Gå til hovedinnhold
ForsidenAntibiotika i sykehus(KLADD) Antibiotikaprofylakse ved kirurgiNevrokirurgi

Hodetraume med penetrasjon til hjerne

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for pasienter som har hodetraume med penetrasjon til hjerne (gjennom dura).

Ved åpen kraniefraktur uten penetrasjon til hjerne: se egen anbefaling

Ved ikke-penetrerende skader inkludert skallebasisfraktur med CSF-lekkasje anbefales ikke rutinemessig antibiotikaprofylakse, men det kan gjøres individuelle vurderinger.

Behandlingsvarighet: Individuell vurdering, men vanligvis 1-2 uker

Standardbehandling

Cefotaksim iv 2 g x 3
+ metronidazol iv 1,5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av
Metronidazol iv 1 g x 1
Straksreaksjon på penicillin
Cefotaksim

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning. 

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning
Cefotaksim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon
Cefotaksim

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Cefotaksim

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.

Amming
Cefotaksim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Metronidazol

Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.

Behandlingsalternativer

Klindamycin iv 600 mg x 3
+ Ciprofloksacin iv 400 mg x 2
Nedsatt nyrefunksjon
Ciprofloksacin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid
Ciprofloksacin

Utvis forsiktighet, vurder alternativt antibiotikum. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Ciprofloksacin bivirkning
Ciprofloksacin

Inhalasjon eller systemisk bruk av ciprofloksacin, ofloksacin og levofloksacin gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren, og økt risiko for alvorlige bivirkninger fra muskler, skjelett og nervesystemet. Se mer på Legemiddelverket sine sider: Behandling med fluorokinoloner gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren og Kinoloner skal kun brukes ved alvorlige infeksjoner.

Amming
Ciprofloksacin

Overgang til morsmelk er liten til moderat. Ciprofloksacin og ofloksacin har tradisjonelt vært lite brukt til ammende på grunn av bekymringer for negative effekter på ledd, men observasjonsstudier har ikke gitt holdepunkter for slike effekter. Brysternærte barn bør observeres for diaré, trøske og andre gastrointestinale bivirkninger.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

 

 

Penetrerende hodeskader er forbundet med betydelig risiko for infeksjon. Systematiske oversikter har ikke funnet sammenlignende studier som dokumenterer at profylakse er effektivt eller nødvendig, men det har vært vanlig å anbefale profylakse i flere tiår (Bayston et al., 2000; Loggini et al., 2020). Det er heller ikke data som sier noe om valg av middel, men retningslinjer anbefaler gjennomgående bred dekning mot grampositive, gramnegative og anaerobe bakterier (Kazim, Shamim, Tahir, Enam, & Waheed, 2011). Det er heller ikke data som gir grunnlag for konkrete anbefalinger for varighet. Vanligvis angis 1-2 uker, avhengig av skadens art.

Ved skallebasisfrakturer har det ved mange enheter vært vanlig å gi antibiotikaprofylakse ved skallebasisfrakturer når det har foreligget lekkasje av cerebrospinalvæske. Risikoen for meningitt er lav, og systematiske oversikter har ikke kunnet vise at antibiotikaprofylakse reduserer risiko for meningitt (Ratilal, Costa, & Sampaio, 2006; Yellinek, Cohen, Merkin, Shelef, & Benifla, 2016) Vi anbefaler derfor at det ikke rutinemessig gis antibiotikaprofylakse ved skallebasisfrakturer med eller uten lekkasje av cerebrospinalvæske, men at det kan gjøres individuelle vurderinger.

Bayston, R., de Louvois, J., Brown, E. M., Johnston, R. A., Lees, P., & Pople, I. K. (2000). Use of antibiotics in penetrating craniocerebral injuries. "Infection in Neurosurgery" Working Party of British Society for Antimicrobial Chemotherapy. Lancet, 355(9217), 1813-7.

Kazim, S. F., Shamim, M. S., Tahir, M. Z., Enam, S. A., & Waheed, S. (2011). Management of penetrating brain injury. J Emerg Trauma Shock, 4(3), 395-402.

Loggini, A., Vasenina, V. I., Mansour, A., Das, P., Horowitz, P. M., Goldenberg, F. D., Kramer, C., & Lazaridis, C. (2020). Management of civilians with penetrating brain injury: A systematic review. Journal of Critical Care, 56, 159-166.

Ratilal, B., Costa, J., Sampaio, C. Antibiotic prophylaxis for surgical introduction of intracranial ventricular shunts. [Database]. Cochrane Database of Systematic Review. Hentet fra https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD005365.pub2/full

Yellinek, S., Cohen, A., Merkin, V., Shelef, I., & Benifla, M. (2016). Clinical significance of skull base fracture in patients after traumatic brain injury. Journal of Clinical Neuroscience, 25, 111-5.


Helsedirektoratet (2024). Hodetraume med penetrasjon til hjerne [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/kladd-antibiotikaprofylakse-ved-kirurgi/nevrokirurgi/hodetraume-med-penetrasjon-til-hjerne

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: