For pasienter som innlegges med mistanke om akutt hjerneslag, bør det foreligge klare prosedyrer i akuttmottaket for rask diagnostikk.SIGN: C3.
Tilbudet til pasienter med akutt hjerneslag bør organiseres slik at alle får diagnostikk, utredning og behandling i slagenheter.SIGN: A1a.
Organisering av behandlingen i Akuttmottak:
I akutt mottaket bør det foreligge gode prosedyrer for god kommunikasjon med vakthavende lege og avtaler med akuttmottak, røntgenavdelingen, laboratorietjenester og slagenhet for å redusere tidsbruk. (SIGN: C3)
Ved ankomst akuttmottaket anbefales at man omgående fastslår symptomdebut og raskt tar stilling til om pasienten er en potensiell kandidat for trombolyse (innen 4 ½ timer fra debut) og (37-41). [60] [59] og/eller trombektomi [51]. For å sikre rask vurdering og behandling for pasienter som kan være aktuelle for trombolyse bør prehospital varsling og trombolyseteam etableres. Se anbefaling om prehospital varsling.
For videre detaljer om organisering og behandling i akuttmottaket, se kapittel diagnostikk og behandling ved symptomer på akutt hjerneslag i akuttmottak .
Videre organisering av akuttbehandlingen: Behandling i slagenhet:
Pasientene bør etter akutt diagnostikk og eventuell behandling i akutt mottaket, raskt overføres til slagenhet.
En slagenhet kan defineres som "en organisert behandling av slagpasienter i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med et tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling og tidlig rehabilitering". Denne modellen har vist seg å fungere godt både i nevrologiske, indremedisinske og geriatriske avdelinger [1].
For pasienter med hjerneslag har gjennomsnittlig liggetid i slagenhet mellom 7 og 14 dager vist best effekt. Gjennomsnittlig liggetid <7 dager er lite evaluert, og dokumentasjonen når det gjelder effekten av slagenhetsbehandling bygger på studier der gjennomsnittlig liggetid har vært > 7 dager [1]. Slagenheter med gjennomsnittlig liggetid < 7 dager for pasienter med hjerneslag bør derfor nøye vurdere sine behandlingsresultater.
Pasienter som kan utskrives til hjemmet innen 2 uker bør som hovedregel ikke flyttes til annen enhet eller avdeling i sykehuset.
En oppsummering om de mest sentrale aspektene ved organisering, struktur og bemanning i en effektiv slagenhet basert på kunnskapen fra de randomiserte studier er presentert i kapittel om slagenheter.
Nye behandlingstilbud innenfor akuttilbudet til pasienter med hjerneslag vil kreve økt faglig kunnskap og ressurser, med tanke på tidlig overvåking, administrering av medikamenter og oppfølging første timer etter sykdomsdebut. Jfr. kpt.3.6 Av denne grunn bør det ved en slagenhet legges til rette for overvåking av fysiologisk homøostase og nevrologisk utvikling.
Det er uklart om alle slagenheter i Norge tilbyr et fullt ut tilfredsstillende behandlingsopplegg. Basert på de vitenskapelige studiene er det utarbeidet klare forslag om hvordan organisering, struktur og bemanning i slike enheter bør være for å sikre effektiv slagenhetsbehandling [1][8][17]. Anbefalingene i denne retningslinjen bygger på denne dokumentasjonen, og de konkrete forslagene om organisering og rammevilkår for en forskningsbasert effektiv slagenhet er presentert i . Se anbefaling om slagenhet.
Når det gjelder diagnostikk, utredning, behandling og rehabilitering som skal foregå innenfor rammen av en slagenhet, se anbefaling om slagenhet .
Rask logistikk i akuttmottaket sikrer rask vurdering av pasienter med mistenk hjerneslag og er spesielt viktig for å kunne starte eventuell trombolysebehandling så tidlig som mulig etter innkomst. Rask logistikk bør derfor høyprioriteres for alle potensielle trombolysekandidater.
Etablering av prehospital trombolysevarsling og trombolyse-alarm er viktig for å oppnå rask og effektiv logistikk i akuttmottaket.
Spesialisthelsetjenesten har plikt til å straks ta imot en pasient med symptomer på hjerneslag jf spestjl § 3-1.
Når det gjelder den videre behandlingen, er et hovedmål for behandling av personer med akutt hjerneslag å redusere dødelighet og funksjonshemning. Rask innleggelse i slagenhet er derfor den viktigste enkeltkomponenten i organiseringen av behandlingskjeden for slagpasienter fordi slagenhetsbehandling er det eneste behandlingstilbudet som reduserer dødelighet for en uselektert slagpopulasjon [1] (SIGN: 1a). Behandlingen reduserer også funksjonshemning både på kort og lengre sikt [1] (SIGN:1a). Sykehus uten slagenhet bør derfor ikke behandle pasienter med akutt hjerneslag, fordi mulighetene for overlevelse og/eller vesentlig funksjonsbedring er klart svekket for pasienter som ikke får et slagenhetstilbud [1] (SIGN:1a).
Meta-analyser fra randomiserte slagenhetsstudier viser at alle akutte pasienter med hjerneslag har nytte av slagenhetsbehandling [1] (SIGN:1a). Odds ratio (OR) for død er 0.81, KI 0.69-0.94, for død og alvorlig funksjonshemning er OR 0.78 KI 0.68-0.89 og for død og sykehjemsbehov er OR 0.79 KI 0.68-0.90 (12) (SIGN:1a). En del studier der en har hatt meget sterkt fokus på å kombinerer akutt behandling og tidlig rehabilitering har vist enda større effekt [1] [17] (SIGN:1b). Det er også vist at de positive resultatene av behandling i slagenhet vedvarer, og reduksjon i død og alvorlig funksjonshemning er til stede også ved etterundersøkelser 5-10 år etter slaget [1] [15] (SIGN:1a). Det finnes ulike modeller for slagenhetsbehandling. Den modellen som kombinerer akuttbehandling og tidlig rehabilitering er mest studert og best dokumentert. Dette er også den modellen som er mest utprøvd i de nordiske land inkludert Norge [1] [17]. Det er derfor denne kombinerte slagenhetsmodellen som anbefales i denne retningslinjen.
Det styrker også dokumentasjonen at en systematisk oversikt over slagenhetsbehandling i vanlig klinisk praksis viser de samme positive
resultater som i de vitenskapelige forsøk [16] (SIGN: 3).
Når det gjelder diagnostikk, utredning, behandling og rehabilitering som skal foregå innenfor rammen av en slagenhet for å tilby dokumentert slagenhetsbehandling, henvises til de respektive kapitlene i denne retningslinjen.
1. Stroke Unit Trialists Collaboration. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke.. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 9. CD000197. 10.1002/14651858.CD000197.pub3.
59. Joanna M Wardlaw, Veronica Murray, Eivind Berge, Gregory J del Zoppo. Thrombolysis for acute ischaemic stroke. The Cochrane Library. 2014.
60. G Smedslund, HT Myrhaug, L Hov, I Kirkehei. Effekt av trombolytisk behandling i. Rapport. 2016. http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekt-av-trombolytisk-behandling-i-intervallet-3-til-4-5-timer-etter-hjerneslag.
8. Peter Langhorne, Alex Pollock. What are the components of effective stroke unit care?. Age and ageing. 2002. 31. 365-371.
15. B Indredavik, F Bakke, SA Slordahl, R Rokseth, LL Haheim. Stroke unit treatment. 10-year follow-up. Stroke; a journal of cerebral circulation. 1999. 30. 1524-1527.
16. Pamela Seenan, Marita Long, Peter Langhorne. Stroke units in their natural habitat. Stroke. 2007. 38. 1886-1892.
17. Bent Indredavik. MEDISIN OG VITENSKAP-Tema: Hjerneslag-En effektiv slagenhet--hva er det?. Tidsskrift for den Norske Laegeforening. 2007. 127. 1214-1218.
51. KB Frønsdal, Å Skår, A Stoinska-Schneider, SS Ormstad, B Fure. Mekanisk trombektomi ved akutt hjerneinfarkt. Mechanical. Rapport fra. 2016. 102 (119) . https://www.fhi.no/publ/2016/mekanisk-trombektomi-ved-akutt-hjerneinfarkt-del-2.-helseokonomisk-evalueri/.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Organisering av sykehusbehandlingen ved akutt hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/hjerneslag/behandlingskjeden-ved-hjerneslag/organisering-av-sykehusbehandlingen-ved-akutt-hjerneslag