Septisk artritt, gule stafylokokker
Anbefalingen gjelder pasienter med septisk artritt i native ledd med gule stafylokokker. Infeksjoner i proteseledd er omtalt i egen anbefaling.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 28 døgn
Standardbehandling
Straksreaksjon på penicillin
KloksacillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
KloksacillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
KloksacillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
KloksacillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
KloksacillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Behandlingsalternativer
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Overgang til oral behandling
Straksreaksjon på penicillin
DikloksacillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
DikloksacillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
DikloksacillinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
DikloksacillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
DikloksacillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
- Intravenøs behandling gis vanligvis i 7-14 dager
- Ved feberfrihet, fallende CRP og ukomplisert forløp kan overgang til peroral behandling vurderes etter 7 dager.
- Ved samtidig bakteriemi gis minimum 14 dager intravenøst. Infeksjonsmedisiner bør kontaktes.
- Samlet varighet av behandling gjelder ved ukomplisert septisk artritt. Lengre behandling vurderes ved:
- ledd som ikke er tilgjengelig for kirurgisk intervensjon
- degenerative ledd eller leddskader
- ledd med leddbåndsrekonstruksjoner.
- sen behandlingsrespons og behov for gjentatte skyllinger
- svekket immunforsvar
- Ved ukomplisert forløp med rask klinisk og biokjemisk respons kan kortere behandlingstid vurderes.
Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering:
- Metodebok i indremedisin, Infeksjonssykdommer. Oslo universitetssykehus Ullevål
- Metodebok i Akutt Indremedisin, Infeksjonssykdommer, Helse Bergen.
Anbefalingen er basert på nordiske og internasjonale retningslinjer som ansees relevante for norske forhold. Retningslinjene er stort sett sammenfallende for valg av antibiotika (Goldenberg & Sexton, 2020; Knudsen et al., 2018; Septic arthritis, 2019; Svenska infektionsläkarföreningen, 2018).
Overgang til oral behandling:
Flere internasjonale retningslinjer anbefaler intravenøs behandling i 14 dager før overgang til oral behandling (Goldenberg & Sexton, 2020; Knudsen et al., 2018; Septic arthritis, 2019)
En nylig studie har vist at overgang til oral behandling etter en uke er like godt som lengre intravenøse kurer ved en rekke infeksjonstilstander i ben og ledd inkludert septisk artritt (Li et al., 2019).
Svenske retningslinjer anbefaler overgang til oralt regime ved feberfrihet og fall i CRP og angir at dette oftest skjer innen 7 dager (Svenska infektionsläkarföreningen, 2018).
Vi anser 7 dagers intravenøs behandling som tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Ved bakteriemi gis behandlingen intravenøst i minimum 14 dager. Involvering av spesialist i infeksjonsmedisin i den videre utredning og behandling er vist å bedre overlevelse ved bakteriemi (Vogel et al., 2016).
Behandlingsvarighet:
Samlet lengde på antibiotikabehandling ved septisk artritt er lite undersøkt. De fleste retningslinjer anbefaler samlet lengde på 4 uker eller lengre. Det finnes studier på kortere behandlingslengder hos barn (Peltola, Pääkkönen, Kallio, & Kallio, 2009), men overføringsverdien til voksne er usikker. En randomisert studie fant at 2 ukers antibiotikabehandling etter kirurgisk drenasje var like godt som 4 uker, men flesteparten av pasientene hadde infeksjon i små ledd og kun et fåtall pasienter med septisk artritt i større ledd (Gjika et al., 2019)
Vi har valgt å anbefale 4 uker ved ukomplisert septisk artritt. Hos enkelte pasienter med rask klinisk og biokjemisk respons kan behandlingslengder ned mot 2 uker være tilstrekkelig.
Enkelte lar behandlingslengde gjelde fra siste skylling. Erfaringsmessig vil imidlertid en skylling være tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Behov for gjentatte skyllinger indikerer komplisert tilstand og varighet av antibiotikabehandling må individualiseres.
Gjika, E., Beaulieu, J. Y., Vakalopoulos, K., Gauthier, M., Bouvet, C., Gonzalez, A., Morello, V., Steiger, C., ... Uçkay, I. (2019). Two weeks versus four weeks of antibiotic therapy after surgical drainage for native joint bacterial arthritis: a prospective, randomised, non-inferiority trial. Annals of the Rheumatic Diseases, 78(8), 1114-1121.
Goldenberg, D., Sexton, D. J. (27.02.2020). Septic arthritis in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc.. Hentet 14.05.2020 fra https://www.uptodate.com/contents/septic-arthritis-in-adults?search=septic-arthritis-in-&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1
Knudsen, J., Boel, J., Olsen, B., Benfield, T., Arpi, M., Frimodt-Møller, N., ... Jarløv, J. O. (2018). Antibiotika - dosering, forholdsregler og behandlingsrekommandationer håndbog. Hovedstadsregionen København: Region Hovedstaden. Hentet fra https://dskm.dk/wp-content/uploads/2018/09/Antibiotika_dosering_forholdsregler_og_behandlingsrekommandationer_h%c3%a5ndbog_regionH_2018.pdf
Li, H. K., Rombach, I., Zambellas, R., Walker, A. S., McNally, M. A., Atkins, B. L., Lipsky, B. A., Hughes, H. C., ... Scarborough, M. (2019). Oral versus Intravenous Antibiotics for Bone and Joint Infection. New England Journal of Medicine, 380(5), 425-436.
Peltola, H., Pääkkönen, M., Kallio, P., & Kallio, M. J. (2009). Prospective, randomized trial of 10 days versus 30 days of antimicrobial treatment, including a short-term course of parenteral therapy, for childhood septic arthritis. Clinical Infectious Diseases, 48(9), 1201-10.
Septic arthritis. (17.01.2019). BMJ Best Practice [database]. London: BMJ Publishing group. Hentet 14.05.2020 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/486?q=Septic
Svenska infektionsläkarföreningen (2018). Vårdprogram för Led- och skelettinfektioner Østersund: Svenska infektionsläkarföreningen. Hentet fra https://infektion.net/wp-content/uploads/2018/11/2018-vardprogram-led-och-skelettinfektioner-final-2018-11-29.pdf
Vogel, M., Schmitz, R. P., Hagel, S., Pletz, M. W., Gagelmann, N., Scherag, A., Schlattmann, P., & Brunkhorst, F. M. (2016). Infectious disease consultation for Staphylococcus aureus bacteremia - A systematic review and meta-analysis. Journal of Infection, 72(1), 19-28.
Siste faglige endring: 13. mai 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2013). Septisk artritt, gule stafylokokker [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 13. mai 2021, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/ben-og-leddinfeksjoner/septisk-artritt/septisk-artritt-gule-stafylokokker