Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør etablere rutiner på systemnivå for samarbeid med NAV i kommunen. Målet med samarbeidet bør være å sikre at barn og ungdom fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølgning.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan samarbeide med NAV på individnivå om barn med behov for ekstra oppfølging. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere behov for samarbeid på individnivå.
Samarbeidsrutiner bør være skriftlige.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør samarbeide med NAV i kommunen på systemnivå i den grad det er hensiktsmessig.
Samarbeidet bør særlig handle om:
Samarbeidet på systemnivå kan for eksempel omfatte felles temadager om barn og ungdom i kommunen.
Aktuelle temaer kan være:
Det kan være relevant å involvere andre tjenester på slike temadager, for eksempel skolen og barnevernet, se anbefalingen Barnevernet.
Flere videregående skoler har NAV-veileder til stede flere dager i uken. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør samarbeide med NAV-veileder i videregående skole, der det finnes en slik, for å forebygge frafall og fremme god fremtidig integrering i arbeidslivet.
I den grad det er ønskelig kan helsestasjonen og skolehelsetjenesten samarbeide om kronisk syke eller andre barn og unge med behov for ekstra oppfølgning.
Samarbeidet om enkeltindivider kan bare skje etter samtykke fra barnet/ungdommen eller foreldrene. Innhentet samtykke bør journalføres i barnets journal jf. journalforskriften § 8.
Hvis mulig bør helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom få oppnevnt en kontaktperson hos NAV.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med blant annet relevante kommunale og statlige tjenester, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b og e. Det anbefales at helsestasjonen samarbeider med NAV i kommunen på systemnivå, eventuelt på individnivå ved særlig behov. Det er kommunens ansvar å legge til rette for at slikt samarbeid kan gjennomføres, se kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdoms samhandling med NAV bør styrkes, særlig på systemnivå, men også på individnivå der det er hensiktsmessig. Rutiner som sikrer et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunen bør tilstrebes.
Barnefattigdommen i Norge øker. I følge SSB var andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende fattigdom 8,6 prosent i 2013 (Epland et al., 2015). Disse barna og deres foreldre er brukere av helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Vi vet i dag at fattige barn i større grad enn andre barn er utsatt for helseproblemer (Voksne for Barn, 2013).
Barn og unge skal ha en levestandard som er tilstrekkelig for god fysisk, psykisk og sosial utvikling. Barn og unge er spesielt sårbare når familien er i en vanskelig økonomisk situasjon. Kommunen skal sikre at barn med særskilte behov blir vurdert ved behandling av søknad om økonomisk stønad.
Tidlig innsats er vesentlig for forebygging av sosiale og helsemessige problemer. Dette gjelder særlig overfor barn og ungdom i vanskeligstilte familier. Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan besitte viktig kunnskap om helsemessige forhold hos barn og ungdommer, som NAV ikke nødvendigvis har oversikt over (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2015).
Andelen elever som fullfører videregående opplæring med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse har de siste årene økt (Statistisk sentralbyrå, 2022). Se oppdaterte tall hos SSB: Gjennomføring i videregående opplæring (ssb.no).
For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig perspektiv, systematisk arbeid og tidlig innsats. Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige aktører i arbeidet med å redusere frafallet.
Litteraturgjennomgang fra OECD viser at vellykkede tiltak for å forebygge frafall tar tak i flere risikofaktorer på en gang, og involverer implementering av innsats både innenfor skolen, utenfor skolen og på systemnivå (Lyche, 2010). Gjennomgangen viser også at tiltak utenfor skolen er mer vellykkede enn tiltak innenfor skolen. Forskningen viser at det er viktig med tverrsektorielt samarbeid for å forebygge frafall. Helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og NAV kan være sentrale aktører i et slikt samarbeid.
Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi (2015-2017) (2015). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ff601d1ab03d4f2dad1e86e706dc4fd3/barn-som-lever-i-fattigdom_q-1230-b.pdf
Epland, J., Kirkeberg, M. I. (5. februar 2015). Utvikling i vedvarende lavinntekt: Flere økonomisk utsatte barn. [nettdokument]. Statistisk sentralbyrå. Hentet 8. mars 2023 fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-okonomisk-utsatte-barn
Lyche, C. S. (2010). Taking on the completion challenge: A literature review on policies to prevent dropout and early school leaving. OECD Education Working Papers, No. 53, OECD Publishing, Paris,
Statistisk sentralbyrå (13. juni 2022). Gjennomføring i videregående opplæring. [nettdokument]. ssb.no. Hentet 8. mars 2023 fra https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-opplaering
Voksne for Barn (2013). Barn i Norge 2013. Barnefattigdom og utenforskap Oslo: Hentet fra https://vfb.no/content/uploads/2019/03/Barn-i-Norge-2013-web.pdf
Helsedirektoratet (2018). NAV: Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør samarbeide med NAV [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-samhandling-og-samarbeid/nav-helsestasjon-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-bor-samarbeide-med-nav