Helsestasjon for ungdom (HFU) bør, ved behov, sette i verk tiltak for å nå gutter i større grad, og dermed jevne ut forskjeller i bruk av tjenesten.
For å nå frem til gutter i større grad, er det viktig at guttene opplever god tilgang til skolehelsetjenesten og HFU, og at tilbudet tilpasses gutters behov.
Før eventuelle tiltak settes i gang for å utjevne kjønnsforskjeller i bruk av tjenesten bør HFU:
Eksempler på tiltak for å få flere gutter til å oppsøke helsestasjon for ungdom:
Det kan også være andre grupper som av ulike grunner ikke oppsøker tjenesten. Helsestasjon for ungdom bør arbeide for å nå all ungdom, uavhengig av kjønn, seksualitet eller etnisk opprinnelse, se anbefalingen Tilpasset tilbud.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Det er et overordnet politisk mål at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, fødeland, etnisitet og livssituasjon. Et av formålene til helse- og omsorgstjenesteloven er å sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tilbud, jf. lovens § 1-1, se anbefalingen Lavterskeltilbud og anbefalingen Tilpasset tilbud.
Bruken av helsetjenestene varierer med kjønn, alder og sosiale bakgrunnsfaktorer, og ulikhetene vedvarer over tid (Syse et al., 2022). Kjønnsforskjellene i bruk av helsetjenester starter tidlig. Noen undersøkelser viser at gutter har mindre kjennskap til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (Rødje et al., 2004), og det er påvist betydelige kjønnsforskjeller i bruken av helsesykepleier eller skolelege. Nær 40 % av jentene har brukt disse tjenestene, mens det tilsvarende tallet var 25 % for guttene (Bakken et al., 2016).
Det er påpekt at initiativ for å utjevne forskjeller i helse og helsetjenestebruk kan medvirke til bedre helse i befolkningen og bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene (Barne- og likestillingsdepartementet, 2008).
Sentrale elementer i arbeidet er:
Det kan være nødvendig å benytte seg av kjønnsspesifikke virkemidler for å utjevne forskjeller. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan bidra til å utjevne sosiale og kjønnsmessige forskjeller i bruk av helsetjenester. HFU bør vurdere å iverksette tiltak for å nå flere gutter.
Når eventuelle type tiltak vurderes, bør brukerne involveres gjennom brukermedvirkning.
Bakken, A., Frøyland, L. R., Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? (NOVA-rapport 3/16). Oslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA. Hentet fra https://hdl.handle.net/20.500.12199/5103
Barne- og likestillingsdepartementet (2008). St.meld. nr. 8 (2008-2009). Om menn, mannsroller og likestilling Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ed3e28fc824c44118c17b63de7362aae/nn-no/pdfs/stm200820090008000dddpdfs.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet (2016). #Ungdomshelse - regjeringens strategi for ungdomshelse 2016–2021 Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf
Rødje, K., Clench-Aas, J., van Roy, B., Holmboe, O., Müller, A. M. (2004). Helseprofil for barn og ungdom i Akershus – ungdomsrapport (2/2004). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/rapport_0402_helseprofil_ungdomsrapport.pdf
Syse, A., Grøholt, E. K., Madsen, C., Aarø, L. E., Strand, B. H., Næss, Ø. E. (2022). Sosiale helseforskjeller i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 27. juni 2023 fra https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/sosiale-helseforskjeller/?term=
Helsedirektoratet (2019). Tiltak for å nå gutter: Helsestasjon for ungdom bør vurdere å iverksette tiltak for å nå gutter i større grad [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/tiltak-for-a-na-gutter-helsestasjon-for-ungdom-bor-vurdere-a-iverksette-tiltak-for-a-na-gutter-i-storre-grad