Rytmemonitorering bør gjennomføres på alle pasienter, spesielt med tanke på paroksysmal atrieflimmer/flutter, men kan unnlates der dette ikke vil få behandlingsmessige konsekvenser. Ved mistanke om paroksysmal atrieflimmer bør varighet av monitorering være minst 24 timer. **
Rytmemonitorering hos pasienter med hjerneinfarkt/TIA
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ved mistanke om paroksysmal atrieflimmer bør varighet av monitorering være minst 24 timer. Ved spesielt stor mistanke om paroksystisk atrieflimmer kan monitoreringstiden med fordel utvides (ESC retningslinjen 2016).
Det foreligger ulike metoder for monitorering av hjerterytme for å påvise parosyksmal atrieflimmer. Foreløpig er Holter monitorering mest benyttet. Men andre metoder for monitorering, har vist lovende resultater og kan i fremtiden bli foretrukne alternativer.
Overvåkning av hjerterytme og måling av hjerteinfarktmarkører er nyttig hos pasienter med hjerneinfarkt eller TIA for å avdekke arytmier eller akutt koronar sykdom.
EKG-forandringer som ST-segment-forandringer, QT-tid-forlengelse, T-bølgeinversjoner og prominente U-bølger sees ofte ved akutt hjerneslag. Lett troponinstigning og hjertearytmier kan forekomme uten at det foreligger primær hjertesykdom. Livstruende arytmier er sjeldne, men arytmier kan påvirke BT og cerebral sirkulasjon, og initialt bør derfor hjerterytmen overvåkes. Paroksystisk atrieflimmer som årsak til embolisk hjerneinfarkt kan også avdekkes ved slik monitorering som vil kunne ha konsekvenser for valg av videre antitrombotisk behandling.
Ved sterk mistanke om paroksystisk atrieflimmer, anbefaler en del retningslinjer monitorering i mer enn 24 timer [140] (ESC retningslinjen 2016).
EKG-forandringer som ST-segment-forandringer, QT-tid-forlengelse, T-bølgeinversjoner og prominente U-bølger sees ofte ved akutt hjerneslag. Lett troponinstigning og hjertearytmier kan forekomme uten at det foreligger primær hjertesykdom. Livstruende arytmier er sjeldne, men arytmier kan påvirke BT og cerebral sirkulasjon, og initialt bør derfor hjerterytmen overvåkes. Paroksystisk atrieflimmer som årsak til embolisk hjerneinfarkt kan også avdekkes ved slik monitorering som vil kunne ha konsekvenser for valg av videre antitrombotisk behandling.
Ved sterk mistanke om paroksystisk atrieflimmer, anbefaler en del retningslinjer monitorering i mer enn 24 timer [140] (ESC retningslinjen 2016).
140. P. Kirchhof, S. Benussi, D. Kotecha, A. Ahlsson, D. Atar, B. Casadei, M. Castella, H. C. Diener, H. Heidbuchel, J. Hendriks, G. Hindricks, A. S. Manolis, J. Oldgren, B. A. Popescu, U. Schotten, B. Van Putte, P. Vardas, S. Agewall, J. Camm, G. Baron Esquivias, W. Budts, S. Carerj, F. Casselman, A. Coca, R. De Caterina, S. Deftereos, D. Dobrev, J. M. Ferro, G. Filippatos, D. Fitzsimons, B. Gorenek, M. Guenoun, S. H. Hohnloser, P. Kolh, G. Y. Lip, A. Manolis, J. McMurray, P. Ponikowski, R. Rosenhek, F. Ruschitzka, I. Savelieva, S. Sharma, P. Suwalski, J. L. Tamargo, C. J. Taylor, I. C. Van Gelder, A. A. Voors, S. Windecker, J. L. Zamorano, K. Zeppenfeld. 2016 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with EACTS. European heart journal. 2016. 37. 2893-2962. 10.1093/eurheartj/ehw210.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Rytmemonitorering hos pasienter med hjerneinfarkt/TIA [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/hjerneslag/sekundaerforebygging-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/rytmemonitorering-hos-pasienter-med-hjerneinfarkttia
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no