Høringsfrist 31. mai 2024. Mer informasjon på høringssiden.
Rådgivning og veiledning bør skje ved at:
Teamenes arbeid er integrert i barne- og ungdomsavdelingens oppfølging av barn/unge med livstruende/livsbegrensende tilstander, ofte også i nært samarbeid med habiliteringstjenesten for barn og unge.
Sentrale oppgaver for teamene er å bistå barnets/den unges behandlerteam i spesialisthelsetjenesten med råd, veiledning, kartlegging, praktisk bistand og klinisk involvering. Dette vil også kunne innebære behov for ambulante tjenester da mange barn vil være mindre i stand til å bringes til sykehus.
Teamene gir også råd og veiledning til kommunal helse- og omsorgstjeneste tilpasset situasjonen i det enkelte tilfellet. Teamene bidrar også med råd i forbindelse med ivaretakelse av barnet/den unge og pårørende i vanskelige situasjoner.
Teamene består minimum av lege, sykepleier og minst en annen yrkesgruppe, som for eksempel barnepsykolog/barnepsykiater. Andre yrkesgrupper som også kan være aktuelle er musikkterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykehusprestetjenesten, sosionom og vernepleier. Den endelige sammensetning, grad av tilgjengelighet og oppgavefordelingen til de barnepalliative teamene vurderes lokalt.
Ledelsen legger til rette for egnede rammer og et godt innhold i teamene, se veilederen Oppfølging av personer med store og sammensatte behov og veilederen Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren.
Teamene ber om bistand til kompetanseheving og får veiledning fra det regionale barnepalliative teamet i sin helseregion ved behov.
I fasen der barnet/den unge åpenbart går mot livets sluttfase, er det viktig med høy kompetanse innen barnepalliasjon og der er kompetansen i det regionale temaet sentral. I tillegg har lindrende team i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant enhet en viktig rolle. I livets sluttfase er avansert hjemmesykehus (AHS) en mulighet enkelte steder, se Evaluering og vurdering av avansert hjemmesykehus for barn.
Det er behov for livslang og stabil oppfølging av barnet/den unge og pårørende. Her vil egne barnepalliative team ha de beste forutsetninger med sin spesialiserte kompetanse.
De vil også bidra med god kunnskap om og erfaring med å bistå barn/unge med livstruende/livsbegrensende tilstander og deres pårørende gjennom krevende og sammensatt livsløp, der også evne til helhetlig tenkning er sentralt (Ribbers et al., 2020).
Slike team er også sentrale for rådgivning ved livets sluttfase, og rådgivning for oppfølging av pårørende etter barn/unges dødsfall (Barret et al., 2023).
Barrett, L., Fraser, L., Noyes, J., Taylor, J., & Hackett, J. (2023). Understanding parent experiences of end-of-life care for children: A systematic review and qualitative evidence synthesis. Palliative Medicine, 37(2), 178-202.
Ribbers, S., Wager, J., Hartenstein-Pinter, A., Zernikow, B., & Reuther, M. (2020). Core outcome domains of pediatric palliative care for children with severe neurological impairment and their families: A qualitative interview study. Palliative Medicine, 34(3), 309-318.
Siste faglige endring: 23. februar 2024 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2024). Tverrfaglige barnepalliative team ved helseforetakene bør styrke sitt arbeid med rådgivning og veiledning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 23. februar 2024, lest 01. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge-horingsutkast/anbefalinger/tverrfaglige-barnepalliative-team-ved-helseforetakene-bor-styrke-sitt-arbeid-med-radgivning-og-veiledning