2. Overgrepsmottakets målgrupper

Dersom overgrepsmottaket ikke har rett kompetanse tilgjengelig forutsettes det at de har rutiner for samarbeid med øvrig helsetjeneste og andre relevante tjenester om ivaretakelse av den overgrepsutsatte.

Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet forutsetter tilrettelagt informasjon og for enkelte er det nødvendig at kommunikasjon foregår ved hjelp av tolking. Helsedirektoratet har utarbeidet Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene.

På Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nettsider finnes verktøy og ressurser til arbeidet med å håndtere og avdekke vold og overgrep mot risikoutsatte voksne (bufdir.no), og informasjon om hvordan vurdere om en person har samtykkekompetanse (bufdir.no). Bufdir har også utviklet nettsiden Vernmotovergrep.no som inneholder retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming, og retningslinjer ved vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Pårørende til overgrepsutsatte som er i en akutt situasjon eller krise kan ha krav på informasjon og kan være i behov av råd og veiledning. I Nasjonal veileder for pårørende har Helsedirektoratet beskrevet helsepersonellets ansvar og plikter, samt anbefalinger om ivaretakelse av pårørende. Barn som pårørende omtales spesielt.

Når mindreårige er utsatt for akutte kriser anbefaler veilederen at helsepersonell snakker med foreldre og andre omsorgspersoner om hva de skal være oppmerksomme på og hva de som pårørende kan gjøre for barnet. Målet er at barn og unge skal være trygge, forstå hva som skjer og oppleve at de er en del av fellesskapet i familien. Se for øvrig omtalen av unntak hva gjelder informasjon til foreldre eller andre omsorgspersoner i avsnittet om samtykke til helsehjelp når den overgrepsutsatte er mellom 16 og 18 år og i avsnittet samtykke til helsehjelp og informasjon til foresatte når den overgrepsutsatte er under 16 år i anbefaling om ivaretakelse av overgrepsutsatte fra 14 år.

Samtykke til helsehjelp når den overgrepsutsatte er mellom 16 og 18 år

Ungdom over 16 år skal som hovedregel samtykke til helsehjelp selv, og foreldre har i en slik situasjon rett på informasjon som anses nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret (Pasient og brukerrettighetsloven), eksempelvis opplysninger om hvor ungdommen befinner seg og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende skader.

At en ung person blir utsatt for en alvorlig straffbar handling med stor helserisiko, som et seksualovergrep, kan ha betydning for foreldreansvaret. Som utgangspunkt bør man få den unges samtykke til å involvere foreldre, enten akutt eller etter hvert. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan man etter en konkret vurdering likevel ha plikt til å informere foreldrene. Hensynet til barnets beste skal alltid tas med i vurderingen. Det kan for eksempel forekomme situasjoner hvor innblanding fra foreldre kan gjøre situasjonen verre, og hensynet til barnets beste kan da tale for at foreldre ikke skal informeres. Helsepersonellet må videre alltid vurdere hva som er mest forsvarlig i den enkelte situasjon.

Helsepersonell på overgrepsmottak må vurdere konkret hvilken informasjon som i så fall skal gis til foreldrene, men informasjonsplikten vil normalt ikke omfatte en full redegjørelse for den generelle helsetilstanden, hvilke undersøkelser som er foretatt mv. Ungdommen skal orienteres dersom informasjon gis. 

Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.

Dersom helsepersonellet ved overgrepsmottaket vurderer at tungtveiende hensyn taler mot at også begrenset informasjonen kan gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, må helsepersonellet vurdere om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten. Se mer om opplysningsplikt til barnevernet i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 33. Barneverntjenesten får da anledning til å vurdere omsorgssituasjonen til barnet og behovet for å sette i verk tiltak etter barnevernloven.

Det forutsettes at helsepersonell i overgrepsmottak som ivaretar overgrepsutsatte fra og med 14 år har den nødvendige kompetansen til medisinsk og psykososial ivaretakelse av ungdom fra 14 år.

Rutiner for ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom utsatt for seksuelle overgrep  beskrives i samarbeidsavtaler mellom overgrepsmottaket og det aktuelle helseforetakets barne- og ungdomsklinikk.

Medisinsk og psykososial ivaretakelse og oppfølging av ungdom fra 14 år som har vært utsatt for seksuelle overgrep tilpasses individuelt. Helsedirektoratet anbefaler at det i den medisinske og klinisk rettsmedisinske undersøkelsen av barn og ungdom utsatt for seksuelle overgrep legges særskilt vekt på elementer fra en sosialpediatrisk undersøkelse. Eksempel på innhold i en sosialpediatrisk undersøkelse finnes i Faglige råd for medisinske undersøkelser ved barnehusene.

En samarbeidsavtale mellom overgrepsmottak og det aktuelle helseforetakets barne- og ungdomsklinikk definerer tydelige rutiner for ivaretakelse av ungdom fra 14 år som er utsatt for seksuelle overgrep, med beskrivelse av blant annet ansvarfordeling, rutiner for henvisning, samarbeidsmøter og kompetansedeling. Avtalen beskriver også rutiner for å sikre oppfølging i etterkant.

Avtalen inneholder fortrinnsvis også en beskrivelse av partenes rutiner for akutt medisinsk og psykososial ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom under 14 år som er utsatt for seksuelle overgrep.

Personell i overgrepsmottaket forutsettes å kjenne til overgrepsmottakets samarbeid om, og rutiner for, ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom.

Det forutsettes rutiner for samarbeid med Statens barnehus om gjennomføring av tilrettelagt avhør i tilfeller der det foreligger anmeldelse, jf. anbefaling om rutiner for samarbeid med relevante tjenester.

Samtykke til helsehjelp og informasjon til foresatte når den overgrepsutsatte er under 16 år

Når pasienten er et barn vil det vanligvis være naturlig at foreldre deltar og medvirker i utredning og behandling.  Er den overgrepsutsatte under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret i utgangspunktet informeres. Samtykke til helsehjelp gis i disse tilfeller av foreldrene eller andre som har foreldreansvaret på vegne av den overgrepsutsatte. Se nærmere om pårørendeveiledning dersom den overgrepsutsatte er mindreårig.

Dersom den overgrepsutsatte er mellom 14 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når den overgrepsutsatte ikke ønsker dette av grunner som bør respekteres eller dersom tungtveiende hensyn til den overgrepsutsatte taler mot det.

Helsepersonellet foretar i hvert enkelt tilfelle en konkret vurdering av om foreldrene skal informeres, uavhengig av om barnet selv har uttrykt ønske om det. Det avgjørende vil være hva som anses som best for barnet. I denne sammenheng bør det tas i betraktning at hendelsene ofte vil være akutte. Dersom behandler vurderer at foreldrene må få informasjon mot pasientens vilje, må behandler orientere pasienten om dette før informasjon gis til foreldrene. Det bør også avklares med pasienten hvordan informasjonen skal gis.

Barn under 16 år kan i den enkelte situasjon på bakgrunn av en konkret vurdering anses å ha selvstendig samtykkekompetanse til helsehjelp. Dette gjelder forhold som foreldrene ikke er informert om eller når det følger av tiltakets art. Forhold som foreldrene ikke er informert om kan være:

• dersom den overgrepsutsatte ikke ønsker dette av grunner som bør respekteres
• dersom tungtveiende hensyn til den overgrepsutsatte taler mot det

Dersom helsepersonellet ved overgrepsmottaket vurderer at tungtveiende hensyn taler mot at også begrenset informasjonen kan gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, må helsepersonellet vurdere om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten. Barneverntjenesten får da anledning til å vurdere omsorgssituasjonen til barnet og behovet for å sette i verk tiltak etter barnevernloven. Se mer om opplysningsplikt til barnevernet i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 33.