Gå til hovedinnhold
ForsidenAntibiotika i sykehusAntibiotikaprofylakse ved kirurgiGynekologisk og obstetrisk kirurgi

Hysterektomi (vaginal eller abdominal)

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Indikasjon

Vaginal og abdominal hysterektomi

Profylakse

Standardregime

Cefuroksim iv 1,5 g + metronidazol iv 1,5 g som engangsdose. Første dose gis 0-30 ( 60 ) minutter før incisjon. Cefuroksimdosen gjentas hvert 90. minutt ved lengrevarende inngrep

Ved penicillin straksallergi

Klindamycin iv 600 mg som engangsdose. Første dose gis 0-30 ( 60 ) minutter før incisjon. Klindamycindosen gjentas eventuelt etter 5 timer ved lengrevarende inngrep.

Aktuelle legemidler

Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.

  • Cefuroksim (J01DC01)
  • Metronidazol (J01XD01)
  • Klindamycin (J01FF01)

Ved hysterectomier er det også rapportert sterkt varierende infeksjonsfrekvens [1,2].

Antibiotisk infeksjonsprofylakse er også godt dokumenter å redusere infeksjonsfrekvensen ved både abdominal og vaginal hysterektomi. Cefalosporiner har vært mest brukt men flere studier tyder på at en bredere dekning gir bedre effekt [1,2,12-15].

Både ved keisersnitt og hysterectomi er det risiko for infeksjon med anaerobe bakterier. Cefalosporiner har ikke effekt mot en rekke anaerober og det har derfor i tillegg vært gitt metronidazol og med henblikk på ureaplasma også azitromycin. Det er usikkert om disse midler medfører en reel risiko for barnet og de har derfor i de foreliggende studier vært gitt etter avnavling. Bruk av mer bredspektrete regimer hvor cefalosporin kombineres med metronidazol, azitromycin eller gentamicin har gitt noe lavere infeksjonsfrekvens enn ved bruk av cefalosporin alene. Dette antas mest aktuelt ved hysterectomier [7, 8, 10].

Etiologi

Aktuelle mikrober

Ved tidlig vannavgang, hysterektomier og abort ses ascenderende infeksjon via vagina med Escherichia coli, streptokokker, Bacteroides fragilis, enterokokker i tillegg til gule stafylokokker og evt. også ureaplasma, mykoplasma og gardnerella.

Resistensforhold

Se generelt kapittel om antibiotikaresistens

Referanser

  1. SBU • Statens beredning för medicinsk utvärdering. Swedish Council on Health Technology Assessment: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010.
  2. Swedish–Norwegian consensus group: Antibiotic Prophylaxis in Surgery: Summary of a Swedish–Norwegian Consensus Conference. Scand J Infect Dis 1998;30:547–557.
  3. Smaill FM, Gyte GM. Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section. Cochrane Database Syst Rev. 2010;20(1):CD007482.
  4. Alfirevic Z, Gyte GM, Dou L. Different classes of antibiotics given to women routinely for preventing infection at caesarean section. Cochrane Database Syst Rev 2010;CD008726.
  5. Tita AT, Rouse DJ, Blackwell S et al. Emerging concepts in antibiotic prophylaxis for cesarean delivery: a systematic review. Obstet Gynecol 2009;113:675.
  6. Andrews WW, Hauth JC, Cliver SP et al. Randomized clinical trial of extended spectrum antibiotic prophylaxis with coverage for Ureaplasma urealyticum to reduce post-cesarean delivery endometritis. Obstet Gynecol 2003;101:1183.
  7. Tita AT, Hauth JC, Grimes A et al. Decreasing incidence of postcesarean endometritis with extended-spectrum antibiotic prophylaxis. Obstet Gynecol 2008;111:51.
  8. Tita AT, Owen J, Stamm AM et al. Impact of extended-spectrum antibiotic prophylaxis on incidence of postcesarean surgical wound infection. Am J Obstet Gynecol 2008;199:303.e1.
  9. Costantine MM, Rahman M, Ghulmiyah L et al. Timing of perioperative antibiotics for cesarean delivery: a metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2008;199:301.e1.
  10. Meyer NL, Hosier KV, Scott K, Lipscomb GH. Cefazolin versus cefazolin plus metronidazole for antibiotic prophylaxis at cesarean section. South Med J 2003;96:992-5.
  11. Lamont RF, Sobel JD, Kusanovic JP et al. Current debate on the use of antibiotic prophylaxis for caesarean section. BJOG. 2011;118(2):193-201.
  12. Tanos V, Rojansky N. Prophylactic antibiotics in abdominal hysterectomy. J Am Coll Surg 1994;179:593-600.
  13. Chongsomchai C & al.: J Hosp Infect 2002;52:302-06.
  14. Mittendorf R, Aronson MP, Berry RE et al. Avoiding serious infections associated with abdominal hysterectomy: a meta-analysis of antibiotic prophylaxis. Am J Obstet Gynecol 1993;169:1119-24.
  15. Eriksen HM, Sæther AR, Økland I et al. Antibiotics prophylaxis in connection with caesarean section--guidelines at Norwegian maternity departments. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011;131(23):2355-8.
  16. Templeton A, Grimes DA: Clinical practice. A request for abortion. N Engl J Med. 2011;365(23):2198-204.

 

Siste faglige endring: 08. januar 2018 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2019). Hysterektomi (vaginal eller abdominal) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 08. januar 2018, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/antibiotikaprofylakse-ved-kirurgi/gynekologisk-og-obstetrisk-kirurgi/hysterektomi-vaginal-eller-abdominal

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: