Gå til hovedinnhold
ForsidenFødselsomsorgenKvinneklinikk

I kvinneklinikker bør hoveddelen av jordmødre og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer være fast ansatte. Det bør være tilstedevakt for leger i spesialisering i forvakt og for spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer i bakvakt, samt tilgang til tverrfaglig kompetanse

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Vaktordning (for spesialister og leger i spesialisering) og beredskap bør baseres på:

  • mulighet for å utføre keisersnitt innen 15 minutter
  • tilstedevakt for anestesilege, anestesisykepleier og barnelege
  • tilgjengelig assistanse av anestesipersonell ved gjenopplivning av nyfødte og en tydelig ansvarsfordeling
  • anestesiavdeling og samlokalisert nyfødtavdeling med vaktordninger for leger og sykepleiere som sikrer tjenester i samsvar med kvinneklinikkens behov
  • tilbud om regional smertelindring under fødsel
  • døgnkontinuerlig tilgang til tjenester fra klinisk kjemisk avdeling og blodbank
  • vaktberedskap på sykehuset innen urologi, gastrokirurgi, endokrinologi og nefrologi

Bemanning og kompetanse bør baseres på:

  • regelmessig internundervisning for leger og jordmødre inkludert regelmessig trening/simulering i akutte obstetriske/medisinske situasjoner
  • gjennomføre regelmessig undervisning for jordmødre og leger innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking og -diagnostikk (intermitterende auskultasjon og kontinuerlig overvåkning)
  • sikre ansatte tilstrekkelig opplæring og opplæringsprogram for nytilsatte, inkludert vikarer
  • systematisk gjennomgang av avvik og utarbeide og være kjent med forbedringstiltak

Bemanning og kompetanse planlegges i forhold til fødeavdelingens definerte ansvarsområde, pasientpopulasjon og antall pasienter.

Kvinneklinikker har ansvar for fødende med og uten risiko for komplikasjoner som forutsetter:

  • spesialkompetanse innen fødselshjelp, avansert fosterovervåkning og diagnostikk
  • tilgang til kompetanse i nyfødtmedisin og andre relevante spesialiteter i sykehuset
  • tilgang til psykososial kompetanse som kan veilede foreldre som trenger oppfølging

I tillegg er det viktig at kvinneklinikkene har forskningskompetanse og driver aktiv forskning, og tilstreber å ha stipendiatstillinger for både jordmor og lege som ledd i kontinuerlig oppdatering av kunnskap innen fødselshjelp.

Rutiner og prosedyrer

Regelmessig, og minst årlig, gjøres en gjennomgang av rutiner og prosedyrer i samarbeid med helseforetakets medisinskfaglige gynekolog og barnelege. Resultater for helsehjelpen som gis evalueres og uklarheter vedrørende kompetanse, seleksjonskriterier, rutiner, og drift avklares.

Områder med behov for skriftlige prosedyrer og rutiner:

  • ansvarsforhold mellom koordinerende jordmor og vakthavende lege i fødeenheten, samt kommunikasjonslinjene mellom disse. Det er viktig at rutinene også inkluderer ansvarsoppgaver som er tillagt koordinerende jordmor og vakthavende lege når det gjelder ansvar for prioritering av oppgaver, sikring av avdelingens drift og god pasientflyt.
  • behandling av komplikasjoner under fødsel som for eksempel vanskelig skulderforløsning, blødning, fosterstress, operative forløsninger, preeklampsi/eklampsi, og langsom fremgang i fødsel
  • tilkalling av, og informasjon til, vakthavende lege ved kompliserte fødsler
  • gjenopplivning av mor og nyfødt barn
  • hvordan vikarer, både leger og jordmødre, blir satt grundig inn i enhetens rutiner og prosedyrer

Utdyping av kompetansekrav

Fosterovervåking og diagnostikk
  • kunne bruke intermitterende auskultasjon
  • ha kompetanse på CTG
  • ha kompetanse på avansert fosterovervåking i form av enten ST-analyse, skalp-pH eller laktat, og analyse av kortidsvariabilitet
  • mulighet for elektronisk lagring av kurvene
  • kunne utføre syre-base-undersøkelse på navlestrengsblod etter fødsel
  • kunne utføre og tolke avanserte dopplerundersøkelser
  • ha kompetanse på bruk av ultralyd under fødsel
  • kunne identifisere utviklingsavvik og henvise disse til fostermedisinsk enhet
Utdyping undervisning og praktisk trening
  • obligatorisk regelmessig internundervisning for leger og jordmødre innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking
  • obligatorisk praktisk trening og teoretisk gjennomgang av akutte situasjoner (blødninger, vanskelig skulderforløsning, operative forløsninger, gjenopplivning osv.) minimum to ganger per år – oppmøte loggføres

Et viktig ledd i en god og trygg fødselsomsorg er et tverrfaglig samarbeid som involverer fødselshjelpere (jordmødre, obstetrikere, barnepleiere), barneleger og barne-/nyfødtsykepleiere og anestesipersonell.

Det er flere kilder som kan benyttes med formål om å følge med på egen praksis og utarbeide gode rutiner:

  • det medisinske fødselsregisteret
  • det interne avvikssystemet
  • resultater og statistikk fra fødeinstitusjonen herunder de ulike «Robson ten»-gruppene
  • læring av de gode eksemplene, for eksempel #Råbra – en metode for positive tilbakemeldinger og bedre tjenester (idebanken.org)
  • resultater fra nasjonale kvalitetsindikatorer
  • pasienterfaringer
  • rapporter fra tilsynsmyndigheter og NPE

Nærmere informasjon om:

  • pasientmedvirkning og informasjon når det haster
  • differensiering og seleksjon

Helseforetaket har det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig bemanning, vaktordning og beredskap med nødvendig kompetanse.

Krav til bemanning og kompetanse for kvinneklinikker ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kravene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, erfaring og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020). Anbefalingen er i stor grad en videreføring av kvalitetskravene fra veilederen «Et trygt fødetilbud» (Helsedirektoratet, 2010).

Landsomfattende tilsyn har avdekket særlig behov for fokus på disse områdene for å forebygge uønskede hendelser (Helsetilsynet, 2004):

  • tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon når en fødsel endres fra lav- til høyrisiko
  • når elektronisk fosterovervåkning av fødende bør benyttes
  • kompetansekrav innen fosterovervåking
  • samhandling for å forebygge forsinket fødsel/forløsning
  • bruk av legemidler i forbindelse med fødsel:
    • ri-stimulerende midler
    • uteruskontraherende midler
  • tilkalling av lege når det oppstår komplikasjoner under fødselen
  • plan for regelmessig ferdighetstrening for alle fødselshjelpere

Det har skjedd forbedringer etter det landsomfattende tilsynet, men erfaringer fra tilsyn og saker fra Norsk pasientskadeerstatning viser at svikt i fødselshjelpen fortsatt finner sted. Det er særlig bekymringsfullt at samme type svikt ser ut til å gjenta seg over tid (Andreasen et al., 2012; Johansen et al., 2021b; Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2022).

WHO anbefaler at uheldige hendelser rapporteres og analyseres for læring, og forebygging av gjentagende uheldige hendelser (World alliance for patient safety, 2015; World Health Organization, 2021).

For å kunne oppnå forbedring i fødselsomsorgen er det nødvendig å følge med på statistikk over mortalitet og morbiditet både for mor og nyfødte, og at fødeinstitusjonene registrerer uønskede hendelser og nesten hendelser. Analysearbeidet av disse data og opplysninger danner grunnlag for å identifisere risikoområder, forstå hva som gikk galt, finne barrierer som kunne ha forhindret utfallet og hvilke tiltak fødeinstitusjonen skal iverksette for å redusere risiko for at liknende hendelse skjer igjen (World Health Organization, 2021). Erfaringer fra gjennomganger av mødredødsfall kan også bidra til en reduksjon i antall kvinner som får alvorlige komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel, komplikasjoner som ofte påvirker kvinners helse i betydelig grad, både på kort og lang sikt (Nyfløt et al., 2021).

Pasientsikkerhet og kvalitet krever at jordmødre og leger gis tid og mulighet til å opprettholde kompetanse (f.eks. gjennom trening på tolking av elektronisk fosterovervåking og simulering og ferdighetstrening på akutte hendelser), holde seg faglig oppdatert, samt har avsatt tid til utvikling av fagområdet. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Det er flere rapporter som avdekker at uønskede hendelser ikke i tilstrekkelig grad benyttes som kvalitetsforbedring:

  • Riksrevisjonens rapport om helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser (riksrevisjonen.no) fra 2016–2017 har avdekket at helseforetakene i liten grad utnytter informasjon fra avviksmeldinger for å identifisere risikoområder og forbedringsmuligheter (Riksrevisjonen, 2016).
  • Helsetilsynet har avdekket manglende registrering og analyse av uønskede hendelser internt i fødeinstitusjonene. Kun 9 % av de alvorlige hendelsene ble meldt og halvparten av disse fikk en relevant vurdering (Johansen et al., 2021a). For hendelser med et svært alvorlig utfall, var kun 19 % meldt i det interne avvikssystemet.

Plikten til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er blant annet forankret i spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a (lovdata.no). Virksomhetene plikter å ha dokumentert oversikt over kompetanse og opplæring og hvordan de sikrer at jordmødre og leger har tilstrekkelig kompetanse i både CTG tolkning og legemiddelbruk.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) angir at helseforetakene skal ha styringssystemer slik at tjenestene er forsvarlige. Forskriften tydeliggjør ledelsens ansvar for å ha oversikt over, rutiner for å avdekke, gjennomgå og korrigere avvik og uønskede hendelser En avgjørende faktor for å lykkes med å forbedre helse- og omsorgstjenestene er at ledere og medarbeidere har kompetanse i forbedringsarbeid. Forbedringskunnskap er et eget fag som må læres. Derfor bør også dette kunnskapsområdet innarbeides i kompetansekartlegginger og planer.

Forskriftens krav er utdypet i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f. Organiseringen av virksomheten, herunder planlegging av oppgavefordeling og ressurser, må legge til rette for at medarbeiderne kan levere forsvarlige og gode tjenester. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Andreasen, S., Backe, B., Jørstad, R. G., & Oian, P. (2012). A nationwide descriptive study of obstetric claims for compensation in Norway. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 91(10), 1191-5.

Helsedirektoratet (2010). Et trygt fødetilbud: kvalitetskrav til fødselsomsorgen (IS-1877). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem: rapport oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet mars 2020 (IS-2895). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsetilsynet (2004). Oppsummering av landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner i 2004 (Rapport fra Helsetilsynet 11/2004). Oslo: Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/rapport-fra-helsetilsynet/rapport-helsetilsynet-2004/oppsummering-landsomfattende-foedeinstitusjoner-2004/

Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 931.

Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). How common is substandard obstetric care in adverse events of birth asphyxia, shoulder dystocia and postpartum hemorrhage? Findings from an external inspection of Norwegian maternity units. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 100(1), 139-146.

Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.

Johansen, L. T., Braut, G. S., & Øian, P. (2022). Fødselsomsorgen kan bli bedre. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 142(8)

Nyfløt, L. T., Ellingsen, L., Vangen, S. (2021). Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? Rapport maternelle dødsfall i Norge 2012–2018 Oslo: Oslo universitetssykehus og Norsk gynekologisk forening. Hentet fra https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-kvinnehelse/Documents/Maternelle%20dodsfall%20WEB.pdf

Riksrevisjonen (2016). Sak 1: Helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser (Del av Dokument 3:2 2016–2017)). Oslo: Riksrevisjonen. Hentet fra https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2016-2017/undersokelse-av-helseforetakenes-handtering-av-uonskede-hendelser.pdf

World alliance for patient safety (2015). WHO Draft Guidelines for Adverse Event Reporting and Learning Systems: from information to action (WHO/EIP/SPO/QPS/05.3). Geneva: World health organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/WHO-EIP-SPO-QPS-05.3

World Health Organization (2021). Maternal and perinatal death and surveillance and response: materials to support implementation Geneva: WHO. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240036666


Siste faglige endring: 04. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). I kvinneklinikker bør hoveddelen av jordmødre og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer være fast ansatte. Det bør være tilstedevakt for leger i spesialisering i forvakt og for spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer i bakvakt, samt tilgang til tverrfaglig kompetanse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mars 2024, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/fodselsomsorgen/kvinneklinikk/i-kvinneklinikker-bor-hoveddelen-av-jordmodre-og-spesialister-i-fodselshjelp-og-kvinnesykdommer-vaere-fast-ansatte

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: