Fysisk aktivitet og trening bør være relatert til målrettede oppgaver (oppgaverelatert trening) og anbefales for å redusere nevrologiske utfall og bedret funksjon.
SIGN: B1a.
Aktivitet og trening etter hjerneslag
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Fysisk aktivitet i forebygging og behandling er et satsningsområde på samfunns- og individnivå. Fysisk aktivitet defineres som enhver aktivitet der musklene benyttes. I forhold til intervensjoner er det forskjell på belastning mellom det som i litteraturen benevnes som fysisk aktivitet og fysisk trening. Begrepene er i denne retningslinjen definert på følgende måte:
Fysisk aktivitet: Kroppslig bevegelse som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå [526]. Belastningen er lett og påvirker i liten grad pust og hjertefrekvens (puls) [526].
Fysisk trening: Regelmessig gjentagelse av fysisk aktivitet over tid med målsetting å forbedre form, prestasjon eller helse [526]. Belastningen er høy og innebærer rask pust og at hjertefrekvensen øker til 80 % av det maksimale [526].
Oppgaverelatert trening i forbindelse med fysisk aktivitet tilsvarer hverdagens bevegelser og styrker kroppen i utførelsen av disse. Dette er målorientert konkret trening i forhold til oppgaver som det er viktig for personen å mestre [522].
Fysisk aktivitet og trening er nyttig og kan
• redusere risiko for hjerneslag [524];[525] (SIGN: 3)
• redusere nevrologiske utfall etter akutt hjerneslag og bidra til gjenoppretting av funksjon [389];[374];[382] (SIGN: 1a)
• bidra til å forhindre sekundære komplikasjoner, det vil si reaksjoner eller komplikasjoner som oppstår på grunn av utfall (8) [521];[520];[378];[386];[390];[377];[523] (SIGN: 1b)
I forhold til type fysisk trening så er oppgaverelatert trening best dokumentert og kan gi økt funksjon i ekstremiteter og bedret balanse [378];[389];[386];[390];[382];[377] (SIGN: 1a). Se også: kap. 44 om hjerneslag i Aktivitetshåndboken utgitt av Helsedirektoratet .
Populasjon (P)
Pasienter med hjerneslag
Tiltak (I)
Fysisk aktivitet og trening
Sammenligning (C)
Ingen fysisk aktivitet og trening
1. Stroke Unit Trialists Collaboration. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke.. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 9. CD000197. 10.1002/14651858.CD000197.pub3.
374. Louise Ada, Simone Dorsch, Colleen G Canning. Strengthening interventions increase strength and improve activity after stroke: a systematic review. Australian Journal of Physiotherapy. 2006. 52. 241-248.
520. Alan D Lopez, Colin D Mathers, Majid Ezzati, Dean T Jamison, Christopher JL Murray. Global and regional burden of disease and risk factors, 2001: systematic analysis of population health data. The Lancet. 2006. 367. 1747-1757.
521. Ruth Bonita, Neil Solomon, Joanna B Broad. Prevalence of stroke and stroke-related disability. Stroke. 1997. 28. 1898-1902.
377. Catherine M Dean, Roberta B Shepherd. Task-related training improves performance of seated reaching tasks after stroke. Stroke. 1997. 28. 722-728.
522. Janet H Carr, Roberta B Shepherd. Stroke rehabilitation: guidelines for exercise and training to optimize motor skill. 2003.
378. Beverley French, Lois H Thomas, Michael J Leathley, Christopher J Sutton, Joanna McAdam, Anne Forster, Peter Langhorne, Christopher IM Price, Andrew Walker, Caroline L Watkins. Repetitive task training for improving functional ability after stroke. The Cochrane Library. 2007.
523. Charles Foster, Melvyn Hillsdon, Margaret Thorogood, Asha Kaur, Thamindu Wedatilake. Interventions for promoting physical activity. The Cochrane Library. 2005.
524. Gang Hu, Cinzia Sarti, Pekka Jousilahti, Karri Silventoinen, Noël C Barengo, Jaakko Tuomilehto. Leisure time, occupational, and commuting physical activity and the risk of stroke. Stroke. 2005. 36. 1994-1999.
525. PK Myint, PG Surtees, NWJ Wainwright, RN Luben, AA Welch, SA Bingham, NJ Wareham, K-T Khaw. Physical health-related quality of life predicts stroke in the EPIC-Norfolk. Neurology. 2007. 69. 2243-2248.
382. Birgitta Langhammer, Birgitta Lindmark, Johan K Stanghelle. Stroke patients and long-term training: is it worthwhile? A randomized comparison of two different training strategies after rehabilitation. Clinical Rehabilitation. 2007. 21. 495-510.
526. Roy J Shephard, Claude Bouchard. Principal components of fitness: relationship to physical activity and lifestyle. Canadian journal of applied physiology. 1994. 19. 200-214.
386. Alex Pollock, Gill Baer, Valerie M Pomeroy, Peter Langhorne. Physiotherapy treatment approaches for the recovery of postural control and lower limb function following stroke. The Cochrane Library. 2007.
389. R PS Van Peppen, Gert Kwakkel, Sharon Wood-Dauphinee, H JM Hendriks, Ph J Van der Wees, Joost Dekker. The impact of physical therapy on functional outcomes after stroke: what's the evidence?. Clinical rehabilitation. 2004. 18. 833-862.
390. Yea-Ru Yang, Ray-Yau Wang, Kuei-Han Lin, Mou-Yu Chu, Rai-Chi Chan. Task-oriented progressive resistance strength training improves muscle strength and functional performance in individuals with stroke. Clinical rehabilitation. 2006. 20. 860-870.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Aktivitet og trening etter hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/aktivitet-og-deltagelse/aktivitet-og-trening-etter-hjerneslag
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no