (KI 11,75-12,25) før implementering sammenliknet med 9,31 (KI 9,11-9,51) etter implementering. Watts et al. (2012) identifiserte 22 selvmord før implementert sjekkliste sammenliknet med 3 etter, som resulterte i en signifikant forskjell i selvmordsrate per 100 000 før (2,64) og etter (0,87) implementeringen. Oppfølgingsstudien (Watts et al. 2017) fant ingen endring av selvmordsrate over tid (0,74 per 100 000), og konkluderte med en vedvarende lavere forekomst av selvmord etter implementert sjekkliste.

    Selvmordsforsøk: ingen av de ovennevnte studiene rapporterer på selvmordsforsøk. Ingen studier med effekt av metoderestriksjon på selvmordsforsøk ble identifisert.

    Kapur, N., Ibrahim, S., While, D., Baird, A., Rodway, C., Hunt, I. M., Windfuhr, K., Moreton, A., ... Appleby, L. (2016). Mental health service changes, organisational factors, and patient suicide in England in 1997-2012: a before-and-after study. Lancet Psychiatry, 3(6), 526-34.

    Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) (4. mai 2021). Tips til gjennomgang av pasientrom. [nettdokument]. Stavanger: Ukom. Hentet 4. april 2024 fra https://ukom.no/rapporter/festepunkter-pa-pasientrom-i-psykisk%20helsevern/tips-til-gjennomgang-av-pasientrom

    Sykehusbygg HF (2018). Robusthetsmatrise. Bygg for psykiske helse og rus (MASTER). Trondheim: Sykehusbygg HF. Hentet fra https://www.sykehusbygg.no/siteassets/documents/2Robusthetsmatrise-Bygg-for-psykisk-helse-og-rus.pdf

    Watts, B. V., Shiner, B., Young-Xu, Y., & Mills, P. D. (2017). Sustained Effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist to Decrease Inpatient Suicide. Psychiatric Services, 68(4), 405-407.

    Watts, B. V., Young-Xu, Y., Mills, P. D., DeRosier, J. M., Kemp, J., Shiner, B., & Duncan, W. E. (2012). Examination of the effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist in reducing suicide on inpatient mental health units. Archives of General Psychiatry, 69(6), 588-92.

    Siste faglige endring: 15. april 2024 Se tidligere versjoner

    Helsedirektoratet (2024). Virksomhetsledelsen ved institusjoner som har døgnenheter i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) bør sørge for en årlig systematisk gjennomgang av lokalene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. april 2024, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/virksomhetens-ansvar-og-oppgaver-innen-forebygging-av-selvmord/virksomhetsledelsen-ved-institusjoner-som-har-dognenheter-i-psykisk-helsevern-eller-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb-bor-sorge-for-en-arlig-systematisk-gjennomgang-av-lokalene

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    • Om oss
    • Jobbe hos oss
    • Kontakt oss

      Postadresse:
      Helsedirektoratet
      Postboks 220, Skøyen
      0213 Oslo

    Aktuelt

    • Nyheter
    • Arrangementer
    • Høringer
    • Presse

    Om nettstedet

    • Personvernerklæring
    • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    • Nyhetsvarsel og abonnement
    • Åpne data (API)
    Følg oss: