6.9. Histopatologisk diagnostikk

Anbefalinger

  • Det anbefales å bevare så mye vev som mulig for molekylær testing. For subklassifisering av ikke-småcellete karsinomer, anbefales minimalt med immunhistokjemiske markører (TTF-1 og napsin A som adenokarsinommarkører, og p40 og CK5/6 som plateepitelkarsinommarkør).
  • Hvis subtypebestemmelse ikke er mulig, kan terminologien NSCC-NOS brukes.
  • AIS (adenokarsinom in situ), MIA (minimalt invasivt adenokarsinom) og sjeldnere, ikke-småcellete karsinomer, diagnostiseres vanligvis ikke i små biopsier eller cytologiske prøver.
  • Alle ikke-småcellete karsinomer skal testes for PD-L1-uttrykk. Andel tumorceller med PD-L1-uttrykk skal angis med minimum følgende kategorier: <1 %, 1-49 %, 50-74 % og 75-100 %.
  • Alle ikke-småcellete karsinomer, samt plateepitelkarsinom påvist hos yngre pasienter eller aldri/sjeldenrøykere, bør undersøkes for mutasjoner i EGFR-, BRAF-, KRAS-, MET- og HER2-genene, for translokasjoner av ALK-, ROS1-, NTRK- og RET-genene, samt for fusjonstranskript mellom MET ekson 13 og ekson 15.
  • Nestegenerasjonssekvensering er å foretrekke for molekylære analyser.

Prøvetaking og preanalytiske faktorer

Biopsier

Mange preanalytiske faktorer, bl.a kuldeisjemitid (tiden fra biopsi er «ute» til biologisk aktivitet opphører som følge av fiksering), fikseringsvæske og fikseringstid, kan negativt påvirke kvaliteten av vevsprøver, immunhistokjemiske analyser og DNA/RNA kvalitet.

For fiksering av biopsier/resektat, gjelder følgende anbefalinger:

  • Maks 60 min kuldeisjemitid
  • Fikseringsvæske: 10% fosfatbufret formalin (4% formaldehyd) med pH7,0.  
  • Formalin:vevs-ratio på minst 10:1.
  • Fikseringstid små biopsier: Optimalt 6-12 timer. Fikseringstid > 24-36 timer frarådes.

Lang fikseringstid, samt dekalsinering av biopsier med beinvev, kan medføre dårlig DNA- og RNA-kvalitet. Det anbefales derfor at tumorbiopsier ikke tas på f. eks fredag, siden man da kan risikere for lang fikseringstid av biopsi.

Det anbefales sterkt at prøvetaker er kjent med retningslinjene for håndtering og forsendelse av prøvemateriale utarbeidet ved patologiavdelingen som mottar materialet.

Cytologisk materiale

Anbefalinger for prøvetaking av cytologisk materiale er oppsummert i Tabell 7 under. Retningslinjer for håndtering av cytologisk materiale kan variere mellom ulike sykehus, og det er viktig at prøvetaker er kjent med retningslinjene for prøvetakning utarbeidet av patologiavdelingen som skal håndtere materialet.

For øvrig anbefalers at patologiavdelingene som mottar cytologisk materiale lager celleblokk av aspirert væske fra EBUS-TBNA og andre finnålsaspirat. Formalinfiksert celleblokkmateriale er egnet for både immunhistokjemi, fluorescens in situ hybridisering og sekvensering, under forutsetning av tilstrekkelig mengde tumorceller.

Tabell 7: Anbefalinger for prøvetaking av cytologisk materiale og transthorakale nålebiopsier

Type materiale

Utstyr

Mengde / antall utstryk/håndtering

Fiksering

Oppbevaring og forsendelse

ROSE – rapid onsite evaluation

EBUS-TBNA

Nål: 19, 21 eller 22 gague

3-5 stikk

 

 

Anbefalt

Celleutstyk: objektglass eller superfrost+

2 utstryk per stikk.  Matt skrivefelt merkes med pasientens navn og f.nr, samt lokalisasjon.

ROSE tilgjengelig: Hurtigfarges  ROSE ikke tilgjengelig: Lufttørkes og sendes ufiksert til patologiavdeling

Ufikserte utstryk bør sendes patologiavdeling og håndteres så raskt som mulig for å begrense degenerasjon av celler

Aspirert væske: Sentrifugerør eller annen steril beholder med skrukork (f. eks universalcontainer), ev. egne rør etter avtale med respektiv patologiavdeling

Nål skylles med medium (sjekk med patologiavdeling som mottar prøven, kan f. eks være sterilt saltvann eller formalin); overføres til prøveglass med (restmateriale for tilleggsundersøkelser/celleblokk).

Nei (kun saltvann)

Væske sendes umiddelbart til patologiavdeling og håndteres så raskt som mulig. Bør eventuelt oppbevares i kjøleskap før forsendelse.

Trans-thorakal FNA

Nål: 25 gauge

Helst multiple stikk, dersom det ikke tas nålebiopsi

 

 

Anbefalt dersom det ikke tas nålebiopsi

Celleutstyk: objektglass eller superfrost+

2 utstryk per stikk

ROSE tilgjengelig: Hurtigfarges.  ROSE ikke tilgjengelig: Lufttørkes og sendes ufiksert til patologiavdeling

Ufikserte utstryk bør sendes patologiavdeling og håndteres så raskt som mulig for å begrense degenerasjon av celler.

Aspirert væske: Sentrifugerør eller annen steril beholder med skrukork (f. eks universalcontainer), ev. egne rør etter avtale med respektiv patologiavdeling

Nål skylles med medium (sjekk med patologiavdeling som mottar prøven, kan f.eks. være sterilt saltvann eller formalin); overføres til prøveglass med (restmateriale for tilleggsundersøkelser/celleblokk).

Nei (kun saltvann)

Væske sendes umiddelbart til patologiavdeling og håndteres så raskt som mulig. Bør eventuelt oppbevares i kjøleskap før forsendelse.

Pleura-væske

Sentrifugerør eller annen steril beholder med skrukork (f. eks universalcontainer)

Ca 20 ml

Nei, sendes ubehandlet

Raskest mulig transporttid til laboratoriet. Eventuell oppbevaring i kjøleskap inntil forsendelse. Dersom ikke egen patologiavdeling ved sykehus og lang forsendelsestid: fiksere med etanol*

–

Bronkial skyllevæske (BAL)

 

10-20 ml

Nei, sendes ubehandlet

Raskest mulig transporttid til laboratoriet. Ev. oppbevaring i kjøleskap inntil forsendelse

–

Trans-thorakal nålebiopsi

Nål: 20 gauge

Minst 3 biopsier

10% nøytral bufret formalin

Sendes patologiavdeling umiddelbart. > 6-12 t formalinfiksering reduserer DNA og RNA kvalitet, noe som kan ha konsekvens for resultat av molekylære analyser. Prøvetakning på fredag/før høytider bør unngås, siden det kan medføre fikseringstid > 12 timer

–

Informasjon til patolog

For hensiktsmessig valg av supplerende analyser, må patolog ha tilstrekkelig informasjon fra kliniker. Ufullstendig eller mangelfull informasjon kan medføre tap av materiale til unødvendige analyser, for sparsomt materiale for molekylære analyser og lengre svartider.

Biopsier og cytologisk materiale

Følgende informasjon bør foreligge fra kliniker:

  • billeddiagnostiske funn
  • røykehistorie
  • tidligere kreftsykdommer, om det er mistanke om primær lungekreft eller metastaser
  • presis lokalisasjon for biopsi og/eller cytologisk prøve,
  • prøvetakingsmetode
  • tidligere relevant behandling (behandlingsresistens mot TKI vil f. eks ha konsekvens for hvilke analyser patolog vil prioritere)

Operasjonsresektat

Følgende informasjon bør foreligge fra kirurg:

  • Type reseksjon (segmentreseksjon, kilereseksjon, lobektomi, pneumektomi)
  • Operasjonsmetode (VATS, RATS, åpen)
  • Medfølgende adherente strukturer/vev (del av annen lapp, pleura parietale, perikard, toraksvegg, andre strukturer) – suturmerking av slike strukturer anbefales
  • Antall svulster med størrelse i resektatet (basert på radiologi)
  • Dersom neoadjuvant behandling:
    • Type neoadjuvant behandling
    • Største tumormål før og etter behandling
    • Tumors lokalisasjon (sentral, perifer, relasjon til pleura/bronkus)
  • Lymfeknuter:
    • Metastasesuspekte stasjoner angis
    • Skal legges på separate glass som merkes med stasjon
    • Informasjon om det er gjort komplett eller inkomplett høsting av lymfeknuter

Klassifisering av svulster i lunge, pleura og thymus

Svulstene i lunge, pleura og thymus klassifiseres etter gjeldende WHO klassifikasjon (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2021).  Klassifisering av tumor og besvarelse av biopsier, cytologiske prøver og operasjonsresektat skal gjøres i henhold til anbefalinger og terminologi gitt ved gjeldende utgave av WHO-klassifikasjon. Det er viktig at også behandlende leger er kjent med gjeldende WHO sin klassifikasjon av lungesvulster, som nå også omfatter molekylær klassifisering av noen svulster. Ikke-småcellete karsinomer, nevreoendokrine neoplasmer og svulster oppstått i bronkialkjertler er kort oppsummert i følgende avsnitt, samt i tabell 9. Se egne avsnitt for malignt mesoteliom og thymussvulster.

Ikke-småcellete karsinomer etter gjeldende WHO klassifikasjon

Adenokarsinom

Adenokarsinomene utgjør ca 50-60 % av ikke-småcellete karsinomer. Hovedtypene er minimale invasive adenokarsinom (MIA; kan være mucinøse eller ikke-mucinøse), invasive ikke-mucinøse, invasive mucinøse, kolloide, føtale og enterisk type adenokarsinom. Invasive ikke-mucinøse adenokarsinom kan deles i subtypene lepidisk, acinært, papillært, mikropapillært og solid. Ofte foreligger det blanding av flere subtyper. Ikke-mucinøse adenokarsinom kan graderes (valgritt); se tabell 8. Gradering har foreløpig ingen konsekvens for behandlingsvalg.

Atypisk adenomatøs hyperplasi (AAH) og adenokarsinom in situ (AIS) er preinvasive lesjoner og forløpere til adenokarsinom. Immunhistokjemisk undersøkelse for uttrykk av PD-L1, ALK, ROS1, samt andre molekylære analyser (se Tabell 9) skal utføres på «refleks», dvs ved førstegangsvurdering av biopsi/operasjonsresektat.

Tabell 8: Gradering av ikke-mucinøse adenokarsinom

Grad

Differensiering

Histologisk mønster

1

Høyt differensiert

Overveiende lepidisk, fravær av eller < 20 % høygradig mønster*

2

Middels differensiert

Overveiende acinært eller papillært, fravær av eller < 20 % høygradig mønster*

3

Lavt differensiert

>20 % høygradig mønster, uansett subtype ikke-mucinøst adenokarsinom

Plateepitelkarsinom

Plateepitelkarsinomer utgjør ca. 25-30 % av ikke-småcellete karsinomer, og deles inn i keratiniserende,  ikke-keratiniserende og basaloide plateepitelkarsinom, samt lymfoepitelialt karsinom (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2021) . PD-L1-analyse skal utføres på «refleks». Dersom aldri/sjelden røyker og ung pasient bør det gjøres samtlige analyser som for adenokarsinom.

Andre, sjeldnere ikke-småcellete karsinomer

Felles for disse er at operasjonsresektat ofte er nødvendig for diagnose, men i noen tilfeller kan man også stille diagnosen i biopsier. Reflekstesting med immunhistokjemiske undersøkelser for PD-L1, ALK og ROS1, samt molekylære anlalyser for øvrig, er som for adenokarsinom.

Adenoskvamøst karsinom

Består av to morfologisk - og immunhistokjemisk ulike komponenter, med differensiering og immunfenotype forenlig med hhv plateepitelkarsinom og adenokarsinom. Tumor må inneholde > 10 % av hver histologisk variant for å klassifiseres i denne gruppen. Diagnosen stilles vanligvis ikke på små biopsier, kun på resektater. Hos unge, aldri-røykere med plateepitelkarsinom i biopsi, må man tenke på muligheten for adenoskvamøst karsinom.

Sarkomatoid karsinom

Svulster med epiteliale og sarkomlignende (sarkoide) celler. Hovedtypene er: pleomorft karsinom (som kan deles i subtypene pleomorft karsinom, kjempecellekarsinom og spolcellet karsinom), karsinosarkom og pulmonalt blastom.

NUT karsinom

Udifferensierte til lavt differensierte karsinom (sannsynlig plateepitelkarsinom) med rearrangering av genet nuclear protein in testis (NUTM1) på kromosom 15q14.  Svulstene kan oppstå bl.a. i mediastinum/thymus og lunge. Områder med keratinisering kan forekomme, og NUT karsinom er derfor en differensialdiagnose til lavt differensiert plateepitelkarsinom. Dette er imidlertid sjeldne svulster. I en multikohortstudie som inkludert 14 100 pasienter med solide svulster (ikke bare torakale), ble NUT rearrangering funnet i 0,06 % (Stevens et al., 2019).

SMARCA4 inaktiverte svulster

Udifferensierte, høygradige tumores karakterisert av inaktivering av SMARCA4-genet pga mutasjoner med bortfall av BRG1 uttrykk ved immunhistokjemisk undersøkelse. Er assosiert med røyking. Komutasjoner i KRAS, STK11 og KEAP1 forekommer hos nesten halvparten av pasientene. Kan deles i to hovedtyper, SMARCA4 «deficient» (inaktivert) NSCC (SMARCA4-NSCC) og Thorakal SMARCA4 «deficient» udifferensiert tumor (SMARCA4-DUT). Dersom det er påvist SMARCA4 mutasjon ved NGS, anbefales BRG1 analyse mtp om det er bevart uttrykk.

Storcellet karsinom

Udifferensiert ikke-småcellet karsinom som mangler cytologiske, arkitektoniske, immunhistokjemiske og histokjemisk trekk av småcellet karsinom, adenokarsinom, plateepitelkarsinom samt øvrige varianter av ikke-småcellet. Diagnosen skal KUN stillest på operasjonsresektat (under forutsetning av tilstrekkelig “sampling” av tumor). NUT karsinom og SMARCA4 inaktiver tumor må utelukkes; disse entitetene kjennetegnes ved hhv positivt immunhistokjemisk uttrykk for NUT protein eller tap av BRG1 uttrykk.

Ikke-småcellet karsinom – ikke nærmere klassifiserbart (NSCC-NOS)

Eksklusjonsdiagnose forbeholdt ikke-småcellete karsinomer som ikke er klassifiserbare på bakgrunn av histologi og IHK. I resektat kan man vurdere muligheten for storcellet karsinom.

Nevroendokrine neoplasmer (NENs)

De nevroendokrine neoplasmene (NENs) i lunge deles inn i to hovedgrupper: 1) Nevroendokrine tumores (NETs) som omfatter typisk og atypisk karsinoid, og 2) Nevroendokrine karsinom (NEK) som omfatter småcellet karsinom (SCLC) og storcellet nevroendokrint karsinom (LCNEC). I WHO 2021-klassifikasjonen (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2021) er begrepene «lavgradig» og «nevroendokrin tumor grad 1 (NET G1)» innført for typisk karsinoid, mens begrepene «intermediær grad» og «nevroendokrin tumor grad 2 (NET G2)» er innført for atypisk karsinoid. Begrepene «typisk /atypisk karsinoid tumor» er beholdt og anbefalt brukt av WHO. Det anbefales at man i parentes angir NET grad. NET og NEK skiller seg fra hverandre klinisk, epidemiologisk, molekylært og histologisk.

NET og NEK skilles histologisk på bakgrunn av arkitektur, antall mitoser / 2 mm2, tilstedeværelse eller fravær av nekroser og celle/kjernemorfologi. Ofte brukte immunhistokjemiske markører er synaptofysin, kromogranin A, INSM1 og CD56. CD56 bør brukes sammen med andre nevroendokrine markører pga lav spesifisitet.

Se tabell 9 under: WHO-klassifikasjon av lungetumorer med anbefalte diagnoseformuleringer og immunhistokjemiske -og molekylære analyser oppsummert for oppsummering av diagnoseformuleringer og anbefalte immunhisto/cytokjemiske -og molekylære analyser.

Typisk karsinoid tumor (NET G1) og atypisk karsinoid tumor (NET G2)

De karsinoide svulstene i lunge utgjør < 2 % av de maligne svulstene i lunge. Typisk karsinoid er vanligst og utgjør > 70 % av karsinoide tumores (Caplin et al., 2015). Ingen kjente risikofaktorer er identifisert. Sentral/endobronkial vekst er vanligst, men karsinoidene kan også oppstå perifert i lungene. Fjernmetastaser forekommer hos < 5 % av pasienter med typisk karsinoid og hos ca 20-30 % av pasientene med atypisk karsinoid (Rekhtman, 2010). Metastaser til regionale lymfeknuter, lever, skjelett og hjerne er vanligst, men metastaser til bl.a hud, øye og ovarier er beskrevet (Rekhtman et al., 2019).

Diagnostiske kriterier for typisk karsinoid:

  • < 2 mitoser / 2 mm2 (telles i områdene med høyest mitoseaktivitet)
  • Ingen forekomst av nekroser

Diagnostiske kriterier for atypisk karsinoid:

  • 2-10 mitoser / 2 mm2 og/eller nekroser. 10-30 mitoser / 2 mm2 er beskrevet i noen tilfeller, og i slike tilfeller må man vurdere muligheten for NEK.

Som regel er operasjonsresektat og undersøkelse av hele tumor nødvendig for å kunne skille mellom typisk og atypisk karsinoid. Begrepet «Karsinoid tumor ikke nærmere spesifiserbart (karsinoid NOS)» kan brukes i følgende situasjoner:

  1. I små biopsier/cytologi, hvor materialet er for sparsomt for sikker mitosetelling og vurdering av nekroser
  2. Ved metastatiske karsinoid; her anbefales det å bruke formuleringen «metastatisk karsinoid NOS»
  3. Opererasjonsresektat der ikke hele tumor er fremstilt for mikroskopisk undersøkelse

Proliferativ indeks vurdert ved immunhistokjemisk undersøkelse for Ki67 inngår foreløpig ikke i diagnosekriteriene, siden cutoff-verdier for Ki67 har vært vanskelig å etablere. Iht WHO klassifikasjonen kan likevel karsinoide tumores (primærtumor, ikke metastase) med en Ki67 proliferasjonsindeks > 5 % indikere atypisk karsinoid, mens proliferasjonsindeks > 30 % mer sannsynlig representerer NEK. Dette bør kommenteres i patoligirapporten. Metastaser fra NET kan ha høyere Ki67 proliferativ indeks sammenlignet med primærtumor.

Storcellet nevroendokrint karsinom (LCNEC)

Tradisjonelt diagnostiseres LCNEC på bakgrunn av arkitektur, celle/kjernemorfologi og >10 mitoser/2 mm2 (median 70 mitoser/2 mm2). Proliferativ indeks inngår ikke i diagnosekriteriene, men Ki67 er som regel > 20 %. Molekylære studier indikerer at LCNEC består av minst to hovedtyper (George et al., 2018). Den ene typen har genomiske trekk av småcellet karsinom, med forandringer i RB1 og TP53 genene. Den andre hovedtypen har genomiske trekk av røykeassosiert adenokarsinom med mutasjoner i KRAS, STK11 og/eller KEAP1. En intermediær type, med genomiske trekk av både småcellet karsinom og adenokarsinom, er også beskrevet. Det er foreløpig ikke grunnlag for molekylær klassifisering av LCNEC i vanlig diagnostikk. Det er heller ikke grunnlag for testing for bl.a EGFR-mutasjoner eller ALK- og ROS1-translokasjoner, pga lav forekomst av forandringer i disse genene. Den prediktive verdien av PD-L1 er usikker, men PD-L1-testing anbefales inntil videre (se kapittel «Storcellet nevroendokrint karsinom (LCNEC)»).

Småcellet karsinom

Småcellet karsinom utgjør om lag 15 % av all lungekreft. Tumor ligger ofte sentralt i lungen og vokser submukøst langs veggen av større bronkialgrener. I små biopsier har småcellet karsinom karakteristisk histologi. Tumorcellene er små til middels store (vanligvis < 3 x lymfocyttdiameter) og har høy mitoseaktivitet (> 10 mitoser / 2 mm2). Proliferativ indeks inngår ikke i diagnosekriteriene, men Ki67 er vanligvis > 60 %. Ca 90 % av småcellete karsinomer uttrykker nevroendokrine immunmarkører. Småcellet karsinom med dominerende uttrykk av POU2F3 er assosiert med lavt eller fraværende immunhistokjemisk uttrykk for nevroendokrine markører. Det er foreløpig ikke grunnlag for molekylær klassifisering av småcellet karsinom i vanlig diagnostikk.

Spyttkjerteltype-svulster

Sjeldne svulster som utgår fra seromukøse kjertler i bronkialvegg. Subtypene er de samme som for spyttsvulster i hode/halsområdet. For diagnostikk av denne type svulster henvises det til gjeldende WHO-klassifikasjon.  Disse har annen etiologi, patogenese og utgangspunkt enn ikke-småcellete karsinomer, og bør ikke klassifiseres som ikke-småcellete karsinomer.

Tabell 9: WHO-klassifikasjon av lungetumorer med anbefalte diagnoseformuleringer og immunhistokjemiske -og molekylære analyser oppsummert

Tumortype WHO

Formulering besvarelse små biopsier/cytologi

Formulering besvarelse av resektat

IHK-markører/spesial-farging/molekylær

ADENOKARSINOM

Lepidisk adenokarsinom

Mucinøst

Ikke-mucinøst

Adenokarsinom med lepidisk vekstmønster

 

Hvis kun lepidisk: legg til «invasiv komponent kan ikke utelukkes»

Tumor ≤ 3 cm med ren lepidisk vekst:

Adenokarsinom in situ

 

Tumor ≤ 3 cm med dominerende lepidisk vekst OG infiltrerende komponent ≤ 5 mm:

Minimalt invasivt adenokarsinom

IHK:

TTF1

Napsin A

PD-L1

ALK

ROS1

 

Spesialfarging

Vurderes hvis negativ IHK

alcian blå (AB) eller PAS: Ved funn av PAS+/AB+ i små biopsier skal tumor klassifiseres som adenokarsinom

 

Molekylær

EGFR

KRAS

BRAF

HER2 (ERBB2)

RET

NTRK

NRG1 (inngår ikke i alle panel)

MET

Invasive ikke-mucinøseadenokarsinom

Acinært

Papillært

Mikropapillært

Solid

Adenokarsinom (beskriv hvilke vekstmønstere som er identifisert)

Adenokarsinom med dominerende (fyll inn) vekstmønster

Angi % av hvert vekstmønster

Hvis mikropapillær komponent til stede: Skal alltid angis

Invasivt mucinøst karsinom

Blandet mucinøst og ikke-mucinøst adenokarsinom

Invasivt mucinøst adenokarsinom

(beskriv hvilke vekstmønstre som er til stede; bruk begrepet mucinøst adenokarsinom med lepidisk mønster dersom rent lepidisk mønster)

Invasivt mucinøst adenokarsinom

Kolloid adenokarsinom

Adenokarsinom med kolloide trekk

Kolloid adenokarsinom

Føtalt adenokarsinom

Adenokarsinom med føtale trekk

Føtalt adenokarsinom

Enterisk type adenokarsinom

Adenokarsinom med enteriske trekk

Enterisk type adenokarsinom

NSCC (ikke-småcellet karsinom), sannsynlig adenokarsinom

Hvis positiv for TTF1/napsin A og negativ for p40:

Ikke-småcellet karsinom, forenlig med adenokarsinom

Hvis positiv for TTF1/napsin A:

Ikke-småcellet karsinom, forenlig med adenokarsinom

PLATEEPITELKARSINOM

Keratiniserende (uavhengig av mengde keratin)

Ikke-keratiniserende

Basaloid (> 50 % basaloid utseende; hvis < 50 %: Med basaloid komponent)

 

 

IHK:

P40

CK5/6

PD-L1

 

Ved mistanke om lymfoepitelialt karsinom: CD8, EBER ISH

 

Dersom ung pasient/aldri eller sjelden røyker:

Reflekstesting for prediktive markører som for adenokarsinom

Lymfoepitelialt karsinom i lunge

Lymfocyttrikt karsinom med plateepiteldifferensiering, lymfoepitelialt karsinom mulig

Lymfoepitelialt karsinom

NSCLC (ikke-småcellet karsinom), sannsynlig plateepitelkarsinom

Hvis positiv for p40 og negativ for TTF1/napsin A:

Ikke-småcellet karsinom, forenlig med plateepitelkarsinom

 

Ikke-småcellet karsinom, forenlig med plateepitelkarsinom

 

NSCLC, NOS – IKKE-SMÅCELLET KARSINOM, IKKE NÆRMERE KLASSIFISERBART

NSCLC, NOS (Ikke tydelig vekstmønster av adeno-, plate- eller nevroendokrin differensiering eller uttrykk av typiske immunmarkører eller negativ slimfarging

Ikke-småcellet karsinom, ikke nærmere klassifiserbart

Storcellet karsinom

Molekylære undersøkelser: Som for adenokarsinom

NEVROENDOKRINE NEOPLASMER

Småcellet karsinom

Småcellet karsinom

Småcellet karsinom

IHK:

Synaptofysin

Kromogranin

INSM1

(CD56)

Ki67 (hotspots)

 

Storcellet nevroendokrint karsinom

NSCLC (ikke-småcellet karsinom) med nevroendokrin morfologi og positive nevroendokrine markører, mulig LCNEC (storcellet nevroendrokrint karsinom)

Storcellet nevroendokrint karsinom

NSCLC (ikke-småcellet karsinom) med nevroendokrin morfologi og negative nevroendokrine markører

NSCLC (ikke-småcellet karsinom) med nevroendokrin morfologi,

 

Kommenter at morfologi er suspekt på LCNEC (storcellet nevroendrokrint karsinom) og at nevroendokrine markører er negative

Storcellet karsinom med nevroendokrin morfologi

Typisk karsinoid/NET G1

Karsinoid tumor/nevroendokrin tumor, men grad kan ikke bestemmes

Typisk karsinoid/NET G1

Atypisk karsinoid/NET G2

Nevroendokrin tumor, atypisk karsinoid mulig

Atypisk karsinoid/NET G2

STORCELLET KARSINOM

Storcellet karsinom

NSCC, NOS

(diagnosen skal kun stilles på resektat)

Storcellet karsinom

Molekylær: Som adenokarsinom

SARKOMATOID KARSINOM

Pleomorft karsinom

Kjempecellekarsinom

Spolcellet karsinom

Pulmonalt blastom

Karsinosarkom

 

Ikke-småcellet karsinom med …(fyll inn type komponent til stede)…

 

Kommenter om det er adeno -eller plateepitelkarsinom-komponent til stede

Ikke-småcellet karsinom med(fyll inn komponent), forenlig med (type sarkomatoid karsinom)

IHK:

Som for adenokarsinom og plateepitelkarsinom

 

Molekylær

Som adenokarsinom

ADENOSKVAMØST KARSINOM

denoskvamøst karsinom

Diagnosen kan ofte ikke stilles på små biopsier

Hvis suspekt: gi en tolkning, spesifiser og kommenter: Dette kan representere adenoskvamøst karsinom

Adenoskvamøst karsinom

 

(Begge komponenter ≥ 10 %)

IHK:

Som for adenokarsinom og plateepitelkarsinom

 

Molekylær:

Som for adenokarsinom

ANDRE

NUT karsinom i toraks/mediastinum

 

 

IHK:

NUT protein

Molekylær:

FISH eller NGS

SMARCA4-deficient undifferentiated tumour (SMARCA4-UT)

SMARCA4-deficient NSCLC

 

 

IHK:

SMARCA4/BRG1 (tap av uttrykk)

Molekylære analyser

Bruk av immunhistokjemiske markører i diagnostikk

Siden behandlingsbeslutning for avansert sykdom forutsetter molekylære analyser mtp behandlingsrelevante genforandringer, er det viktig at patolog utnytter materialet på best mulig måte for å sikre at materiale til slike analyser. Dersom det er tatt mange biopsier kan disse legges på separate blokker. Nålebiopsier kan også todeles og fordeles på to blokker. Dette kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av materialet, da ulike glass kan brukes til ulike undersøkelser.

Ved bruk av IHK for å skille mellom plate- og adenokarsinom, skal det brukes minimalt med markører for å sikre tilstrekkelig materiale til øvrige molekylære analyser (se tabell 10: Oversikt over driveregener som skal inngå i molekylære analyser). Dobbeltfarging kan benyttes for å spare materiale. Anbefalte immunhistokjemiske markører:

  • adenokarsinom: TTF1 og napsin A
  • plateepitelkarsinom: p40 og CK5/6
  • nevroendokrine markører: synaptofysin, kromogranin og INSM1

Ved diagnostikk av ikke-småcellet karsinom, anbefales kombinasjon av en adenokarsinommarkør og en plateepitelmarkør. Se figur 9 under: Anbefalinger for prøvetaking av cytologisk materiale og transthorakale nålebiopsier for flytskjema for diagnostikk og valg av immuhistokjemiske -og molekylære analyser i små biopsier/cytologiske prøver.

CK7 er for øvrig ikke anbefalt brukt, siden positivt uttrykk også kan forekomme i plateepitelkarsinom og andre, sjeldnere ikke-småcellete karsinomer. CD56 bør ikke brukes alene som nevroendokrin markør pga. lav spesifisitet.

Prediktive markører NSCC

Immunhistokjemiske analyser

PD-L1

Validert immunhistokjemisk test for PD-L1 skal bestilles på «refleks» på alle NSCC, dvs. at analysen bestilles umiddelbart. Biopsimateriale anbefales, men cytologi (celleblokk) kan også benyttes dersom det er nok tumorceller til stede. Primært anbefales antistoff 22C3 (Dako) eller antistoff SP263 (Ventana). Andre PD-L1-antistoff anbefales ikke. Andel tumorceller med membranøst PD-L1 uttrykk (tumor proportion score - TPS) skal angis med minimum følgende kategorier: <1 %, 1-49 %, 50-74 % og 75-100 % (Aguilar et al., 2018).

ALK og ROS1

Immunhistokjemisk analyse bør utføres på «refleks» på alle NSCC unntatt plateepitelkarsinom, samt ved plateepitelkarsinom hos unge pasienter eller aldri/sjelden røykere. Intensitet av proteinuttrykk skal scores ihht. følgende kategorier: Score 0 (komplett negativ), score 1+ (svak negativ), score 2+ (moderat positiv) og score 3+ (sterk positiv). Ved score 3+ for ALK er det god korrelasjon med samtidig genfusjon. For ROS1 er det ikke like god korrelasjon med positivt uttrykk og forekomst av genfusjon, men immunhistokjemisk undersøkelse er allikevel hensiktsmessig. Se figur 9 under: Anbefalinger for prøvetaking av cytologisk materiale og transthorakale nålebiopsier for tolkning av ALK og ROS1 immunhistokjemi og valg av tilleggsanalyser for ulike scorekategorier. Noen patologiavdelinger har valgt å gjøre NGS for deteksjon av bl.a ALK og ROS1 fusjonstranskript. Det er opp til den enkelte patologiavdeling å bestemme om man ønsker å gjøre immuhistokjemi eller kun NGS, men dersom man gjør NGS må man sikre at man har tumorvev for ihk/FISH ved dårlig nukleinsyrekvalitet.

Øvrige molekylære analyser for mutasjoner, genfusjoner og kopitall

For alle pasienter med NSCC unntatt plateepitelkarsinom, skal det reflekstests for forandringer i EGFR, KRAS, BRAF, ERBB2 (HER2), MET, ALK, ROS1, RET og NTRK. Invasivt mucinøst adenokarsinom som er KRAS-wt, bør også testes for genfusjon i NRG1 genet. Se tabell 10: Oversikt over driveregener som skal inngå i molekylære analyser for oversikt over aktuelle gener.

Siden forandringer i onkogene drivere sammen med PD-L1 uttrykk styrer valg av medikamentell behandling av avansert lungekreft, er det viktig at resultatet av molekylære analyser foreligger innen maks 10 arbeidsdager.

Pasienter med EGFR ekson 19 delesjoner og L858R mutasjon i ekson 21, samt pasienter med ALK- eller ROS1 genfusjoner, kan være aktuelle for adjuvant behandling med TKI. Status for disse prediktive markørene, samt PD-L1 status, må foreligge innen 14 dager etter operasjon, med mindre analysene er utført på preoperativ biopsi/cytologisk materiale.

Nestegenerasjonssekvensering (NGS) anbefales framfor enkeltgenanalyser, men enkeltgenanalyser f.eks mtp EGFR- og KRAS-mutasjoner (hotspots) kan vurderes. Er det påvist mutasjoner i EGFR eller KRAS, er det ikke nødvendig med NGS siden forandringer i «driver-gener» som regel er gjensidig ekskluderende (se figur 9 under: Anbefalinger for prøvetaking av cytologisk materiale og transthorakale nålebiopsier). Det er fortsatt ikke-småcellete karsinomer unntatt plateepitelkarsinom som skal testes. For å unngå forsinkelser i behandlingsbeslutning anbefales det at molekylære analyser bestilles samtidig med eventuelle immunhistokjemiske analyser nødvendige for subklassifisering av tumor.

Figur 9: Flytskjema for diagnostikk og bruk av immunhistokjemiske- og molykylære analyser i små biopsier/cytologisk materiale. *Anbefales samtidig med adenokarsinom/plateepitelmarkør. **Vurder andre varianter av NSCC, NUT og BRG1 immunhistokjemi bør vurderes.
Figur 9: Flytskjema for diagnostikk og bruk av immunhistokjemiske- og molykylære analyser i små biopsier/cytologisk materiale. *Anbefales samtidig med adenokarsinom/plateepitelmarkør. **Vurder andre varianter av NSCC, NUT og BRG1 immunhistokjemi bør vurderes.

Figur 9: Anbefalinger for prøvetaking av cytologisk materiale og transthorakale nålebiopsier. 

Tabell 10: Oversikt over driveregener som skal inngå i molekylære analyser

Gen

Funksjon

Varianter

Lokalisasjon/annet

Metode deteksjon

EGFR

RTK

Substitusjon («punktmutasjon»), insersjoner, delesjoner

Ekson 18-21

rtPCR, DNA sekvensering

KRAS

GTPase

Substitusjon

Hotspots i ekson 2 (kodon 12 og 13) og i ekson 3 (kodon 61)

rtPCR, DNA sekvensering

ALK

RTK

Fusjon (translokasjon/rearrangering)

Inversjon, involverer 3’enden ekson 20-29. EML4 vanligste fusjonspartner.

IHK (screening). FISH.

RNA sekvensering/hybride capture for fusjonstranskript

ROS1

RTK

Fusjon (translokasjon/rearrangering)

5’ enden av ekson 32, 34, 35 eller 36, eller intron 31 eller 33. Mange fusjonsopartnere.

IHK (screening). FISH.

RNA sekvensering/hybride capture for fusjonstranskript

MET

RTK

Substitusjon, insersjoner, delesjoner.

Amplifikasjon.

(Overuttrykk av METprotein)*

Mutasjoner i intron 13 og 14, samt i ekson 14, kan medføre «ekson 14 skipping» med påfølgende fusjonstranskript mellom ekson 13 og 15.

Overuttrykk og økt kopitall/amplifikasjon kan forekomme uavhengig av hverandre.

Mutasjon: DNA sekvensering Fusjonstranskript: 

RNA sekvensering/hybride capture for fusjonstranskript.

Amplifikasjon: FISH (høy grad av amplifikasjon def.: MET/CEP7 ratio 4-6 og/eller ≥ MET kopier/kjerne).

Overuttrykk: Ihk. 

HER2

RTK

Insersjon

Ekson 20

rtPCR, DNA sekvensering

RET

RTK

Fusjon (translokasjon/rearrangering)

Interkromosomal rearrangering vanligst, men andre fusjonspartnere kan forekomme

FISH.

RNA sekvensering/hybride capture for fusjonstranskript

NTR1/2/3

RTK

Fusjon (translokasjon/rearrangering)

Mange fusjonspartnere.

Sjeldent (0,1-0,3% av NSCC)

IHK (screening). FISH.

RNA sekvensering/hybride capture for fusjonstranskript

BRAF

STK

Substitusjon

V600E

rtPCR, DNA sekvensering

NRG1

Ligand til ERBB3 (HER3)

Fusjon (translokasjon/rearrangering)

 

FISH.

RNA sekvensering/hybride capture for fusjonstranskript

* Foreløpig ikke nødvendig å teste for overuttrykk av MET protein.

ctDNA analyser av plasma («flytende biopsi»)

Sirkulerende cellefritt tumor-DNA (ctDNA) er DNA som frigjøres til sirkulasjonen fra bl.a apoptotiske og nekrotiske tumorceller, og kan også sannsynligvis frigjøres fra levende tumorceller. I tilfeller hvor biopsitaking er vanskelig eller hvor biopsi/cytologisk materiale ikke er egnet for molekylære analyser mtp behandlingsrelevante genforandringer, kan plasma brukes. Enkeltgenanalyser mtp EGFR analyser kan være mest hensiktsmessig, men NGS panel kan også benyttes. Det bemerkes at translokasjoner kan være utfordrende å påvise i plasma.  Analyser av ctDNA forutsetter optimal logistikk og metode for håndtering av blodprøve, nøye beregninger av deteksjonsgrenser, omfattende validering av metode og fortløpende kvalitetskontroll. Ved negative analyseresultat skal det angis at mutasjon ikke er detektert, men at dette ikke utelukker at mutasjon er til stede i tumor. Det er foreløpig ikke klinisk indikasjon for å bruke ctDNA analyser mtp deteksjon av minimal restsykdom etter operasjon eller for monitorering av sykdom. Når det gjelder preanalytisk håndtering av blod, henvises det til The European Committee for Standardization (CEN), Standardization and improvement of generic pre-analytical procedures for in vitro diagnostics for personalized medicine (SPIDIA4P) og International Organization for Standardization (ISO) for oppdaterte retningslinje.

Spesifikt om histopatologisk vurdering av ≥ 2 tumornoduli

Ca. 20-25 % av pasienten med ikke-småcellet lungekreft har ≥ 2  intrapulmomale tumores ved diagnosetidspunkt (Flieder et al., 2006; Lou et al., 2013; Mascalchi et al., 2018; Vazquez et al., 2009). Disse kan deles i to kategorier:

  1. primære, separate svulster oppstått uavhengig av hverandre (separate primære lungekarsinom – SPLCs), og
  2.  en primær tumor med intrapulmomale metastaser (IPM).

På grunn av ulike pTM kategorier, er det viktig å skille SPLC fra IPM. Dette kan imidlertid være utfordrende. I forbindelsen med innføring av TNM8, publiserte IASLC anbefalinger hvordan man kan skille SPLCs fra IPM basert på histopatologiske trekk (Detterbeck et al., 2016). I disse anbefalingene betegnet man tumores med ulik histologi som «separate tumor noduli», mens tumores med ulik histologi ble betegnet som «primære». Man har også antatt at adenokarsinoma in situ forandringer («lepidisk» vekst) i perifere deler av adenokarsinom, kan tale for at tumor er primær og ikke metastase. Selv om man i mange tilfeller kan skille SPLCs fra IPM basert på histologi, har denne tilnærmingen noen begrensninger. Forekomst av solid og/eller mikropapillært vekstmønster er vanlig i adenokarsinom, og forekomst av disse vekstmønstrene i to eller flere tumores, er ikke ensbetydende med IPM. Intrapulmonale adenokarsinommetastaser kan også kolonisere alveolevegger og vokse «lepidisk», samt ha histologi som avviker fra primærtumor.  SPLCs kan ha like eller overlappende vekstmønstre, samt samme mutasjon i drivergen. Dette innbærer at to separate svulster med samme morfologi eller samme forandring i et drivergen (f.eks KRAS mutasjon), ikke nødvendigvis er uttrykk for IPM. For plateepitelkarsinom, kan også morfologi (f.eks mengde keratinisering eller forekomst av basaloide trekk) variere mellom primærtumor og IPM.

I tilfeller hvor det er vanskelig å si om det foreligger SPLCs eller IPM på bakgrunn av histologi (f.eks solid og/eller mikropapillært vekstmønster i adenokarsinom) eller hvor det foreligger identiske mutasjon i samme drivergen, kan molekylær analyse med bredt NGS panel være avklarende (Chang et al., 2024). Dersom det er påvist samme genforandring i et eller flere ikke-drivergener, kan dette tale for IPM. Er det derimot påvist ulike, ikke-overlappende genforandringer, taler dette for SPLC (se tabell 8: Gradering av ikke-mucinøse adenokarsinom). Det anbefaler at man følger de foreslåtte anbefalingene til Chang & Rekhtman, som er oppsummert i flytskjemaet som vist i figur 10:

Figur 10: Flytskjema for vurdering av multiple tumornoduli. Hentet fra Chang et al. (2024). CC BY-NC-ND 4.0.).  *Ved en felles genforandring som forekommer sjelden, er IPM mulig. Dersom det er en vanlig forekommende genforandring, som f.eks. KRAS G12C, bør man gå videre med et bredere NGS-panel.
Figur 10: Flytskjema for vurdering av multiple tumornoduli. Hentet fra Chang et al. (2024). CC BY-NC-ND 4.0.). *Ved en felles genforandring som forekommer sjelden, er IPM mulig. Dersom det er en vanlig forekommende genforandring, som f.eks. KRAS G12C, bør man gå videre med et bredere NGS-panel.

Biopsisvar og besvarelse av lungeresektat

Generell informasjon

  • Informasjon om prøvens representativitet (gjelder biopsi/cytologiske prøver)
  • Histologisk type lungekreft iht gjeldende WHO klassifikasjon.
  • Resultat av immunhisto/cytokjemiske- og molekylære analyser nødvendige for behandlingsvalg (se under). Disse besvares vanligvis fortløpende.

Følgende informasjon skal angis ved besvarelse av molekylære analyser:

  • Histologisk diagnose.
  • Prosentandel tumorceller i området som er benyttet for molekylærpatologisk undersøkelse.
  • Molekylærpatologisk metode/plattform/kit.
  • Hvilke gener/genområder som er undersøkt. Ved bruk av NGS angis hvilke gener panelet dekker (f.eks. som vedlegg).
  • Resultat for relevante gener (se Tabell 10).
  • Varianter påvist og iht Human Genome Variation Society (HGVS) nomenklatur for angivelse av mutasjoner hvor koordinater oppgis både på nukleotid- og aminosyrenivå.
  • Ved DNA basert NGS skal det foreligge informasjon om
    • Andel amplikoner med > 500 reads
    • Ved påvist mutasjon: Variant allel frekvens (%) og antall reads
    • klinisk relevans
  • Dersom materialet er uegnet for molekylære analyser skal årsak angis, f. eks om det er for lite tumorceller eller DNA til stede, om det er dårlig DNA/RNA-kvalitet eventuelt andre årsaker
  • Ved dårlig DNA/RNA kvalitet bør mulig årsak oppgis (lang fikseringstid, formalin-kvalitet, dekalsinert materiale)
  • Økt kopitall: Dette kan være uttrykk for amplifikasjon, men pga dårlig korrelasjon mellom NGS og FISH, bør det gjøres FISH dersom relevant gen (f. eks MET).

Informasjon som skal angis ved besvarelse av lungeresektat

 Følgende opplysninger skal angis i patologibesvarelsen:

  • Hva preparatet består av.
  • Histologisk diagnose. Ved adenokarsinom bør dominerende subtype angis
  • Dersom neoadjuvant behandling er gitt:
    • Tumorsengens største mål
    • Prosent viabelt tumorvev ift tumorseng
    • Sekundærforandringer til neoadjuvant behandling (f.eks fibrose, nekroser)
  • Lokalisasjon for tumor/tumorseng ved neoadjuvant behandling, lokalisasjon (bronkus/perifer/annet).
  • Tumors største utstrekning i mm (gjelder infiltrerende komponent dersom adenokarsinom med lepidiske områder).
  • Ikke-invasive adenokarsinom: tumors grad kan angis (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2021), men dette er valgfritt. Se tabell 8.
  • Tumors relasjon til pleura visceralis (infiltrasjon påvist/ikke påvis) iht modfisert Hammar klassifikasjon (Travis et al., 2008) - elastin-fargning anbefales for bedre fremstilling av den elastiske membranen:
    • PL0: ingen gjennomvekst av den elastiske membranen
    • PL1: Tumor vokser gjennom den elastiske membranen, men ikke hele pleura visceralis
    • PL2: Tumor vokser gjennom den elastiske membranen og hele pleura viscerale, men ikke inn i pleura parietale
    • PL3: Tumorinfiltrasjon i pleura parietale
  • Spredning av tumorceller i alveolerom (STAS): Angis som Påvist/Ikke påvist
  • Karinfiltrasjon: Angis som Påvist/Ikke påvist
  • Radikalitet, reseksjonsrender og informasjon om fullstendig eller ufullstendig reseksjon:
    • Det anbefales at R kategori (residual tumor descriptor) angis; se tabell 11.
    • Korteste avstand til reseksjonsrender bør angis
    • I noen tilfeller bør endelig R-kategori bestemmes i samråd med kirurg
  • Lymfeknuter i hovedpreparat:
    • Alle lymfeknuter skal fremføres for mikroskopisk undersøkelse
    • Hvis mulig, skal lymfeknutene skivedeles i 2-3 mm tykke skiver
    • Angi totalt antall lymfeknuter som er funnet, samt antall og lokalisasjon med metastase
    • Ved neoadjuvant behandling: Eventuelle sekundærforandringer etter neoadjuvant behandling bør kommenteres
  • Lymfeknuter på separate glass:
    • Nivå/lymfeknutestasjon skal angis
    • Angi totalt antall lymfeknuter som er funnet, samt antall og lokalisasjon med metastase. Lymfeknutene er ofte fragmenterte, slik at det ofte ikke er mulig å angi antall
    • Hvis mulig skal lymfeknutene skivedeles i 2-3 mm tykke skiver
    • Hvis det foreligger metastase i lymfeknute skal det angis om det er tumorinfiltrasjon i lymfeknutekapsel og om det foreligger infiltrasjon i ekstranodalt vev
    • Ved neoadjuvant behandling: Eventuelle sekundærforandringer etter neoadjuvant behandling bør kommenteres
  • Lungevev utenom tumor
    • Angi som "normale forhold" eller beskriv eventuelle patologiske funn
    • Atelektatiske forandringer skal angis. Kommenter eventuelle funn som kan gi mistanke om yrkeseksponering (f. eks støvmakler og silikoseknuter)
  • pTN:
    • pM skal ikke angis, heller ikke som pMx, da dette kan feiltolkes
    • Angis som ypTN dersom det er gitt neoadjuvant behandling
    • Dersom det foreligger ≥ 2 svulster samtidig ("multiple pulmonary sites"), skal pTN angis iht anbefalingene fra Chang og Rekhtman (Chang et al., 2024) se avsnittet «Histopatologisk vurdering av multiple ikke-småcellete karsinomer»  
  • Resultat av analyser mtp prediktive biomarkører
Tabell 11: Kriterier for vurdering av restumor.

 

Deskriptor

  Utfyllende kriterier (IASLC) 

RX

Kan ikke vurderes om det foreligger resttumor

 

R0

Ingen resttumor

  • Mikroskopisk frie reseksjonsrender (bronkialt, peribronkialt, blodkar, annet vev)
  • Systemisk høsting av lymfeknuter
  • Høyeste lymfeknutestasjon skal være fri for metastaser
  • Hvis lymfeknutemetastase
  • Kapsel skal være intakt
  • Det skal ikke foreligge infiltrasjon av ekstrakapsulært vev

R1

Mikroskopisk resttumor

  • Tumorinfiltrasjon i reseksjonsrender
  • Tumorinfiltrasjon i ekstakapsulært bløtvev hvis lymeknutemetastaser
  • Ikke fullstendig eksisjon av lymfeknuter med metastase
  • Pleura -eller perikardvæske med tumorceller

R2

Makroskopisk resttumor

R0(un)

Ingen sikker resttumor, men ikke alle kriterier er oppfylt

  • Det er ikke høstet tilstrekkelig med lymfeknuter
  • «Høyeste» mediastinale lymfeknute er ikke fjernet
  • Karsinoma in situ i reseksjonsrand

Histopatologisk klassifisering og diagnostikk av malignt mesoteliom

Maligne pleurale mesoteliomer er i WHO 2021 klassifikasjonen delt i to hovedtyper: 1) Lokalisert pleuralt mesoteliom, og 2) Diffust pleuralt mesoteliom. Lokalisert pleuralt mesoteliom er sjeldent med ca 160 rapporterte tilfeller, og kan forekomme i alle aldre og uten asbesteksponering. Kun diffust pleuralt mesoteliom, som i hovedsak skyldes asbesteksponering, er omtalt her og i kapittel «Malignt pleuralt mesoteliom».

Histologisk klassifisering og immunhistokjemiske markører for mesoteliom

De diffuse pleurale maligne mesoteliomene deles inn i epitelioide, sarkomatoide og bifasiske mesoteliom. Subtype skal angis i diagnose, siden dette er viktig både ift behandlingsbeslutning og prognose (se kapittel 12). Bifasiske mesoteliom består av blandet epitelioid og sarkomatoid komponent (≥ 10 % av hver komponent).

Anbefalte immunhistokjemiske markører for mesoteliale celler er calretinin, D2-40, WT1, CKae1/ae3 og CK5. Disse markørene er ikke mesotelspesifikke, og brukes som regel sammen med andre markører. Calretinin har lavere sensitivitet i  sarkomatoide mesoteliom (50-60 %) enn i epitelioide (ca 90 %), mens D2—40 har forholdsvis høy senstivitet i både epitelioide (80-100 %) og sarkomatoide mesoteliom (75-90 %) (Chapel et al., 2020). For å skille mesoteliom fra karsinom, er flere epiteliale markører anbefalt, deriblant Ber-EP4, claudin 4 og MOC31.

Gradering av epitelioide mesoteliom

I epitelioide mesoteliom er morfologisk trekk som kjerneatypi, mitoserate og nekroser av prognostisk betydning. På bakgrunn av dette, er det i WHO 2021-klassifikasjonen anbefalt gradering av epitelioide mesoteliom som lavgradig eller høygradig basert på scoring av kjernegrad og forekomst av nekroser, se tabell 12 under. Gradering kan i noen tilfeller gjøres på biopsier.

 

Tabell 12: Gradering av pleuralt diffust epitelioid mesoteliom

Gradering av pleuralt diffust epiteloid mesoteliom

Score

Kjerneatypi

Lett

1

 

Moderat

2

 

Grov

3

Mitoserate

Lav mitoserate: ≤ 1 mitose/2 mm2

1

 

Intermediær mitoserate: 2-4 mitoser/2 mm2

2

 

Høy mitoserate: ≥ 5 mitoser/ 2mm2

3

 

Kjernegrad I: Sum 2 eller 3

Sum

 

Kjernegrad II: Sum 4 eller 5

 

Kjernegrad III: Sum 6

Nekroser

Til stede

 

 

Ikke til stede

 

Overall tumorgrad

  

Lavgradig

Kjernegrad I, eller

 

 

Kjernegrad II uten nekroser

 

Høygradig

Kjerngrad II med nekroser, eller

 

 

Kjernegrad III med/uten nekroser

 

Reaktiv versus malign pleural mesotelproliferasjon

I biopsier og cytologisk materiale (pleuravæske) kan det være vanskelig å skille malign mesotelprolifrasjon fra reaktiv proliferasjon, og påvisning av infiltrasjon av fett- eller lungevev, eller nekroser, har vært nødvendig for å kunne stille diagnosen. En rekke immunhistokjemiske markører har tidligere vært brukt for å skille mellom neoplastiske og reaktive mesoteliale celler, deriblant EMA, p53 og desmin. Disse er imidlertid lite spesifikke, og ikke anbefalt brukt (Chapel et al., 2020). Nye markører som BRCA-assosiert protein 1 (BAP1), MTAP og CDKN2A kan imidlertid være til hjelp for å skille maligne meosteliale celler fra reaktive, også i biopiser og cytologisk materiale (pleuravæske).

BAP1: Tap av BAP1 uttrykk forekommer i 70-80 av epitelioide mesoteliom, men i < 20 % av de sarkomatoide mesoteliomene (Chapel et al., 2020). Uttrykket er bevart i reaktive mesotelcller. Ved bevart uttrykk kan man imidlertid ikke utelukke muligheten for mesoteliom.

CDKN2A og MTAP: Homozygot tap av CDKN2A forekommer i > 90 % av sarkomatoide mesoteliom (100 % spesifisitet), men ikke ved reaktiv mesotelproliferasjon. Tap av CDKN2A kan påvises ved FISH eller NGS. p16 immunhistokjemi er ikke anbefalt, pga dårlig korrelasjon med tap av CDKN2A. Ko-delesjon av methylthioadenosin phosphorylase (MTAP)-genet er vanlig, og MTAP kan derfor brukes som surrogatmarkør for CDKN2A. Tap av uttrykk for MTAP ved immunhistokjemisk undersøkelse er korrelert med homozygot tap av CDKN2A (sensitivitet 65-88 %, spesifisitet 96-100 %) (Chapel et al., 2020). Se figur 11: Diagnostisk tilnærming i biopsier og pleuravæske ved mistanke om pleuralt malignt mesoteliom. Dersom man ønsker å bruke MTAP, anbefales nøye validering med CDKN2A-FISH.

Figur 11: Diagnostisk tilnærming i biopsier og pleuravæske ved mistanke om pleuralt malignt mesoteliom.
Figur 11: Diagnostisk tilnærming i biopsier og pleuravæske ved mistanke om pleuralt malignt mesoteliom.

Histopatologisk klassifisering og diagnostikk av thymus-svulster

Histologisk undersøkelse av preoperativ nålebiopsi, ev. cytologi, supplert med immunhistokjemi er vanligvis tilstrekkelig for diagnose, men i noen tilfeller kan subtyping være vanskelig i små biopsier. Dersom man etter radiologisk diagnostikk og tverrfaglig diskusjon konkluderer med operabilitet, er invasiv preoperativ histopatologisk diagnostikk ikke nødvendig. Dersom man konkluderer med preoperativ onkologisk behandling, bør man ta en biopsi før oppstart behandling.

Klassifikasjon og immunhistokjemi

De epiteliale thymussvulstene utgår fra epiteliale celler i mediastinalt eller ektopisk thymusvev og kjennetegnes ved thymus-lignende differensiering, med bl.a lobulært vekstmønster, perivaskulær oppklaring av stroma og tumorinfiltrerende, umodne T-lymfocytter. I WHO 2021-klassifikasjonen er det noen endringer i subtyping av epiteliale thymussvulster sammenlignet med tidligere klassifikasjoner. I tillegg er diagnostiske kriterier for de ulike subtypene angitt som «essensielle», samt «ønskelige» (Marx et al., 2022). For klassifisering og diagnostiske kriterier henvises det til gjeldende WHO klassifikasjon.

Thymussvulster uttrykker cytokeratiner, alltid AE1 subtyper, oftest subtyper 5/6 og 7, varierende subtyper 14 og 19. Ekspresjonsmønsteret av subtyper korrelerer i noen grad med type thymom. Thymuskarsinomer er ofte positive for CD5 og CD117. Lymfocyttpopulasjonene korrelerer i høy grad med thymomtype. Medullære thymocytter er T-celler som er CD3+, CD4+ eller CD8+, CD1a-, CD99- og TdT-, og B-celler som er CD20+. Kortikale thymocytter er T-celler som er CD3+, CD4+CD8+, CD1a+, CD99+ og TdT+.

Differensialdiagnoser avhenger av svulsttype. Viktigste differensialdiagnose ved thymom type A er thymom type B3, samt andre epiteliale og mesenchymale svulster. En aktuell differensialdiagnose ved thymom type B1 er T-lymfoblastisk lymfom. Differensialdiagnose ved thymom type B3 er på den ene siden thymom type A, og på den andre thymuskarsinom. Differensialdiagnose ved mistanke om thymuskarsinom er metastase, først og fremst fra lungekarsinom.

Anbefalte immunhistokjemiske undersøkelser er et panel med pan-cytokeratin, CD3, CD4, CD8, TdT, CD20, CD5 og CD117. Ved differensialdiagnose mot T-lymfoblastisk lymfom gjøres klonalitetsanalyse av T-cellereseptor genrearrangering. Ved differensialdiagnose mot metastase gjøres immunhistokjemisk farging for cytokeratinsubtyper og organspesifikke markører.

Molekylærpatologi

Genomiske data fra The Cancer Genome Atlas (TCGA) viser at GTF2I mutasjonen L424H er unik for thymomer (overall ca 38 %), med størst frekvens i thymom type A (nær 100 %) og AB (70 %) (Radovich et al., 2018). Andre gener som ofte er mutert i thymom, er HRAS, NRAS og TP53. Mutasjoner i HRAS forekommer overveiende i thymom type A og AB, mens mutasjoner i NRAS og TP53 er mere vanlig i thymom type B2 og B3, samt thymuskarsinom (Massoth et al., 2020). KMT2A-MAML2-fusjon er beskrevet i thymomer, men synes å være begrenset til type B2 og B3. YAP1-MAML2-fusjon er beskrevet i metaplastisk thymom. Forandringer i drivergener som er viktige ved behandlingsvalg er ikke detektert i thymom. Thymomer har lav tumormutasjonsbyrde (Radovich et al., 2018), og har ofte utbredt og sterkt uttrykk av PD-L1 (Padda et al., 2015).

Genomisk er det få likheter mellom thymom og thymuskarsinom. Vanligste genforandring i thymuskarsinom er tap av kromosom 16q. Forandringer i drivergener som er viktige for behandling er heller ikke detektert i thymuskarsinom. I likhet med thymomene, er det ofte utbredt og sterkt uttrykk av PD-L1 (Padda et al., 2015).

Besvarelse av biopsier og operasjonsresektat med epiteliale thymussvulster

Ved thymektomi bør kirurg merke preparatet slik at orientering bevares og medfølgende strukturer som innominate vener (høyre og venstre brachiocephalicus), lungevev, perikard og nervus phrenicus er tydelig identifiserbare. Ved umerket preparat tusjer patolog reseksjonsflatene, ev. med flere farger dersom orientering fremgår av makropreparatet.

I patologiremissen bør følgende fremgå: Pasient- og rekvirentidentifikasjon, relevante opplysninger om sykehistorie, i tillegg til radiologisk beskrivelse.

Besvarelse av små biopsier skal inneholde følgende: Type prosedyre/materiale, tumortype og subtype ihht siste WHO klassifikasjon. Besvarelse av operasjonsresektat skal inneholde følgende informasjon:

  • Type prosedyre (thymektomi, partiell thymektomi, annet)
  • Tumors største diameter
  • Histologisk type med subtype
  • Hvis thymom: Infiltrasjon/vekst gjennom kapsel skal angis (påvist/ikke påvist)
  • Relasjon til eventuelle andre stukturer (mediastinalt fettvev, lungevev, mediastinale pleura, perikard, diafragma, andre strukturer).,
  • Tumors relasjon til resesjonsrender (ufri/fri med korteste avstand)
  • Karinfiltrasjon
  • Lymfeknutestatus: totalt antall og antall med metastaser
  • pTN (ev. pM)

Eventuelle andre funn som fibrose, follikulær/epitelial hyperplasi, cystiske forandringer i tumor og andre forandringer

Siste faglige endring: 26. mai 2026

Til toppen