6.4. Vurdering av pasienten

Anamnese

Anamnesen bør inneholde:

  • symptomer (inkludert vekttap) og debut
  • eksponering for kreftfremkallende stoffer
    • Røykeanamnesen med opplysning om pasienten røyker eller har røykt, mengde og varighet (pakkeår). Det er for øvrig vist at røykeslutt omkring diagnosetidspunkt øker overlevelsen for lungekreftpasienter (Caini et al., 2022).
    • Arbeidsanamnese. Ved relevant yrkeseksponering kartlegges arbeidet, eller ved spørsmål om dette bør pasienten henvises til arbeidsmedisinsk vurdering. Ved mistanke om arbeidsrelatert årsak skal også legen melde saken på Arbeidstilsynets skjema 154B, og med pasientens samtykke sender man også kopi til Nav. Videre arbeidsmedisinsk utredning kan gjøres på to måter. Enten kan pasient selv søke NAV om slik vurdering gjennom søknad om yrkessykdom. Alternativt kan pasient henvises til arbeidsmedisinsk avdeling for slik vurdering og så eventuelt i ettertid søke NAV om vurdering av kriterier for yrkessykdom. Det anbefales at ved alvorlig diagnose og prognose bør pasient både søke NAV og henvises avdeling samtidig for raskest mulig saksgang.
  • komorbiditet
  • medikamenter
  • sosiale forhold og pasientens egne tanker/ønsker rundt aktuell sykdom og evt. behandling bør også kartlegges.

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse styres av symptomer og (mistanke om) komorbiditet, men må minimum inkludere lunge, toraks, hjerte, abdomen, hals og hud for å avdekke eventuelle metastaser.

Lungefunksjons- og anstrengelsestester, eventuell preoperativ vurdering

Spirometri og gassdiffusjon

Post bronkodilator spirometri og måling av gassdiffusjon (DLCO) gjøres på alle pasienter henvist til utredning av mulig lungekreft før vevsdiagnostikk (Brunelli et al., 2025).

Lungefunksjonsundersøkelser gjøres for å

  • kartlegge risiko ved prøvetaking (spesielt CT-veiledet biopsi).
  • vurdere operabilitet (tåler pasienten selve operasjonen, for eksempel enlungeventilasjon).
  • estimering av postoperativ lungefunksjon (ppoFEV1 og ppoDLCO (se vedlegg 1), samt risiko for postoperative komplikasjoner og død.
  • estimere risiko for bivirkninger ved eventuell strålebehandling
  • fastslå et utgangspunkt for lungefunksjon for vurdering av eventuell pneumonitt i behandlingsforløpet.

Det er imidlertid ikke satt en absolutt nedre grense for lungefunksjon før pasienten kan gjennomgå behandling. Her vil annen komorbiditet (spesielt annen lungesykdom og hjertesykdom), samt pasientens motivasjon spille inn. Det er viktig å informere pasienten grundig slik at det kan gjøres et realistisk samvalg av behandlingsmetode. Det er vist sammenheng mellom lavere lungefunksjon og økt forekomst postoperative komplikasjoner og dødelighet.

Tabell 1: ERS/ESTS inndeling i risikogrupper basert på FEV1 og DLCO. For beregning av postoperativ lungefunksjon, se vedlegg V1.

Operasjonsrisiko

FEV1 og DLCO

ppoFEV1 og ppoDLCO

Preoperativ utredning

Normal

>= 80 %

>= 60 %

Ingen restriksjoner

Lett økt

60–79 %

 

 

Moderat økt

40–59 %

40-59 %

Anstrengelsestest

Høy risiko

<40 %

<40 %

CPET

Anstrengelsestester og eventuell preoperativ vurdering

ERS anbefaler at alle pasienter som skal opereres for lungekreft testes med en lavteknologisk anstrengelsestest som trappetest (SCT scale climbing test), shuttle walk test (SWT), seksminutters gangtest eller shuttle walk test (6MWD) eller BODE score (mdcalc.com) (som bygger på 6MWD, FEV1, BMI og dyspnoe). Det er ingen klare grenser for hvor godt en skal gjøre det på disse testene, men med enten

  • trappetest med mer enn 10 høydemetre
  • gangdistanse på over 400 meter (6MWD/SWT) og < 5% destaturering i SpO2 ansees pasienten operabel. Om resultatet ved trappetest er lavere enn 10 høydemetre, eller SWT/6MWD < 400 meter anbefales CPET. Se flytskjema under for vurdering av denne. Det er viktig å informere pasienten grundig om risiko ved valg av behandlingsmetode.

Algoritme for vurdering av fysisk form før kirurgi ved ikke småcellet lungekreft

Figur 7: Algoritme for vurdering av fysisk form før kirurgi ved ikke småcellet lungekreft
Figur 7: Algoritme for vurdering av fysisk form før kirurgi ved ikke småcellet lungekreft. Gjengitt fra Brunelli et al. (2025). Copyright European Respiratory Society 2025 (ersnet.org). Free.

Algorithm for evaluating cardiorespiratory fitness for surgical treatment of non-small cell lung cancer. Algorithm was developed considering the recommendations and remarks arising from the evidence review performed for the PICO () and narrative questions (+), along with an educated judgement derived from clinical practice (#). DLCO: diffusing capacity of the lung for carbon monoxide; ppoDLCO: predicted post-operative DLCO; ppoFEV1: predicted post-operative forced expiratory volume in 1 s; 6MWD: 6-min walk distance; CPET: cardiopulmonary exercise test; V̇O2peak: peak oxygen uptake; V̇E: minute ventilation; V̇CO2: carbon dioxide production (Brunelli et al., 2025).

Funksjonsstatus og eventuell onkogeriatrisk vurdering

I Norge brukes ECOG (Eastern Cooperative Oncology Group) – klassifikasjonen til kartlegging av funksjonsstatus hos kreftpasienter. De fleste kliniske studiene på lungekreftbehandling inkluderer pasienter i ECOG 0-1, noen tar med pasienter i ECOG 2.

Tabell 2: ECOG-klassifisering

Grad

ECOG – Performance status

0

I stand til å utføre enhver normal aktivitet uten begrensning

1

Ikke i stand til fysisk krevende aktivitet, men oppegående og i stand til å utføre lett arbeid

2

Oppegående og i stand til all egenpleie, men ikke i stand til noe arbeid; oppe og i bevegelse mer enn 50 % av våken tid

3

Bare i stand til begrenset egenpleie; bundet til seng eller sto mer enn 50 % av våken tid

4

Helt hjelpetrengende; klarer ikke noen egenpleie; helt bundet til seng eller stol

5

Død

Oversatt fra Oken MM, Creech RH, Tormey DC, Horton J, Davis TE, McFadden ET, Carbone PP. Toxicity and response criteria of the Eastern Cooperative Oncology Group. Am J Clin Oncol. 1982 Dec;5(6):649-655. PMID: 7165009.

Credit: The ECOG Performance Status Scale was developed by the Eastern Cooperative Oncology Group (ECOG), now the ECOG-ACRIN Cancer Research Group, and published in 1982. To learn more, visit ecog-acrin.org/scale.

I følge ERS sine retningslinjer for vurdering av pasienter som skal gjennom kurativ lungekreftbehandling, er ikke alder forbundet med dårligere resultat verken ved kirurgi, kjemoterapi eller strålebehandling, så lenge pasientene er godt selektert. Kjemoradioterapi er imidlertid tolerert dårligere av eldre enn av yngre pasienter (Driessen et al., 2018; Stinchcombe et al., 2017).

Onkogeriatrisk vurdering er en grundigere kartlegging av pasientens skrøpelighet enn det man fanger opp ved ECOG, og anbefales av ASCO og ESMO retningslinjer (Dale et al., 2023; Loh et al., 2024).

Fra 2015 er det også nasjonale anbefalinger for skrøpelighetsvurdering av eldre pasienter med kreft Nasjonal veileder for geriatrisk onkologi (metodebok.no).

Grad av skrøpelighet kan vurderes hos pasienter over 70 år ved hjelp av klinisk skrøpelighetsskala (norsk versjon av den kanadiske Clinical frailty scale CFS). Kliniker vurderer normalstatus, for eksempel hvordan pasienten fungerte 14 dager før den aktuelle hendelsen, eller før symptomene på aktuell sykdom begynte. Klinisk skrøpelighetsskala kan gi en indikasjon på hvem som kan gjennomgå standard utredning og behandling, hvem som har økt risiko for komplikasjoner og bør gjennomgå geriatrisk vurdering og oppfølging og hvem som lever med så alvorlig skrøpelighet at utredningen bør tilpasses og behandlingen kun være symptomlindrende. En slik kartlegging kan også avsløre hvem som bør motta prehabiliering for å kunne tåle kreftbehandlingen bedre.

Uten spesialist i geriatri eller ergoterapeut tilgjengelig, kan tester som for eksempel Mini-COG (helsebiblioteket.no) (kognitiv funksjon) og SPPB (legeforeningen.no) (fysisk robusthet) utføres av annet helsepersonell som har fått opplæring i dette.

Tabell 3: Grad av skrøpelighet og tiltak
CFS skåreGrad av skrøpelighetAnbefalt tiltak
CFS 1–3Ingen skrøpelighetStandard kreftbehandling
CFS 4Svært mild skrøpelighetTilpasning av behandling ved høy risiko for komplikasjoner
Geriatrisk vurdering og oppfølging
CFS 5–6Mild til moderat skrøpelighetTilpasning av behandling
Geriatrisk vurdering og oppfølging
CFS 7–9Alvorlig skrøpelighetTilpasning av utredning
Symptomlindrende behandling

Tabellen er gjengitt fra Rostoft (2025).

Komorbiditet

Komorbiditet som kan påvirke behandling av lungekreft utredes parallelt med kreftsykdommen. Dette gjelder spesielt sykdommer i lunge, nyrer og annen kreftsykdom. Pasienter med interstitiell lungesykdom har økt risiko for eksaserbasjon og økt mortalitet i forbindelse med strålebehandling og kirurgi. Blant pasienter med kreft har lungekreftpasientene høyest forekomst av hjerte- karsykdommer fra før, og de har høyest risiko for å utvikle det etter oppstart av behandling (El-Rayes et al., 2025). Anamnese mtp kardielle risikofaktorer og tidligere hjertesykdom og klinisk undersøkelse mtp tegn til hjertesykdom gjøres hos alle (Smilowitz et al., 2020). Dersom pasienten har symptomer og tegn på hjertesykdom (iskemisk hjertesykdom, aktuell alvorlig rytmeforstyrrelse eller alvorlig klaffesykdom) og/eller tidligere kjent hjertesykdom, bør kardiolog avklare om hjertesykdommen har konsekvenser for planlagt lungekreftbehandling, både ved kirurgi, strålebehandling, eller når kardiotoksiske medikamenter skal brukes (Lyon et al., 2022; Smilowitz et al., 2020). Spesielt pasienter med koronarstent eller alder over 75 år er utsatt for hjertekomplikasjoner i forbindelse med kirurgi.

Blodprøver

Som et minimum anbefales Hb, LPK, TPK, APTT, INR, ALAT, kreatinin og elektrolytter. Kreftmarkører er ikke standard, men proGRP og NSE kan hjelpe til i vurderingen om det foreligger SCLC om det er behov for rask avklaring der disse blodprøvene er tilgjengelig med kort svartid. Serum CEA (carcinoembryonic antigen) har potensiale ved oppfølging av behandlingseffekt ved EGFR positive lungekreftpasienter behandlet med tyrosinkinasehemmere (Kuo et al., 2025), men prøven relativt sensitivitet og er ikke anbefalt rutinemessig verken ved diagnostikk eller oppfølging av pasienter ved NSCLC (Milner-Watts et al., 2026).

Siste faglige endring: 04. november 2026

Til toppen