Gå til hovedinnhold
ForsidenDemensLegemidler mot symptomer ved demens

Pasienter med sjeldnere demenssykdommer foreslås ikke tilbudt symptomatisk behandling med legemiddel mot demens

Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".

Pasienter med sjeldnere demenssykdommer, slik som demens ved Huntingtons sykdom, demens ved cerebral autosomalt dominant arteriopati med subkortikale infarkter og leukoencefalopati (CADASIL), demens ved multippel sklerose (MS), demens ved progressiv supranukleær parese (PSP) eller alkoholrelatert demens, foreslås ikke tilbudt legemidlene kolinesterasehemmere og/eller memantin som symptomatisk behandling mot demens.

For behandling av Wernickes encefalopati, se Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. 
 

Behandling med legemidler skal alltid skje som del av en helhetlig behandlingstilnærming, det vil si i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter. Se kapitlet Om demens.

Det finnes flere nevrologiske tilstander hvor pasienten kan utvikle demens. Eksempler er sykdommer som Huntingtons sykdom, Cerebral Autosomal-Dominant Arteriopathy with Subcortical Infarcts and Leukoencephalopathy (CADASIL), multippel sklerose og Progressiv Supranukleær Parese (PSP).

 

Aktuell tilgjengelig forskning er utilstrekkelig og mangelfull, og gir ikke støtte for at kolinesterasehemmere har effekt ved andre demensformer enn Alzheimers demens, blandet Alzheimers- og vaskulær demens, demens ved Parkinsons sykdom og demens med lewylegemer.

Det er gjennomført litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler på behandling av memantin ved andre demensformer, men uten relevante funn.

Det er gjennomført litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler på effekten av kolinesterasehemmere og memantin ved alkoholrelatert demens, men uten relevante funn.

Referanse

Li Y, Hai S, Zhou Y, Dong BR :  Cholinesterase inhibitors for rarer dementias associated with neurological conditions.. The Cochrane database of systematic reviews 2015;3 CD009444

Fordeler og ulemper

Kolinesterasehemmere

Forskningsdokumentasjonen består av én systematisk Cochrane-oversiktsartikkel (Li et al., 2015) som omfatter åtte enkeltstudier som inkluderer pasienter med sjeldnere sykdommer, slik som demens ved Huntingtons sykdom, demens ved cerebral autosomalt dominant arteriopati med subkortikale infarkter og leukoencefalopati (CADASIL), demens ved multippel sklerose, progressiv supranukleær parese (PSP). De åtte enkeltstudiene inkluderte i alt 567 deltakere. Resultater på relevante effektmål (kognisjon og ADL) er uklare, mens gastrointestinale bivirkninger opptrer hyppig.

Memantin

Mangler direkte dokumentasjon, men kunnskap fra andre demensformer tilsier små forventninger til effekt.

Kvalitet på dokumentasjonen

Kolinesterasehemmere: Svært lav/lav

Memantin: Det er ikke funnet relevant forskning som har undersøkt effekt av memantin ved sjeldne demenssykdommer.

Verdier og preferanser

Fordi forskningsgrunnlaget er uklart og alternativene er få er det naturlig å forvente at pasientenes interesse til å teste ut medikamentet vil variere.

Ressurshensyn

Utgiftene knyttet til bruk av disse legemidlene er så begrensede at ressurshensyn ikke er vektlagt i denne anbefalingen.

Populasjon (P)
Demens ved sjeldnere nevrologiske lidelser
Tiltak (I)
Kolinesterasehemmere og/eller memantin
Sammenligning (C)
Placebo
Utfall (O)
Demens ved sjeldnere nevrologiske lidelser
Beskrivelse av inkluderte studier

Det er gjennomført litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler av behandling med kolinesterasehemmere ved sjeldnere demensformer. Kun én aktuell systematisk Cochrane-oversiktsartikkel (Li et al., 2015) er funnet som omfatter demens ved sjeldnere nevrologiske lidelser, inklusive Huntingtons sykdom, Cerebral Autosomal-Dominant Arteriopathy with Subcortical Infarcts and Leukoencephalopathy (CADASIL), demens ved multippel sklerose (MS), Progressive Supranukleær Parese (PSP). Åtte randomiserte kontrollerte studier med til sammen 567 deltakere ble inkludert. Utvalgsstørrelsen var lav i alle studiene. Det var kun mulig å gjennomføre meta-analyse på noen effektmål hos pasienter med demens ved MS, mens for de andre sykdommene ble resultatene presentert narrativt. I alle de inkluderte studiene konkluderes det med at resultater på relevante effektmål (kognisjon og ADL) er uklare samtidig som gastrointestinale bivirkninger opptrer hyppigere i behandlings- enn i placebo-gruppene.

Det er ikke funnet relevante systematiske oversiktsartikler på effekten av kolinesterasehemmere og/eller memantin ved alkoholrelatert demens.

Se resultattabell (PDF)
 

Siste faglige endring: 27. november 2019 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2017). Pasienter med sjeldnere demenssykdommer foreslås ikke tilbudt symptomatisk behandling med legemiddel mot demens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 27. november 2019, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/demens/legemidler-mot-symptomer-ved-demens/pasienter-med-sjeldnere-demenssykdommer-foreslas-ikke-tilbudt-symptomatisk-behandling-med-legemiddel-mot-demens

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: