Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn.
All behandling av barn skal fylle kravet om å være til barnets beste
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Målet for god barnepalliasjon er å maksimere barnets potensial og samtidig erkjenne og forholde seg til begrensningene sykdommen setter. Problemstillinger som kan dukke opp, bør, så langt det er forsvarlig og mulig, tas opp i forkant for å unngå at barnet blir skadelidende (føre var-prinsipp). Barnets beste må være det sentrale i en åpen dialog om alternativene med hensyn til helbredende eller lindrende behandling. Dette er et grunnleggende hensyn uavhengig av barnets alder.
Barnets livskvalitet bør være fokus for all behandling, tilrettelegging og oppfølging.
For at prinsippet om barnets beste skal ivaretas, må helsepersonell foreta en individuell vurdering av barnet. Vurderingen må skje i samråd med foreldrene, og inkludere barnet i den grad det ønsker det og er modent nok til å delta. Dette gjelder ekstremt premature og syke nyfødte, barn utsatt for ulykke eller under intensivbehandling, barneonkologi, barnenevrologi, barn med syndromer eller sjeldne tilstander og barn med andre sykdommer [5].
I livets sluttfase må barnets beste være det avgjørende i vurderingen av:
- fortsatt forsøk på livreddende behandling eller fokus på lindring
- fortsatt livsforlengende behandling
- å unngå tiltak som utsetter barnet for unødig smerte og lidelse
- å unngå tiltak som forlenger dødsprosessen
Situasjoner der det er aktuelt å stanse behandling:
- varig opphør av mentale funksjoner
- sykdomstilstanden forverres, og enhver behandling vil bare forlenge dødsprosessen
- den uakseptable tilstanden; Graden av fysisk og mental skade er så stor at dens byrde overskygger gleden ved livet.
- når barnet ber om det - er et moment i vurderingen om behandling skal stanses
Barnet kan komme til å foretrekke døden framfor livet når:
- barnet ikke er i stand til å delta i aktiviteter som er unike for mennesker, permanent eller i en redusert grad.
- barnet selv bestemmer seg for at livet ikke er verdt å leve lenger på grunn av den fysiske og følelsesmessige påvirkningen en terminal sykdom kan gi [1][6].
Grunnloven § 104 (lovdata.no) og FNs barnekonvensjon (fn.no) artikkel 3 sier: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn.
1. Goldman A, Hain R and Liben S. Oxford textbook of Palliative Care for Children (second edition). 2012.
5. BarnsBeste. Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. https://sshf.no/helsefaglig/kompetansetjenester/barnsbeste.
6. TL Beauchamp. Methods and Principles in bio-medical ethics. Eds:VI. Oxford University Press. 2009.
Siste faglige endring: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). All behandling av barn skal fylle kravet om å være til barnets beste [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2017, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/grunnleggende-barnepalliasjon-etikk-og-jus/all-behandling-av-barn-skal-fylle-kravet-om-a-vaere-til-barnets-beste
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no