Ved depresjon anbefales etablering av et trygt og støttende miljø (SIGN:C3), vurdering av psykoterapi (SIGN:B1a), og ved klar depresjon legemiddelbehandling fortrinnsvis med serotoninopptakshemmere (SSRI).
SIGN: A1a.
Tiltak ved depresjon
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Emosjonelle symptomer er blant de mest oversette problemer etter hjerneslag. Depresjon forekommer hos 20-40 % av pasienter som er rammet av hjerneslag [516];[515], og også angst er hyppig.
Hovedsymptomer ved depresjon er redusert stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap med trettbarhet og nedsatt aktivitet. Andre symptomer er redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, redusert appetitt, søvnforstyrrelser, skyldfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden og planer om selvskading og selvmord.
Imidlertid er symptomer som energitap (fatigue), nedsatt libido og matlyst, søvnforstyrrelse og nedsatt konsentrasjon vanlige etter hjerneslag, det samme gjelder apatisymptomer som nedsatt initiativ, nedsatt motivasjon og emosjonell avflating som alle er relativt hyppig forekommende fokale utfall etter hjerneslag som lett kan feiltolkes som uttrykk for depresjon.
Depresjon kan gi nedsatt rehabiliteringspotensiale [516];[515].
Pasienten bør vurderes med henblikk på depresjon i løpet av første måned etter debut av hjerneslaget. Både ikke-medikamentell og medikamentell behandling av depresjon kan være aktuell.
Ikke-medikamentell behandling rettet mot depresjon kan være støttesamtaler, informasjon til pasient og pårørende i en slagskole eller ved et Lærings- og mestringssenter, samt generell oppfordring til fysisk aktivitet og trening [516].
Se også «Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten»
Hovedsymptomer ved depresjon er redusert stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap med trettbarhet og nedsatt aktivitet. Andre symptomer er redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, redusert appetitt, søvnforstyrrelser, skyldfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden og planer om selvskading og selvmord.
Imidlertid er symptomer som energitap (fatigue), nedsatt libido og matlyst, søvnforstyrrelse og nedsatt konsentrasjon vanlige etter hjerneslag, det samme gjelder apatisymptomer som nedsatt initiativ, nedsatt motivasjon og emosjonell avflating som alle er relativt hyppig forekommende fokale utfall etter hjerneslag som lett kan feiltolkes som uttrykk for depresjon.
Depresjon kan gi nedsatt rehabiliteringspotensiale [516];[515].
Pasienten bør vurderes med henblikk på depresjon i løpet av første måned etter debut av hjerneslaget. Både ikke-medikamentell og medikamentell behandling av depresjon kan være aktuell.
Ikke-medikamentell behandling rettet mot depresjon kan være støttesamtaler, informasjon til pasient og pårørende i en slagskole eller ved et Lærings- og mestringssenter, samt generell oppfordring til fysisk aktivitet og trening [516].
Se også «Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten»
Et trygt og godt miljø rundt den slagrammede i rehabiliteringsfasen er oppbyggende for psykisk helse [516] (SIGN: 3). Det er også viktig å kartlegge, og om mulig redusere, medvirkende årsaker til depresjon, som smerte og sosial isolasjon [518] (SIGN: 1b).
En Cochrane-studie finner en liten, men signifikant effekt av psykoterapi på bedring av stemningsleie [517] .
Studier på farmakologisk behandling har benyttet varierende metodologi og dette vanskelig gjør metaanalyser. Medikamentell forebygging av depresjon har ingen dokumentert effekt og anbefales derfor ikke [515]. Effekt på etablert depresjon er best dokumentert for serotoninopptakshemmere (SSRI) [517]. Bivirkningsprofil bør vurderes ved valg av medikament.
Populasjon (P)
Pasienter med depresjon etter hjerneslag
Tiltak (I)
Støttende miljø
Sammenligning (C)
Ingen tiltak
515. CS Anderson, ML Hackett, AO House. Interventions for preventing depression after stroke. The Cochrane Library. 2004.
516. Brynjar Fure. MEDISIN OG VITENSKAP-Tema: Hjerneslag-Depresjon, angst og andre emosjonelle symptomer ved hjerneslag. Tidsskrift for den Norske Laegeforening. 2007. 127. 1387-1389.
517. ML Hackett, CS Anderson, AO House. Interventions for treating depression after stroke. The Cochrane Library. 2004.
518. Linda S Williams, Kurt Kroenke, Tamilyn Bakas, Laurie D Plue, Edward Brizendine, Wanzhu Tu, Hugh Hendrie. Care management of poststroke depression. Stroke. 2007. 38. 998-1003.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Tiltak ved depresjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/depresjon-og-emosjonell-labilitet/tiltak-ved-depresjon
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no