Gå til hovedinnhold
ForsidenAntibiotika i sykehusUrinveisinfeksjoner

Langtidsprofylakse ved residiverende cystitt

Svak anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for pasienter med residiverende bakterielle cystitter og behov for langtidsprofylakse. Se "Praktisk" for nærmere omtale av når langtidsprofylakse er indisert.

Funn av bakterier i urinen uten ledsagende symptomer skal som hovedregel ikke behandles med antibiotika, se Asymptomatisk bakteriuri.

Behandlingen er langvarig. Effekten evalueres etter 3-6 måneder.

Standardbehandling

Nitrofurantoin oral 50 mg x 1
Nedsatt nyrefunksjon
Nitrofurantoin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Nitrofurantoin

Andrehåndsvalg i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Tilbakeholdenhet med bruke de siste 4 ukene før fødselen på grunn en mulig økt risiko for gulsott og hemolytisk anemi hos nyfødte.  Norske data fra Reseptregisteret og Medisinske fødselsregister viste ingen økt risiko for negative svangerskapsutfall etter bruk av nitrofurantoin i svangerskapet, med unntak av at bruk i løpet av de 30 siste dagene før fødselen var assosiert med 31 % økt risiko for gulsott (Nordeng 2013).

Amming
Nitrofurantoin

Kan brukes hos ammende med barn eldre enn 1 måned. Alternativt antibiotikum bør benyttes hos ammende med barn yngre enn 1 måned. Kontraindisert hvis mor eller barn har kjent glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD)-mangel på grunn av økt risiko for hemolytisk anemi. Overgang til morsmelk er minimal.

Behandlingsalternativer

Trimetoprim oral 100 mg x 1
Nedsatt nyrefunksjon
Trimetoprim

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Gravid
Trimetoprim

Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.

Amming
Trimetoprim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten. 

Pivmecillinam oral 200 mg x 1
Straksreaksjon på penicillin
Pivmecillinam

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning. 

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning
Pivmecillinam

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting). 

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Pivmecillinam

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Iatrogen karnitinmangel
Pivmecillinam

Behandling med pivmecillinam kan utløse karnitinmangel. Risiko øker med økende behandlingslengde og antall kurer. Lave karnitinnivåer, og dermed økt risiko for symptomgivende karnitinmangel forekommer blant annet hos eldre, gravide, underernærte (vær oppmerksom på spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet) og når kostholdet er fattig på karnitin (for eksempel vegetar). Se mer om karnitinmangel i RELIS-utredninger fra  2020 og 2015.

Gravid
Pivmecillinam

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

 

Amming
Pivmecillinam

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

  • Prøv andre strategier før langtidsprofylakse med antibiotika:
    • Generelle råd for forebygging av urinveisinfeksjon (Lenke til råd fra Helse Nord-Trøndelag)
    • Metenamin kan prøves. Effekten er dårlig dokumentert, særlig hos eldre, men det er ikke utelukket at enkeltpasienter kan ha nytte av Metenamin. Se utredning fra RELIS og Kronikk i Tidsskriftet
    • Postmenopausale kvinner vurderes for lokalbehandling med østrogenøstrogentilskudd
  • Dersom andre strategier ikke har ført fram kan antibiotika prøves ut som langtidsprofylakse. Effekten bør evalueres etter noen måneder.  
     
  • Situasjon med residiverende cystitt(er) defineres som ≥ 2 sykdomsepisoder pr. halvår eller ≥ 3 sykdomsepisoder pr. år.
  • Cystitter ved slik situasjon er hovedsakelig ukompliserte reinfeksjoner med ny bakteriologisk stamme, og ikke tilbakefall av cystitt med samme bakteriologisk stamme.
  • For behandling av ukomplisert cystitt, se nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten.
  • Korrekt prøvetaking av urin er essensielt. Lenke til OUS metodebok: eHåndbok - Urinprøve til bakteriologisk undersøkelse (ous-hf.no).

Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

  • Håndbok infeksjonsmedisin. Oslo universitetssykehus Ullevål
  • Metodebok i Akutt Indremedisin, Infeksjonssykdommer, Helse Bergen.
  • Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
  • Brukerhåndbok mikrobiologi, St. Olavs hospital
  • Laboratoriehåndbok mikrobiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge​​​​
  • Mikrobiologiportalen

Anbefalinger for valg av antibiotikum til langtidsprofylakse baserer seg på relevante, oppdaterte retningslinjer (Vårdprogram 2020), (Region Hovedstaden, Håndbog 2018), (SWAB, Netherland guidelines 2020), (National Institute for Health and Care Excellence 2019), og (European Association of Urology, clinical Practice Guidelines 2019). I tillegg er anbefalinger i samsvar med anbefalinger fra andre sentrale kilder (UpToDate 2021), og norske resistensdata.

Det er mangelfullt kunnskapsgrunnlag for anbefaling av behandlingslengde ved langtidsprofylakse. Flere kilder anbefaler grundig evaluering i perioden 3-6 måneder etter oppstart, spesielt med tanke på tolerabilitet av langtidsprofylakse.

Bonkat, G., Bartoletti, R., Bruyere, F., Cai, T., Geerlings, S. E., Koves, B., ... Schubert, S. (2020). EAU Guidelines on Urological Infections Arnheim: European Association of Urology. Hentet fra https://uroweb.org/guideline/urological-infections/#3

Hooton, T. M. Recurrent simple cystitis in women. [Database]. Waltham, MA.: UpToDateInc. Hentet fra https://www.uptodate.com/contents/recurrent-simple-cystitis-in-women?search=recurrent%20cystitis&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1

Knudsen, J., Boel, J., Olsen, B., Benfield, T., Arpi, M., Frimodt-Møller, N., ... Jarløv, J. O. (2018). Antibiotika - dosering, forholdsregler og behandlingsrekommandationer håndbog. Hovedstadsregionen København: Region Hovedstaden. Hentet fra https://dskm.dk/wp-content/uploads/2018/09/Antibiotika_dosering_forholdsregler_og_behandlingsrekommandationer_h%c3%a5ndbog_regionH_2018.pdf

Svenska Infektionsläkarföreningen (2020). Urinvägsinfektioner hos vuxna Göteborg: Hentet fra https://infektion.net/wp-content/uploads/2020/12/vardprogram-uvi-201105.pdf

SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid (2020). Optimization of the antibiotic policy in the Netherlands: SWAB guidelines for antimicrobial therapy of urinary tract infections in adults Leiden: SWAB. Hentet fra https://swab.nl/en/urinary-tract-infections

Urinary tract infections in men. (04.09.2018). [database]. London: BMJ Best Practice. Hentet 30.09.2020 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/76?q=Urinary%20tract%20infections%20in%20men&c=suggested


Siste faglige endring: 15. mars 2021 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2013). Langtidsprofylakse ved residiverende cystitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. mars 2021, lest 01. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/urinveisinfeksjoner/langtidsprofylakse-ved-residiverende-cystitt

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: