Når skal barnet/ungdommen og foreldrene informeres?
Når det foreligger opplysningsplikt, skal opplysninger utleveres til barnevernet uavhengig av
barnets/ungdommens/foreldrenes/andre pårørendes vilje. Så langt det er mulig og ikke i strid med formålet med bestemmelsen - å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade for barnet, bør helsepersonellet informere barnet/ungdommen, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles.
I alvorlige situasjoner, eller der helsepersonellet er usikre, skal det overlates til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. Saken skal da drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en god planlagt og koordinert håndtering.
Eksempler på situasjoner der barnevernet bør vurdere hvordan foreldre skal bli informert:
- Ved mistanke om at barnet/ungdommen er utsatt for seksuelle overgrep
- Ved mistanke om at barnet /ungdommen eller noen som står barnet/ungdommen nær er utsatt for vold eller overgrep
- Dersom det å informere foreldre kan sette noens liv eller helse i fare
- Ved bekymring for tvangsekteskap
- Ved bekymring for kjønnslemlestelse
- I slike tilfeller kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet eller andre tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt
Dokumentasjon og journalføring
- Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 7 b
- Funnene beskrives i journalen
- Dersom det er mulig kan det tas foto (eventuelt med målestokk) av eventuelle skader/traumer. Det kan også tegnes på eget ark som er vedlagt journalen
- Kopi av bekymringsmeldingen vedlegges journalen
- Hvis politi også er varslet skal det fremgå av journalen
- Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen (se over for mer informasjon)
- Det skal journalføres om foreldre er underrettet i forbindelse med bekymringsmeldingen
Statens barnehus anbefaler følgende metode for dokumentasjon av funn (statensbarnehus.no):
- Skriv logg og noter ned. Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet/ungdommen. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak.
- Dersom barnet/ungdommen forteller selv, er det viktig at barnet/ungdommen forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig. Ta med i hvilken situasjon barnet/ungdommen forteller, og beskriv sinnstilstand.
Barnevernets behandling og oppfølgning av en bekymringsmelding
Barnevernet skal gi tilbakemelding om hva de har gjort i saken etter at de har tatt i mot en bekymringsmelding.
Tilbakemeldingen vil være hvorvidt bekymringsmeldingen henlegges eller om det konkluderes med at det skal gjennomføres videre undersøkelser. Etter at undersøkelsen er avsluttet, skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt den følger opp barnet og familien videre. Barnevernet skal også gi tilbakemelding om hvordan barnet og familien følges opp, dersom det er nødvendig av hensyn til melderens videre oppfølging av barnet jf. barnevernloven § 13-3.
Barnevernet er avhengig av foreldrenes samtykke for at barneverntjenesten skal kunne informere helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom om hvilke tiltak som er iverksatt i hjemmet, med mindre helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom inngår som en del av tiltaket.
Hjelp til familier når vilkårene for opplysningsplikt ikke foreligger
Alle familier kan komme i vanskelige livssituasjoner der de har behov for hjelp og støtte fra barnevernet til å ivareta egne barns omsorgsbehov.
Alt personell i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør oppfordre familier til å ta kontakt med barnevernet dersom det oppdages at familien har eller kan ha behov for hjelp og støtte til å ivareta barns omsorgsbehov.
Dersom familien ønsker dette, bør personellet i tjenestene bistå familien med å ta kontakt med barnevernet. Barnevernet tilbyr en rekke samtykke-baserte tiltak i hjemmet for å hjelpe familier, blant annet ved å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Les mer om slike tiltak hos Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (bufdir.no).