Gå til hovedinnhold
ForsidenPalliasjon til barn og ungeSymptomlindring av barn med en livsbegrensende tilstand

Symptomlindring bør ha et helhetlig fokus

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Symptomlindring er tverrfaglig og helhetlig, med kombinasjon av medikamentell og ikke-medikamentell behandling og tilnærming. Dette er i tråd med en biopsykososial tenkning og en forståelsesmodell for fysiske og psykiske symptomer, som tar hensyn til helhet ved å vektlegge både biologiske, psykologiske og sosiale forhold.

Det palliative teamet observerer, vurderer, behandler og lindrer barnets symptomer. Fysiske, psykiske og åndelige aspekter må ses samlet og gis helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Symptomlindring er ofte legemiddelbasert, men alltid samtidig med helhetlige tiltak for lindring. Det tverrfaglige teamet må derfor samhandle tett for å optimalisere lindring, pleie og behandling.

Følg og analyser barnets symptombyrde, både fysisk og psykososialt gjennom hele sykdomsforløpet. Dersom lindring ikke kan gis årsaksrettet, behandles det symptomatisk. Unngå om mulig polyfarmasi.

Symptomlindring hos barn kan være komplekst og omfatter barnet som helhet og hele familien som helhet. Dette understreker behovet for langsiktig planlegging og tverrfaglig tilnærming.

Helhetlig og tverrfaglig symptomlindring

  • For å kunne gi barnet og familien den beste symptomlindringen, kreves et samarbeid mellom utøvere med ulik tilnærming.
  • Barnepsykiater og barnepsykolog er naturlige samarbeidspartnere og kan også bidra med metoder for avspenning og avledning [65][66][67].
    De regionale barneavdelingene har i dag etablert, noen også integrert, samarbeid med et tverrfaglig sammensatt barne- og ungdomspsykiatrisk konsultasjons-liaison (BUP-CL team/seksjon), som kan bistå i direkte pasient- og familiearbeid eller indirekte i form av veiledning/støtte til helsepersonell i deres pasientbehandling.
    • Både barnepsykiater og barnepsykolog har kompetanse på en rekke ikke-medikamentelle symptomlindrende teknikker; blant annet i forhold til smerte og kvalme.
    • De bistår med ivaretakelse og trygging av foreldre og ved å gi annen helsehjelp ved behov.
    • Intervensjoner kan være avledning, narrativer, PC-spill og musikk, avspenning, pusteteknikker, eksternaliserings-teknikker og hypnoterapi. Slike metoder bør være godt innarbeidet i regionale barneavdelingers BUP-CL team/seksjoner og bør inngå i et normaltilbud.
    • De bistår med råd til medikamentelle tiltak [62][64].
  • Åndelig veileder kan bidra til å lette byrder ved bekymring og angst.
  • Musikkterapeut kan gi viktige bidrag til avledning og avspenning. En systematisk oversikt fra Cochrane viste at musikkterapi i terminalfasen har positiv effekt på barnets livskvalitet [63].
  • Klovner er tilgjengelige ved noen sykehus og kan gi godt bidrag til avspenning, avledning og glede, se sykehusklovnene (sykehusklovnen.no).
  • Sykehuspedagog og barnehagelærer kan gi viktige bidrag til hva som er god avledning og gir trivsel for barnet.
  • Fysioterapeut bær være en fast samarbeidspartner i det barnepalliative teamet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog bør være samarbeidspartner når ernæringsproblematikk er aktuelt.
  • Andre spesialister, som anestesilege, smerteteam og andre bør forespørres ved behov.


Legemiddelbasert symptomlindring

  • Legemidlene virker i regelen via reseptorsystemer. Både smerter og andre plager kan oppstå som følge av ulike patofysiologiske mekanismer.
  • For å lykkes med lindrende behandling, er det viktig å lete etter årsak og om mulig gi årsaksrettet behandling. Det krever analyse av plagen. Tross forsøk på å lindre en plage, kan resultatet bli mislykket fordi man ikke forstod årsaken. Og selv om man finner årsaken, er det ikke alltid mulig å påvirke den. Da er målet å redusere plagen med symptomatisk behandling [1].
  • Dosering og virkning av et legemiddel vil avhenge av barnets farmakokinetikk og dynamikk, legemiddelinteraksjoner, genetiske profil, tendens til bivirkninger, plagens intensitet etc. [1].
  • Ikke alle legemidler innen lindrende behandling av barn har god evidens, selv om metoder anbefales. De fleste studier gjøres på voksne, og legemidler som anbefales til voksne, kan være ikke anbefalt eller frarådet til barn. I mangel av andre muligheter må man likevel ofte ta disse til hjelp, også til behandling av små barn og nyfødte [81].
  • Har barnet mange plager, kan det være behov for å gi flere legemidler samtidig. Polyfarmasi øker sjansen for interaksjoner og bivirkninger.


International Children Palliative Care network har utarbeidet et e-læringsprogram for barnepalliasjon (http://www.elearnicpcn.org/).

Barnepalliasjon er en tverrfaglig tilnærming til barnets helhetlige behov. Det er sentralt at det tverrfaglige behandlings- og omsorgsteamet tenker både på medikamentell og ikke-medikamentell symptomlindring. Begge aspekter er viktige og ofte innbyrdes avhengig av hverandre for å oppnå god lindring. Dette er i tråd med en biopsykososial tenkning og en forståelsesmodell for fysiske og psykiske symptomer, som tar hensyn til helhet ved å vektlegge både biologiske, psykologiske og sosiale forhold.

1. Goldman A, Hain R and Liben S. Oxford textbook of Palliative Care for Children (second edition). 2012.

SS Jassal. The association of pediatric palliative medicine master formulary, 3rd edition. 2015. https://www.rainbows.co.uk/wp-content/uploads/2014/11/APPM-Master-Formulary-2015-protected.pdf.

63. J Bradt, C Dileo. Music therapy for end-of-life-care. Cochrane database Syst Rev. 2010. 20. 1.

64. SS Jassal. Basic Symptom Control in Paediatric Palliative Care. Basic Symptom Control in Paediatric Palliative Care. 2011. 8th ed. http://www.togetherforshortlives.org.uk/assets/0000/1052/Basic_Symptom_Contro_in_Paediatric_Palliative_Care_2011.pdf.

65. T Reinfjell, A Vikan, TH Diseth. Barns forståelse og tilpasning til alvorlig sykdom og død. Nord.Tidskr.Palliativ Medisin. 2014. 4. 11-16.

66. T Reinfjell, TH Diseth, A Vikan. Kreftsyke barn trenger støtte og håp. Tidskr. Norsk Psykologforening. 2008. 45. 7. 869-877.

67. T Reinfjell, TH Diseth, A Vikan. Barn og kreft: Barns tilpasning til og forståelse av alvorlig sykdom. Tidskr. Norsk Psykologforening. 2007. 44. 6. 724-734.

81. National Paediatric Palliative Care Clinical Network supported by Ministry of Health. Paediatric Palliative Care in New Zealand - Clinical Guidelines for End-of-Life Care. https://www.starship.org.nz/for-health-professionals/national-paediatric-palliative-care-clinical-guidelines/#A.


Siste faglige endring: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2016). Symptomlindring bør ha et helhetlig fokus [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2017, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/symptomlindring-av-barn-med-en-livsbegrensende-tilstand/symptomlindring-bor-ha-et-helhetlig-fokus

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: