Behandlingen bør tematisere en mulig sammenheng mellom seksuell orientering og rusmiddelproblematikk.
7. Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
I behandlingssituasjoner generelt vil antatt heteroseksuell orientering hos pasienten ofte bli tatt som en selvfølge. Mange vil derfor ofte unnlate å være åpne om sin seksuelle orientering. Det foreslås at behandleren tematiserer pasientens seksuelle orientering.
Undersøkelser og klinisk erfaring fra behandling av homofile og lesbiske med rusmiddelproblemer tyder på at behandleren bør invitere pasienten til å tematisere sin seksuelle orientering. Tematisering av seksuell identitet og seksuell praksis muliggjør fokus på sammenhenger mellom rusmiddelproblemer, somatiske og psykiske problemer og tilhørighet. Dette har vist seg å ha god terapeutisk effekt.
Anerkjennelse av pasientens seksuelle legning vil ofte bidra til en trygg terapeutisk relasjon. Behandleren må kunne være en kvalifisert samtalepart dersom pasientens vansker kan knyttes til seksuell orientering.
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
NOTSET!
Sammenligning (C)
NOTSET!
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapsgrunnlag: Konsensus
Denne anbefalingen er utarbeidet av arbeidsgruppen på bakgrunn av gruppens kliniske kunnskap og brukerkunnskap samt diskusjoner med fagfeltet (inkludert høringsuttalelser). Arbeidsgruppen har ikke oppsummert den samlede forskningen på dette spørsmålet.
113. Anderssen N, Malterud K (2013) Seksuell orientering og levekår. http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7550/Seksuell_orientering_og_levek%e5r.pdf?sequence=1.
114. Matthews CR, Lorah P, Fenton J (2006) Treatment experiences of gays and lesbians in recovery from addiction: A qualitative inquiry. Journal of Mental Health Counseling, 28(2), 111. http://search.proquest.com/docview/198796936?accountid=28280.
Siste faglige endring:
24. januar 2017
| Se tidligere versjoner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
I behandling og oppfølging skal språklige og kulturelle forskjeller og minoritetstilhørighet ivaretas.
Kulturformuleringsintervjuet (Cultural Formulation Interview – CFI) (rop.no) er et intervjuverktøy for tverrkulturell kommunikasjon. Intervjuet er på 16 spørsmål og har i tillegg supplerende moduler. Intervjuet kan øke den kliniske forståelsen av ulike plager og bedre informasjonsgrunnlaget for planlegging av behandlingsplan/forløp.
Se også artikkelen Nytt verktøy for tverrkulturell kommunikasjon (rop.no)
Rettigheter
Nasjonal kompetansetjeneste ROP har sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for minoritetshelse (NAKMI) rettighetene til norsk versjon av verktøyet, innhentet fra APA. Den norske utgaven kan reproduseres (i papirversjon) av forskere og klinikere, uten å be om tillatelse fra APA, ROP eller NAKMI.
Se også informasjon om rettslige sider ved bruk av verktøy
Helsepersonells faglige tilnærming bør avspeile kulturforståelse og mangfoldsforståelse. Dette er viktig for å kunne yte god og likeverdig helsehjelp i møte med pasienter med ulik språklig og kulturell bakgrunn.
Bruk eller avhengighet av rusmidler er ofte tabubelagt og kan ha medført/medfører store konsekvenser for pasienten/brukeren. Diagnostiske intervju bør tilpasses slik at de tar høyde for eventuelle kulturelle forskjeller.
Det skal tilrettelegges slik at språklige og kulturelle forskjeller ikke er til hinder for god kommunikasjon og forståelse. Pasienten/brukeren har rett til informasjon som er tilpasset deres individuelle forutsetninger, herunder alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no). I noen tilfeller vil det være aktuelt å bestille kvalifisert tolk for å sikre god kommunikasjon (veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene). Det er helsepersonellets ansvar å vurdere behovet for og bestille kvalifisert tolk i møte med pasienter med begrensede norskkunnskaper. Behandler bør avsette tid til forberedende samtale med tolken slik at tolken er best mulig forberedt.
Kultursensitivitet- og forståelse hos behandler er viktig for relasjons- og alliansebyggingen til pasienten. Helsepersonell trenger mer kunnskap om innvandreres sykdomsmønster og helse- og sykdomsforståelser. Ulike forståelser av symptomer, tilstander, sykdommer og hva som regnes som god eller virkningsfull behandling mellom pasient og behandler, kan bidra til at det tar lengre tid å etablere en god og tillitsfull relasjon. Behandler kan påregne å bruke tid på å utforske og forstå den enkelte pasientens livshistorie og livssituasjon. Det kan for eksempel være viktig å spørre om migrasjonshistorien (veileder om Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente).
Samiske pasienter/personer med samisk tilknytning
Personer som har samisk som morsmål har krav på tilrettelagt informasjon og kommunikasjon og helsepersonell må vurdere behovet for å bestille kvalifisert tolk.
Den samiske pasienten/brukeren må møtes med anerkjennelse og forståelse for sin kulturelle kontekst. Det kan for eksempel være viktig å utforske betydningen av familie og slekt, og hvordan enkeltindividets identitet, rettigheter og plikter er knyttet til slektskap.
Brukerperspektivet
Med bakgrunn i mangelfullt forsknings- og erfaringsgrunnlag får brukermedvirkning en særlig sentral rolle i innretningen av tilbudet til pasienter/brukere med minoritetsbakgrunn. Det må kontinuerlig vurderes på hvilken måte minoritetstilhørigheten har betydning i behandling og oppfølging. Tilnærmingen må sikre at han/hun får nødvendig hjelp og opplever seg forstått og respektert.
Kompetansesenteret rus-Oslo ga i 2015 ut rapporten Vi lever i rus, alt jeg er nå er det som skjedde meg i hjemlandet (korusoslo.no). Rapporten bygger på spørreskjema og dybdeintervju med ansatte og brukere og berører sentrale og avgjørende elementer i møtet mellom et etablert helsevesen og brukere med asylsøkerbakgrunn og/eller minoritetsbakgrunn.
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
NOTSET!
Sammenligning (C)
NOTSET!
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapsgrunnlag: Konsensus
Denne anbefalingen er utarbeidet av arbeidsgruppen på bakgrunn av gruppens kliniske kunnskap og brukerkunnskap samt diskusjoner med fagfeltet (inkludert høringsuttalelser). Arbeidsgruppen har ikke oppsummert den samlede forskningen på dette spørsmålet.
108. Helsedirektoratet. Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. 2011.. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene.
109. Berg E (2003) Samhandlingens monolog. En studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. SIRUS-rapport nr. 1/2003. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
110. Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus. http://www.finnmarkssykehuset.no/sanks/category10180.html.
111. Sandøy TA (2013) Fremmede i Norge, fremmede på Plata? En kvalitativ studie av innvandrere i Oslos synlige rusmiljø. SIRUS-rapport nr. 1/2013. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
112. Helsedirektoratet (2010) Veileder om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-helsetjenestetilbudet-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente.
Siste faglige endring:
24. januar 2017
| Se tidligere versjoner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Det foreslås å legge til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter.
Det er kun et fåtall institusjoner/tiltak som har et tilbud om avdelinger kun for kvinner eller menn.
Institusjoner med kjønnsblandede avdelinger og grupper bør utforme tilbudet slik at aktiviteter for kun kvinner eller menn kan tilbys både gjennom tilpasning av lokaliteter og etablering av egne grupper/aktivitetstilbud.
Eksempler på kjønnsdelte aktiviteter kan være for eksempel grupper og aktiviteter der fars-/morsrolle, vold, forholdet til partner, relasjoner og andre livstema blir tatt opp. Kvinner og menn kan videre ha ulike preferanser, som det bør tas hensyn til i etablering av ulike tilbud.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
Kjønnsdelt behandling
Sammenligning (C)
Kjønnsblandet behandling
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Lavt
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har laget to kunnskapsoppsummeringer som skal besvare dette spørsmålet (Dalsbø et. al 2009; Smedslund et. al 2013). Det ble derfor ikke gjort noen ytterligere litteratursøk fra Helsedirektoratet sin side.
Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner? (Dalsbø et. al 2009)
Det ble utarbeidet en søkestrategi på bakgrunn av oppgitte kriterier for valg av studier. Deretter ble det utført et systematisk søk etter nye systematiske oversikter i relevante databaser. Søkene ga til sammen 212 treff. Av disse var én systematisk oversikt relevant for problemstillingen. Den inkluderte oversikten var forfattet av Greenfield, Brooks og medarbeidere og publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence i 2007.
Den inkluderte oversikten hadde lav metodologisk kvalitet, og resultatene fra oversikten må derfor tolkes med forsiktighet. Det ser ut til at rusbehandling av kvinner i egne rusbehandlingsopplegg kan føre til redusert frafall fra behandlingsoppleggene og at det kan bedre den psykiske helsen. Materialet antyder altså på at det kan være fordeler med å behandle gravide kvinner eller kvinner med små barn i egne rusbehandlingsopplegg. En nyere og enda bedre systematisk oversikt kan komme til å konkludere annerledes enn den inkluderte oversikten som man her baserer seg på.
Oppdatering av rapporten "Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?" (Smedslund et al 2013)
Søket etter systematiske oversikter resulterte i totalt 857 referanser. Av disse var seks mulig relevante. Ved lesning av fulltekst ble ingen nye systematiske oversikter inkludert, men man valgte å inkludere tre enkeltstudier.
Gjestad (2011) sammenliknet mortaliteten hos kvinnelige alkoholikere som ble randomisert til en gruppe med bare kvinner (n = 100) eller til en gruppe med både menn og kvinner (treatment as usual eller TAU, n = 100). Kvinneprogrammet ble kalt "Early treatment for women with Alcohol Addiction (EWA)". Oppfølgingen ble foretatt med personlig intervju etter to år og via dødsårsaksregisteret etter inntil 27 år. Det ble kontrollert for alder, behandlingsstatus (inneliggende eller poliklinisk) og 2-års drikkeatferd. Gjestad og medarbeidere rapporterte signifikant lavere mortalitet blant yngre kvinner som hadde blitt randomisert til EWA sammenliknet med dem som fikk TAU. Denne forskjellen holdt seg i nesten 20 år etter inntak til behandling. For kvinner som bare trengte poliklinisk behandling ble det funnet redusert mortalitet også for eldre kvinner.
Greenfield (Greenfield, Trucco et. al, 2007) har gjort en liknende randomisert studie som Gjestad. Men her var utfallet rusmiddelbruk (både alkohol og andre stoffer). De fant ingen signifikante forskjeller i rusmiddelbruk i løpet av de 12 ukene hvor behandlingen foregikk. Ved 6 måneders oppfølgingen hadde deltakerne i kvinnegruppen redusert sin rusbruk mens de som hadde deltatt i gruppen med både menn og kvinner ikke hadde redusert sin rusbruk. Selv om tilfredsheten med gruppene var høy i begge betingelser, var kvinnene i kvinnegruppen mer fornøyd med behandlingen.
Den tredje inkluderte studien av Prendergast (2011) var ikke randomisert, men den sammenliknet også kvinner som fikk behandling i rene kvinnegrupper (n = 135) med kvinner som gikk i grupper med begge kjønn (n = 124). Ved ett års oppfølging ble følgende undersøkt: narkotika- og alkoholbruk, kriminell aktivitet, arrestasjoner, og deltakelse i arbeid. I begge gruppene viste kvinnene bedring på alle fire utfallsmålene. Kvinnegruppene gjorde det signifikant bedre enn de kjønnsblandede gruppene i forhold til rusmiddelbruk og kriminalitet, mens det ikke var signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt arrestasjoner eller deltakelse i arbeid.
106. Dalsbø, TK, Steori, A & Høie, B. Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2009.
107. Smedslund, G, Steiro, A, Furee, B, & Kirkehei, I. Oppdatering av rapporten ”Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?” – systematisk litteratursøk med sortert referanseliste.. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2013.
Siste faglige endring:
24. januar 2017
| Se tidligere versjoner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov bør ivaretas.
Kjønnsidentitet har både fysiske, psykiske og sosiale perspektiver som er viktig å ha bevissthet om i organisering og tilrettelegging av behandlingstilbudet.
Det foreligger lite systematisk forskning på området. Ut fra oversiktsstudier kan det se ut til at kjønnsdelt rusmiddelbehandling fører til et noe bedre behandlingsresultat for enkelte grupper av rusmiddelavhengige kvinner, spesielt gravide og småbarnsmødre. De tiltakene innen tverrfaglig spesialisert behandling som tilbyr kjønnsdelt behandling melder om positiv effekt både for menn og kvinner.
Kjønnsdelt tilnærming kan gjenspeiles både i rammene rundt behandlingen og i det faglige innholdet blant annet ved kjønnsdelte avdelinger eller kjønnsdelte gruppetilbud/aktiviteter.
Pasienten bør informeres om de ulike organisatoriske innretningene som foreligger i tverrfaglig spesialisert behandling når det gjelder kjønnsdelte tilbud. Det bør gis mulighet til å reflektere over hva som vil være beste tilnærming for den enkelte. Det bør foreligge reelle tilbud som ivaretar den enkeltes behov for kjønnsspesifikk behandling. Ideelt sett bør det innenfor hvert regionale helseforetak (RHF) finnes behandlingstiltak som tilbyr kjønnsdelt behandling.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
Kjønnsdelt behandling
Sammenligning (C)
Kjønnsblandet behandling
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Lavt
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har laget to kunnskapsoppsummeringer som skal besvare dette spørsmålet (Dalsbø et. al 2009; Smedslund et. al 2013). Det ble derfor ikke gjort noen ytterligere litteratursøk fra Helsedirektoratet sin side.
Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner? (Dalsbø et. al 2009)
Det ble utarbeidet en søkestrategi på bakgrunn av oppgitte kriterier for valg av studier. Deretter ble det utført et systematisk søk etter nye systematiske oversikter i relevante databaser. Søkene ga til sammen 212 treff. Av disse var én systematisk oversikt relevant for problemstillingen. Den inkluderte oversikten var forfattet av Greenfield, Brooks og medarbeidere og publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence i 2007.
Den inkluderte oversikten hadde lav metodologisk kvalitet, og resultatene fra oversikten må derfor tolkes med forsiktighet. Det ser ut til at rusbehandling av kvinner i egne rusbehandlingsopplegg kan føre til redusert frafall fra behandlingsoppleggene og at det kan bedre den psykiske helsen. Materialet antyder altså på at det kan være fordeler med å behandle gravide kvinner eller kvinner med små barn i egne rusbehandlingsopplegg. En nyere og enda bedre systematisk oversikt kan komme til å konkludere annerledes enn den inkluderte oversikten som man her baserer seg på.
Oppdatering av rapporten "Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?" (Smedslund et al 2013)
Søket etter systematiske oversikter resulterte i totalt 857 referanser. Av disse var seks mulig relevante. Ved lesning av fulltekst ble ingen nye systematiske oversikter inkludert, men man valgte å inkludere tre enkeltstudier.
Gjestad (2011) sammenliknet mortaliteten hos kvinnelige alkoholikere som ble randomisert til en gruppe med bare kvinner (n = 100) eller til en gruppe med både menn og kvinner (treatment as usual eller TAU, n = 100). Kvinneprogrammet ble kalt "Early treatment for women with Alcohol Addiction (EWA)". Oppfølgingen ble foretatt med personlig intervju etter to år og via dødsårsaksregisteret etter inntil 27 år. Det ble kontrollert for alder, behandlingsstatus (inneliggende eller poliklinisk) og 2-års drikkeatferd. Gjestad og medarbeidere rapporterte signifikant lavere mortalitet blant yngre kvinner som hadde blitt randomisert til EWA sammenliknet med dem som fikk TAU. Denne forskjellen holdt seg i nesten 20 år etter inntak til behandling. For kvinner som bare trengte poliklinisk behandling ble det funnet redusert mortalitet også for eldre kvinner.
Greenfield (Greenfield, Trucco et. al, 2007) har gjort en liknende randomisert studie som Gjestad. Men her var utfallet rusmiddelbruk (både alkohol og andre stoffer). De fant ingen signifikante forskjeller i rusmiddelbruk i løpet av de 12 ukene hvor behandlingen foregikk. Ved 6 måneders oppfølgingen hadde deltakerne i kvinnegruppen redusert sin rusbruk mens de som hadde deltatt i gruppen med både menn og kvinner ikke hadde redusert sin rusbruk. Selv om tilfredsheten med gruppene var høy i begge betingelser, var kvinnene i kvinnegruppen mer fornøyd med behandlingen.
Den tredje inkluderte studien av Prendergast (2011) var ikke randomisert, men den sammenliknet også kvinner som fikk behandling i rene kvinnegrupper (n = 135) med kvinner som gikk i grupper med begge kjønn (n = 124). Ved ett års oppfølging ble følgende undersøkt: narkotika- og alkoholbruk, kriminell aktivitet, arrestasjoner, og deltakelse i arbeid. I begge gruppene viste kvinnene bedring på alle fire utfallsmålene. Kvinnegruppene gjorde det signifikant bedre enn de kjønnsblandede gruppene i forhold til rusmiddelbruk og kriminalitet, mens det ikke var signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt arrestasjoner eller deltakelse i arbeid.
106. Dalsbø, TK, Steori, A & Høie, B. Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2009.
107. Smedslund, G, Steiro, A, Furee, B, & Kirkehei, I. Oppdatering av rapporten ”Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner?” – systematisk litteratursøk med sortert referanseliste.. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2013.
Siste faglige endring:
24. januar 2017
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 24. januar 2017