Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Både nikotinlegemidler, bupropion og vareniklin er egnede medikamenter til røykeavvenning.
En kunnskapsoppsummering fra 2013 viste at nikotinlegemidler og bupropion hjelper om lag 80 prosent flere til å bli røykfrie enn ved placebo. Vareniklin mer enn doblet sjansen for å bli røykfri sammenliknet med placebo. Videre hjalp vareniklin ca. 50 prosent flere til å slutte enn ved bruk av nikotinplaster og andre typer nikotinlegemidler, og 70 prosent flere enn ved bruk av nikotintyggegummi. Konklusjonen var at både nikotinlegemidler, bupropion og vareniklin øker sannsynligheten for røykeslutt. Samtlige var assosiert med lav risiko for utilsiktede hendelser (33).
Veiledning og legemidler er begge viktige deler av intervensjonen røykeavvenning. For best effekt er det viktig at legemidlene blir brukt riktig. Pasientene behøver råd og informasjon om riktig legemiddelbruk.
Nikotinlegemidler selges uten resept og er tilgjengelige både på apotek og i dagligvarehandelen i Norge. Apotekene kan selge reseptfrie nikotinlegemidler til personer under 18 år. Ved kjøp av legemidlene utenom apotek er det en aldersgrense på 18 år. Bupropion og vareniklin er reseptpliktige. Alle tre gruppene legemidler har dokumentert effekt. Valg av legemiddel bør skje i samråd med pasienten. Det er ikke refusjonsordninger for noen av disse legemidlene.
Bupropion og vareniklin er trolig ikke forbundet med risiko for avhengighet. Studier viser at 6-9 % av brukere av nikotintyggegummi fortsatt er brukere etter 0,5-1 år. Dette er ikke sett på som uheldig siden det å slutte med nikotintyggegummi kan føre til tilbakefall til røyking. Det er ikke vist at bruk av nikotintyggegummi over lengre tid har uheldige konsekvenser (114; 115).
Abstinensplager og bivirkninger
Røykeavvenning kan gi abstinensplager som delvis overlapper med rapporterte bivirkninger fra de reseptpliktige legemidlene til røykeavvenning. For detaljer om bivirkninger, forsiktighetsregler og kontraindikasjoner henvises til preparatomtaler som kan finnes på dmp.no eller til tekst i Felleskatalogen. Det er plikt å melde inn alvorlige bivirkninger på alle legemidler og det oppfordres til å melde inn uventede bivirkninger. Se bivirkningsmelding for helsepersonell med meldeskjema (dmp.no).
Helsegevinsten ved røykeslutt er stor. Risikoen for avhengighet av nikotinlegemidler er generelt lav, og må sammenliknes med risikoen ved fortsatt røyking. Det vurderes slik at de som røyker daglig er nikotinavhengige, og mange vil derfor ha nytte av legemidlene. På den annen side er motivasjon viktig for å slutte å røyke, det er derfor nødvendig å jobbe med motivasjon og støtte gjennom prosessen.
I Norge er det registrert tre medikamentelle alternativer til hjelp ved røykeavvenning: nikotinlegemidler, bupropion og vareniklin. Legemidlene demper abstinensplagene, slik at den som skal slutte kan konsentrere seg om å bryte det innlærte røykemønsteret. Nikotinlegemidler tilfører nikotin, mens vareniklin blokkerer nikotinreseptorene i hjernen. Bupropion er et antidepressivum som virker ved å blokkere dopaminreopptaket, dette gir også en reduksjon av abstinenssymptomer. Både nikotinlegemidler, bupropion og vareniklin er egnede medikamenter til røykeavvenning.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjorde i 2010 en litteraturgjennomgang samt en nytte-/kostanalyse av legemidler til røykeavvenning under norske forhold (29;30).
Den gjennomgåtte litteraturen tilsier at legemidler til røykeavvenning er effektive. Den absolutte slutteraten varierer mellom studier, derfor angis resultatene som relative størrelser.
Placebo relativ risiko (95 % KI)
Number needed to treat (8)
Kvaliteten på forskningsbasert kunnskap (GRADE)
Nikotinlegemidler
1,58 (1,50-1,66)
23
ÅÅÅ
Moderat
Bupropion
1,69 (1,53-1,85)
18
ÅÅÅ
Moderat
Vareniklin
2,33 (1,95-2,80)
10
ÅÅÅÅ
Høy
(Legemidler til røykeslutt. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 08 - 2010.) Kvaliteten på forskningsbasert kunnskap: moderat. Styrken på anbefalingen: sterk.
Kunnskapssenteret oppsummerer med at både nikotinlegemidler, bupropion og vareniklin ansees som kostnadseffektive sammenliknet med ingen behandling (30).
Den forskningsbaserte kunnskapen viser tydelig at vareniklin har best effekt, mens det er usikkert om hva som har best effekt av nikotinlegemidler og bupropion. Samtidig er det flest potensielle alvorlige bivirkninger knyttet til vareniklin og bupropion. Flere retningslinjer (10;11;31) understreker at pasientens ønsker og erfaringer skal vektlegges når man velger legemiddel til røykeavvenning. Dersom pasienten har mislykkes tidligere med ett legemiddel kan han/hun være motivert til å prøve et annet ved et senere slutteforsøk. Ved samtidig oppfølging og støtte på legekontoret vurderes risikoen for bivirkninger ved medikamentell støtte som liten i forhold til farene ved fortsatt røyking.
Cochrane collaboration kom i 2012 med en kunnskapsoppsummering om kombinert behandling med legemidler og samtaleintervensjoner for røykeavvenning (32). 42 studier og mer enn 20 000 deltakere ble inkludert. De fleste studiene brukte nikotinlegemidler. Samtaleterapi gikk i hovedsak over fire til åtte møter, vanligvis mer enn 30 min, men mindre enn 300 minutter. Basert på studiene konkluderes det med at legemidler i kombinasjon med samtalestøtte gir best effekt.