Anbefalingene i Handlingsprogrammet baserer seg både på Fleischner society guidelines (MacMahon et al., 2017) og på BTS guidelines for pulmonary nodules (Callister et al., 2015). Retningslinjene fra Fleischner society baserer seg på todimensjonale mål og er hyppig brukt i Norge. De er relativt fleksible mtp oppfølgingsintervaller. BTS bruker volumdoblingstid som sentral målemetode og har risikostratifiseringer basert på kliniske og radiologiske data. Et nordisk initiativ har laget et forslag som baserer seg på begge retningslinjene, the Pan-Nordic guideline for the management of pulmonary nodules. Disse er ikke publisert enda, men når de kommer, vil NLCG oppdatere Handlingsprogrammet.
Definisjon
Pulmonale noduli er tilfeldige funn av små fortetninger på røntgen toraks eller CT toraks. De minste på < 1 cm ses oftest kun på CT. En nodulus er en rund eller irregulær røntgentett flekk med en skarp eller uskarp avgrensning mot omkringliggende lungevev og måler ≤30mm i største diameter (MacMahon et al., 2017). De kalles mikronoduli hvis de er ≤ 6 mm (Bankier et al., 2024). Ved mistanke om en nodulær lesjon på røntgen toraks bør dette snarest bekreftes eller avkreftes med CT. Tradisjonell røntgen toraks er ikke egnet verken i diagnostikk eller oppfølging av noduli.
Inndeling
Noduli deles inn i solide og subsolide etter utseende på CT toraks (se Figur 10). En solid nodulus er røntgentett og omgitt av lungevev, den ses både i lunge- og mediastinumvindu. En subsolid nodulus framstår som et område med mattglass med eller uten områder med solide komponenter. Begrepet mattglass innebærer økt tetthet i lungeparenkymet som ikke visker ut konturene av bronkier eller blodkar (ses derfor kun i lungevindu og ikke i medialstinalt vindu) (Hansell et al., 2008). En nodulus kan opptre alene eller flere samtidig i en eller flere lapper, i en eller begge lunger. De er vanlige hos røykere, 39 % av deltakerne i en amerikansk screeningstudie hadde noduli > 4 mm (Aberle et al., 2011), men de ses også hos aldri-røykere.
Risiko
De aller fleste noduli er benigne, men de kan være begynnelsen på lungekreft eller representere metastaser. I den amerikanske screeningstudien var > 95 % av alle solide noduli > 4 mm benigne (Aberle et al., 2011). Det er derfor laget egne retningslinjer for oppfølging av slike tilfeldig oppdagete noduli. I Norge er det vanligst å bruke reglene til Fleischner Society som anbefales her (MacMahon et al., 2017). British Thoracic Society (BTS) har også laget en algoritme for oppfølging (Callister et al., 2015). BTS bruker volumberegninger, noe som tillater å avslutte kontrollene allerede etter 1 år (ved volumetrisk stabilitet) istedenfor 2 år (ved diameter-stabilitet som foreslått av Fleischner).
Pasientens risikofaktorer kombinert med lungefortetningens utseende og vekstmønster danner grunnlaget for risikovurdering og videre håndtering. Reglene gjelder ved tilfeldig oppdagete noduli og ikke hos pasienter med aktiv kreftsykdom, personer < 35 år, immunsupprimerte eller pasienter med aktiv infeksjon. For pasienter som deltar i screeningprogrammer gjelder egne algoritmer.
Vurderingsfaktorer i bedømmelsen av noduli
(se også Tabell 5):
- CT-tekniske forhold ved oppfølgning: Lavdoseteknikk med tynne snitt (≈ 1 mm) i aksialplan med både kantforsterkning og bløtdelsalgoritme. Øvrige plan rekonstrueres forslagsvis som vanlig med 2-3 mm snitt i bløtdelsalgoritme. Mål angis i lengde og bredde (hvis > 10 mm) (Bankier et al., 2017).
- Pasientens risikofaktorer: Alder, tobakkseksponering, familiehistorikk mtp lungekreft, tidligere kreftsykdom (både lungekreft og annen kreft), emfysem eller lungefibrose, eksponering mot asbest eller radioaktive stoffer og symptomer på lungesykdom. Hos pasienter som på grunn av helsetilstanden eller annen alvorlig sykdom med dårlig prognose bør det alltid vurderes om det er riktig å anbefale kontroller. Spesielt gjelder dette om pasienten anses uegnet for utredning og påfølgende tumorrettet behandling. Endring i generell helsetilstand og funksjonsnivå kan på samme måte medføre at man velger å avslutte et påbegynt kontrollopplegg.
- Nodulus’ utseende: Bedømmelse av tetthet er viktig for videre oppfølging. Delvis solide noduli har høyere risiko for malignitet, mens sannsynlighet for malignitet i solide noduli øker ved økende størrelse og ved maligne karakterisktika som spikulering.
- Nodulus’ størrelse: I Fleischner society’s kriterier er det angitt hvordan solide og subsolide noduli måles (Bankier et al., 2017). I lungevindu måles lengste diameter inkludert mattglass og uansett plan samt diameter vinkelrett på denne i samme plan. Disse adderes og divideres på to. Resultatet er det som ligger til grunn for videre oppfølging (MacMahon et al., 2017). Vær oppmerksom på at dette skiller seg fra bestemmelse av T i TNM klassifiseringen hvor lengste diameter av den solide komponenten, uavhengig av plan, alene bestemmer T-verdien (unntak fra dette er rene mattglasslesjoner som klassifiseres som cT1a også ved diameter > 30 mm.
- Nodulus’ volumdoblingstid (VDT): I retningslinjer til BTS angis det at VDT < 400 dager er forbundet med malignitet, men både bronkiale karsinoider og adenokarsinomer kan ha lenger VDT enn dette. I en italiensk screeningstudie fant man at 74 % av krefttilfeller diagnostisert etter oppfølgende CT-undersøkelse hadde en volumdoblingstid under 400 dager, 15 % hadde 400-599 dager og hos 11 % var VDT over 600 dager. Samtidig fant man en undergruppe av krefttilfellene på 16 % som hadde en median volumdoblingstid på kun 52 dager (Veronesi et al., 2012). En rask volumdoblingstid under 20 dager bør oftest gi mistanke om en inflammatorisk tilstand, eksempelvis infeksjon. Oftest angis kun mål i 2 dimensjoner i CT-beskrivelser. Det finnes imidlertid nettbaserte kalkulatorer der størrelse av lesjonen målt i diameter og datoene for undersøkelsene plottes inn og volumdoblingstiden regnes ut: PN Risk Calculator (brit-thoracic.org.uk).
- Nodulus’ plassering: over- eller underlapp, relasjon til pleura inkludert fissurene er også faktorer som kan påvirke risiko for malignitet. Også dette er tatt med i PN Risk Calculator (brit-thoracic.org.uk).
- Antall noduli: I Nelsonstudien, som kun undersøkte storrøykere i aldersgruppen 55-70 år, var antall noduli opp til fire forbundet med økende sannsynlighet for malignitet, mens funn av flere enn fire noduli var forbundet med lavere sannsynlighet for malignitet.
- Egenskaper ved noduli som vanligvis ikke trenger oppfølging: innhold av fett, innhold av kalk med popkorn- eller laminær form, diffus eller sentralt plassert kalk, solid nodulus < 5 mm, subsolid eller ren mattglasslesjon < 6 mm hos pasienter uten risikofaktorer for lungekreft, solid nodulus som ikke har vokst etter 1 år (bedømt med volumetri).
Intrapulmonale lymfeknuter kan mistolkes som begynnende kreft. Disse knutene kjennetegnes ved at de er solide, uten kalk, har en skarp begrensning, oval eller polygonal form, befinner seg innenfor 15 mm fra pleura, er < 12 mm i diameter og ses oftest i midt- og underlappene (Schreuder et al., 2020). Å skille disse fra maligne noduli kan imidlertid være vanskelig (White et al., 2020).

Risikofaktorer hos pasienten | Risikofaktorer ved nodulus |
|---|---|
Alder | Størrelse |
Tidligere eller aktiv røyker | Plassering i overlappen |
Antall pakkeår | Spikulae |
Lungekreft i familien | Drag mot pleura |
Tidligere kreftsykdom | Vaskularitet |
Hemoptyse | Solid, subsolid |
Lungeemfysem | Vekst(hastighet) |
| Lymfadenopati |
Solide | Størrelse | Antall | Risikogruppe | Oppfølging |
|---|---|---|---|---|
| < 6 mm (< 100 mm3) | Singel | Lav risiko | Ingen rutineoppfølging |
Høy risiko | Valgfri CT etter 12 mndr | |||
Multiple | Lav risiko | Ingen rutineoppfølging | ||
Høy risiko | Valgfri CT etter 12 mndr | |||
6-8 mm (100-250 mm3) | Singel | Lav risiko | CT etter 6-12 mndr, vurder CT etter 18-24 mndr | |
Høy risiko | CT etter 6-12 mndr, så etter 18-24 mndr | |||
Multiple | Lav risiko | CT etter 3-6 mndr, vurder CT etter 18-24 mndr | ||
Høy risiko | CT etter 3-6 mndr, så etter 18-24 mndr | |||
> 8 mm (> 250 mm3) | Singel | Alle | Vurder CT etter 3 mndr, PET/CT eller biopsi | |
Multiple | Lav risiko | CT etter 3-6 mndr, vurder CT etter 18-24 mndr | ||
Høy risiko | CT etter 3-6 mndr, så etter 18-24 mndr |
Subsolide noduli | Størrelse | Oppfølging |
|---|---|---|
Mattglass | < 6 mm | Ingen |
≥ 6 mm | CT etter 6-12 mndr, hvis til stede, CT etter 3 og 5 år | |
Delvis solid | < 6 mm | Ingen |
≥ 6 mm | CT etter 3-6 mndr, hvis til stede, CT årlig i 5 år | |
Multiple | < 6 mm | CT etter 3-6 mndr, hvis stabil, CT etter 2 og 4 år |
≥ 6 mm | CT etter 3-6 mndr. Håndtering etter mest suspekte nodulus |
Solide noduli > 8 mm som ikke er kjent fra tidligere og som ikke kan karakteriseres som sikkert beningne (hamartom/granulom) anbefales tatt inn i pakkeforløp lungekreft, alternativt CT-kontroll etter 3 mndr. Hva man velger vil avhenge av individuell risikostratifisering. Ved delvis solide noduli hvor den solide komponenten måler > 8 mm anbefales pakkeforløp lungekreft.