Pasienter med mistenkt bakteriell infeksjon i øregang bør tilbys lokalbehandling med kortikosteroider og antiinfektiva i tillegg til utrensing av puss og detritus.
Hvis infeksjonen spres og forårsaker bløtdelsinfeksjon i det omgivende vev, bør tilstanden behandles med systemisk antibiotika, se «Behandlingsalternativer».
Anbefalt behandlingsvarighet ved bruk av
Behandlingen bør vare til et par dager etter symptomfrihet, forlenges inntil maksimalt 14 døgn.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Symptomer
Funn
Dyrkningsprøve for bakterier og sopp tas ved
Ekstern otitt skyldes oftest gule stafylokokker eller Pseudomonas aeruginosa (Rosenfeld et al., 2014).
Predisponerende faktorer er bading, øregangseksem, psoriasis og fremmedlegemer i øregangen.
I 65–90 % av tilfellene er lokalbehandling, i tillegg til utrensing av puss og detritus, tilstrekkelig (Rosenfeld et al., 2014; Kaushik et al., 2010). Ved tegn til dypere bløtdelsinfeksjon er systemisk antibiotika nødvendig for å forkorte forløpet og forebygge komplikasjoner.
Det finnes alternative kombinasjonspreparater med antibiotika og glukokortikoid. Disse inneholder mer potente steroider enn hydrokortison og kan bidra til å øke risikoen for trommehinneperforasjoner og uttynning av huden i øregangen (Hermansson, 2018).
Dikloksacillin er førstevalg som systemisk antibiotika mot gule stafylokokker som ofte er resistent mot fenoksymetylpenicillin.
Hermansson, A. (2018). Uppdatering av behandlingsrekommendation rörotit (2018). Läkemedelsverket. Hentet fra https://www.lakemedelsverket.se/4ade1c/globalassets/dokument/publikationer/information-fran-lakemedelsverket/information-fran-lakemedelsverket-nr-3-2018.pdf
Kaushik, V., Malik, T., & Saeed, S. R. (2010). Interventions for acute otitis externa. Cochrane Database Syst Rev, (1), CD004740.
Rosenfeld, R. M., Schwartz, S. R., Cannon, C. R., Roland, P. S., Simon, G. R., Kumar, K. A., Huang, W. W., Haskell, H. W., & Robertson, P. J. (2014). Clinical practice guideline: acute otitis externa. Otolaryngol Head Neck Surg, 150(1 Suppl), S1-s24.
Hos barn med ukomplisert akutt mellomørebetennelse (se under) kan man avvente med kun symptomlindrende behandling i inntil tre dager. Vent-og-se-resept (antibiotikaiallmennpraksis.no) kan være et nyttig alternativ.
Barn med akutt mellomørebetennelse bør tilbys antibiotika ved
Voksne med akutt mellomørebetennelse bør behandles med antibiotika.
Anbefalt behandlingsvarighet: 5 døgn
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Tilby symptomlindrende behandling til alle, uavhengig av om det gis antibiotika:
Akutt otitis media kan forårsakes både av virus og bakterier, og er ofte forutgått av en viral luftveisinfeksjon. De hyppigst forekommende bakteriologiske agens er Streptococcus pneumoniae (pneumokokker), Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis (Venekamp et al., 2015). Streptococcus pyogenes, Gruppe A-streptokokker, forårsaker mindre enn 5 % av tilfellene med akutt mellomørebetennelse, men dette utgjør også de mest alvorlige tilfellene (Lieberthal et al., 2013; Läkemedelsverket, 2010).
Det er høy grad av spontan bedring ved akutt otitt hos barn (Venekamp et al., 2015). En systematisk oversiktsartikkel konkluderte med at antibiotika ikke reduserte øresmerte etter 24 timer, og ga kun en liten effekt sammenlignet med placebo på bl.a. trommehinneperforasjonsrate eller residivrate hos barn med ukomplisert akutt otitis media (Venekamp et al., 2015). Vent-og-se-resept (antibiotikaiallmennpraksis.no) er et veletablert alternativ både i Norge og andre europeiske land, og er vist å være et trygt alternativ til umiddelbar oppstart med antibiotika (Venekamp et al., 2015).
Barn under to år med bilateral akutt otitis media, og barn med akutt otitis media med trommehinneperforasjon og otorré, kan ha mer nytte av antibiotika enn øvrige (Rovers et al., 2006). Barn med residiverende akutt otitt opplever stor sykdomsbyrde, som også påvirker familien. I tillegg har de trolig større risiko for utvikling av f.eks. kronisk otitt (WHO, 2004). Lavere terskel for antibiotikabehandling ved akutt otitis media hos disse er derfor hensiktsmessig.
Hos voksne er det få studier om behandling av akutt otitis media. Da diagnosen er sjelden i denne aldersgruppen og komplikasjoner til akutt otitis media hos voksne kan være alvorlige, anbefaler denne retningslinjen antibiotikabehandling ved diagnosetidspunktet, i tråd med bl.a. UpToDate og anbefalinger fra det svenske Läkemedelsverket (Limb et al., 2020; Läkemedelsverket, 2010).
Fenoksymetylpenicillin vil være effektivt i de fleste tilfeller, og er førstevalg på grunn av smalt spektrum og liten resistensdrivende effekt. Pneumokokker er følsomme for penicillin, mens H. influenzae har en stor andel som er resistent mot penicillin V (NORM, 2018). Ved manglende effekt av fenoksymetylpenicillin øker mistanken om betalaktamaseproduserende bakterier, der amoksicillin-klavulansyre som har bredere spektrum foretrekkes.
Läkemedelsverket (2010). Diagnostik, behandling och uppföljning av akut mediaotit (AOM) – ny rekommendation Hentet fra https://www.lakemedelsverket.se/48da06/globalassets/dokument/behandling-och-forskrivning/behandlingsrekommendationer/behandlingsrekommendation/behandlingsrekommendation-otit.pdf
Lieberthal, A. S., Carroll, A. E., Chonmaitree, T., Ganiats, T. G., Hoberman, A., Jackson, M. A., Joffe, M. D., Miller, D. T., ... Tunkel, D. E. (2013). The diagnosis and management of acute otitis media. Pediatrics, 131(3), e964-99.
Limb, J. C., Lustig, R. L., Durand, L. M. (2020). Acute otitis media in adults. [database]. UpToDate. Hentet 25. april 2021 fra https://www.uptodate.com/contents/acute-otitis-media-in-adults
NORM/NORM-VET (2018). Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Tromsø/Oslo: Hentet fra https://unn.no/Documents/Kompetansetjenester,%20-sentre%20og%20fagr%C3%A5d/NORM%20-%20Norsk%20overv%C3%A5kingssystem%20for%20antibiotikaresistens%20hos%20mikrober/Rapporter/NORM%20NORM-VET%202018.pdf
Rovers, M. M., Glasziou, P., Appelman, C. L., Burke, P., McCormick, D. P., Damoiseaux, R. A., Gaboury, I., Little, P., & Hoes, A. W. (2006). Antibiotics for acute otitis media: a meta-analysis with individual patient data. Lancet, 368(9545), 1429-35.
Venekamp, R. P., Sanders, S. L., Glasziou, P. P., Del Mar, C. B., & Rovers, M. M. (2015). Antibiotics for acute otitis media in children. Cochrane Database Syst Rev, 2015(6), CD000219.
WHO (2004). Chronic suppurative otitis media: burden of illness and management options Geneve: World Health Organization (WHO). Hentet fra https://www.who.int/pbd/publications/Chronicsuppurativeotitis_media.pdf?ua=1
Sekretorisk otitt bør ikke behandles med antibiotika.
• Akutt mellomørebetennelse (se egen anbefaling)
• Kronisk mellomørebetennelse
• Ekstern otitt (se egen anbefaling)
Sekretorisk otitt oppstår vanligvis i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner på grunn av dårlig funksjon i tuba auditiva, som en resttilstand etter mellomørebetennelse (Rosenfeld et al., 2016), men kan også oppstå uten forutgående symptomer.
Opptil 74 % av pasientene blir friske spontant innen tre måneder (Rosenfeld et al., 2003). Antibiotika har liten effekt i behandlingen av sekretorisk otitt. Det gir ingen bedring av hørsel, og reduserer ikke behovet for kirurgi (Rosenfeld et al., 2016; Venekamp et al., 2016).
En Cochrane review-artikkel så en tendens til bedring av tilstanden ved insufflasjon av øretrompeten/Valsalvamanøver (Perera et al., 2013). Behandlingen er gratis, har ingen bivirkninger og kan forsøkes ved sekretorisk otitt hos barn som er i stand til å utføre øvelsen.
Rosenfeld, R. M., & Kay, D. (2003). Natural history of untreated otitis media. Laryngoscope, 113(10), 1645-57.
Rosenfeld, R. M., Shin, J. J., Schwartz, S. R., Coggins, R., Gagnon, L., Hackell, J. M., Hoelting, D., Hunter, L. L., ... Corrigan, M. D. (2016). Clinical Practice Guideline: Otitis Media with Effusion (Update). Otolaryngol Head Neck Surg, 154(1 Suppl), S1-s41.
Venekamp, R. P., Burton, M. J., van Dongen, T. M., van der Heijden, G. J., van Zon, A., & Schilder, A. G. (2016). Antibiotics for otitis media with effusion in children. Cochrane Database Syst Rev, 2016(6), CD009163.
Pasienter med moderate symptomer og symptomvarighet under en uke bør ikke tilbys antibiotika.
Pasienter med moderate symptomer over en uke kan vurderes for en Vent-og-se-resept (antibiotikaiallmennpraksis.no), som kan hentes dersom ingen bedring innen ytterligere 3-5 dager.
Pasienter med uttalte symptomer og purulent nesesekresjon av mer enn en ukes varighet kan tilbys antibiotika.
Barn med mistenkt etmoidalsinusitt bør innlegges raskt.
Anbefalt behandlingsvarighet: 7 døgn
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Til og med 14. svangerskapsuke kan tetracykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksycyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.
7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Til og med 14. svangerskapsuke kan tetracykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksycyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.
7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.
Funn som kan tyde på purulent sinusitt:
Ca. 0,5 % av forkjølelser etterfølges av akutt purulent sinusitt. Sykdommen forårsakes hovedsakelig av pneumokokker eller Haemophilus influenzae, sjeldnere Moraxella catarrhalis og gruppe A-streptokokker (Ah-See, 2011). Ved odontogent fokus forekommer anaerobe bakterier.
Flere systematiske oversiktsartikler (Lemiengre et al., 2018; Falagas et al., 2008; Ahovuo-Saloranta et al., 2014) har vist at antibiotika kan forkorte sykdomsforløpet ved akutt sinusitt. Effekten er imidlertid liten, komplikasjoner er sjeldne og den spontane kurasjonsraten er høy også uten behandling: 86 % er bra/bedre etter 7-15 dager uten antibiotika mot 91 % med antibiotika (Ahovuo-Saloranta et al., 2014). Den beskjedne nytten må dermed vurderes nøye opp mot risiko for bivirkninger av antibiotikabehandling. Bruk av CT som supplerende diagnostikk gir bedre målretting av antibiotikabehandling (Lemiengre et al., 2018), men bruk av dette for diagnostikk av akutt ukomplisert sinusitt er uhensiktsmessig ut fra et strålehygienisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Ved klinisk diagnostisert akutt sinusitt ser en tendens til at pasienter med purulent nesesekret har noe mer effekt av antibiotika (Lemiengre et al., 2018). Samlet sett taler evidensen for at antibiotika forbeholdes pasienter med uttalte symptomer, funn som tyder på bakteriell årsak og vedvarende symptomer eller forverring etter 7-10 dager. Dette er også i tråd med det som anbefales i britiske retningslinjer og svenske føringer (NICE, 2017; Läkemedelsverket, 2020).
Systematiske oversiktsartikler har vist ingen større forskjeller i effektivitet mellom ulike typer antibiotika (Ahovuo-Saloranta et al., 2014; Karageorgopoulos et al., 2008). Fenoksymetylpenicillin er like effektivt som amoksicillin, og det ses ingen signifikant forskjell mellom amoksicillin og mer bredspektret antibiotika (Lindbaek et al., 1996). Fenoksymetylpenicillin anbefales på grunn av smalt spektrum og liten resistensdrivende effekt, i tillegg til at det ses lite penicillinresistens hos pneumokokker i Norge (NORM/NORM-VET, 2019). Dosering av fenoksymetylpenicillin ved sinusitt varierer i litteraturen, men de fleste studier som har undersøkt dette har brukt doser rundt 1-1,5 g (Lindbaek et al., 1996; Lemiengre et al., 2018). Haemophilus influenzae kan også forårsake sinusitt, og har ofte resistens mot penicilliner (NORM/NORM-VET, 2019). Ved manglende effekt av fenoksymetylpenicillin anbefales derfor doksysyklin, som har bedre effekt mot H. influenzae (NORM/NORM-VET, 2019). Metronidazol legges til ved odontogen sinusitt da dette har effekt mot anaerobe bakterier som dominerer ved infeksjoner i munnhulen (Døving et al., 2020).
En Cochrane-oppsummering fant at nasal kortikosteroid brukt i 15 til 21 dager ga noe større symptombedring eller raskere tilfriskning, sammenlignet med placebo (Zalmanovici Trestioreanu et al., 2013). Forskjellen var liten men statistisk signifikant, og risikoen for bivirkninger var liten. Ved residiverende bihulebetennelse har en studie vist nytte av steroidspray sammen med antibiotika (Dolor et al., 2001). Britiske retningslinjer anbefaler nasal kortikosteroid alene eller i kombinasjon med vent-og-se-resept til pasienter med symptomvarighet 10 dager eller mer (NICE, 2017).
Ahovuo-Saloranta, A., Rautakorpi, U. M., Borisenko, O. V., Liira, H., Williams, J. W. ,. J., & Mäkelä, M. (2014). Antibiotics for acute maxillary sinusitis in adults. Cochrane Database Syst Rev, (2), CD000243.
Ah-See, K. (2011). Sinusitis (acute). BMJ Clin Evid, 2011, 0511.
Dolor, R. J., Witsell, D. L., Hellkamp, A. S., Williams, J. W. ,. J., Califf, R. M., & Simel, D. L. (2001). Comparison of cefuroxime with or without intranasal fluticasone for the treatment of rhinosinusitis. The CAFFS Trial: a randomized controlled trial. Jama, 286(24), 3097-105.
Døving, M., Handal, T., & Galteland, P. (2020). Bakterielle odontogene infeksjoner. Tidsskrift for Den norske legeforening, (7), 1-7.
Falagas, M. E., Giannopoulou, K. P., Vardakas, K. Z., Dimopoulos, G., & Karageorgopoulos, D. E. (2008). Comparison of antibiotics with placebo for treatment of acute sinusitis: a meta-analysis of randomised controlled trials. Lancet Infect Dis, 8(9), 543-52.
Karageorgopoulos, D. E., Giannopoulou, K. P., Grammatikos, A. P., Dimopoulos, G., & Falagas, M. E. (2008). Fluoroquinolones compared with β-lactam antibiotics for the treatment of acute bacterial sinusitis: a meta-analysis of randomized controlled trials. Canadian Medical Association Journal, 178(7), 845-854.
Läkemedelsverket (2020). Läkemedel vid rinosinuit – behandlingsrekommendation Hentet fra https://www.lakemedelsverket.se/4a5d9a/globalassets/dokument/behandling-och-forskrivning/behandlingsrekommendationer/behandlingsrekommendation/behandlingsrekommendation-rinosinuit-1.pdf
Lemiengre, M. B., van Driel, M. L., Merenstein, D., Liira, H., Mäkelä, M., & De Sutter, A. I. (2018). Antibiotics for acute rhinosinusitis in adults. Cochrane Database Syst Rev, 9(9), CD006089.
Lindbaek, M., Hjortdahl, P., & Johnsen, U. L. (1996). Randomised, double blind, placebo controlled trial of penicillin V and amoxycillin in treatment of acute sinus infections in adults. Bmj, 313(7053), 325-9.
NICE (2017). Sinusitis (acute): antimicrobial prescribing. NICE guideline [NG79]. [nettdokument]. Hentet 5. mai 2021 fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng79/chapter/Recommendations
NORM/NORM-VET (2019). Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Tromsø/Oslo: Hentet fra https://unn.no/Documents/Kompetansetjenester,%20-sentre%20og%20fagr%C3%A5d/NORM%20-%20Norsk%20overv%C3%A5kingssystem%20for%20antibiotikaresistens%20hos%20mikrober/Rapporter/NORM%20NORM-VET%202019.pdf
Zalmanovici Trestioreanu, A., & Yaphe, J. (2013). Intranasal steroids for acute sinusitis. Cochrane Database of Systematic Reviews, (12), CD005149.
Pasienter med mild til moderat halsinfeksjon forårsaket av gruppe A-streptokokker (GAS) og asymptomatiske bærere av GAS bør ikke tilbys antibiotika.
Hos pasienter med moderat til alvorlig halsinfeksjon forårsaket av GAS bør antibiotika vurderes. Antibiotika bør tilbys hvis pasienten er systemisk påvirket eller har risiko for alvorlig sykdom.
Pasienter med skarlagensfeber bør tilbys antibiotika.
Hos voksne kan Centor-kriteriene brukes til å vurdere alvorlighetsgrad og nytte av hurtigtest, se «Praktisk».
Anbefalt behandlingsvarighet: 5 døgn. Inntil 10 døgns behandling vurderes ved første residiv eller hvis det anses viktig med bakteriologisk eradikering.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Symptomlindrende behandling:
Centor-kriteriene kan brukes for å vurdere alvorlighetsgrad og nytte av antigen hurtigtest hos pasienter med sår hals:
Centor-kriteriene er validert for voksne, og synes å være mindre pålitelige hos barn.
Skarlagensfeber:
Streptokokk A antigen hurtigtest (strep-test):
For å unngå feildiagnostikk og feilbehandling, ta strep-test kun etter klinisk undersøkelse.
Tas fra bakre svelgvegg og fra minst én tonsille der tonsillen er hissigst rød.
Mikrobiologisk dyrkning:
CRP:
Leukocytter med differensialtelling:
Monospot:
Streptococcus pyogenes; beta-hemolytiske streptokokker gruppe A. Beta-hemolytiske streptokokker gruppe C og G kan gi tilsvarende sykdomsbilde.
Hos pasienter med sår hals vil antibiotikabehandling redusere symptomvarigheten med rundt 16 timer og redusere risiko for komplikasjoner (Spinks et al., 2013). Rundt 90 % av pasientene er symptomfrie etter en uke, uavhengig av antibiotikabehandling. I høyinntektsland er risiko for non-suppurative komplikasjoner som reumatisk feber eller glomerulonefritt, svært lav (Spinks et al., 2013).
Helsedirektoratet fraråder antibiotikabehandling hos pasienter med milde/moderate symptomer i likhet med engelske retningslinjer og svenske føringer (NICE, 2018; Läkemedelsverket, 2012). Engelske retningslinjer anbefaler kun bruk av klinisk symptomskår for å avgjøre hvem som kan ha nytte av antibiotika (NICE, 2018). Bruk av strep-test medfører en riktigere antibiotikaforskrivning (Cohen et al., 2020). Bruk av strep-test har lang tradisjon i Norge og en kombinasjon av klinisk symptomskår og strep-test anbefales for å avgjøre hvem som kan ha nytte av antibiotika, i likhet med Sverige (Läkemedelsverket, 2012).
Det er ikke påvist penicillinresistens hos GAS. Det er ikke funnet klinisk betydningsfulle forskjeller i effekt mellom ulike typer antibiotika (van Driel et al., 2016). Smalspektret fenoksymetylpenicillin er derfor førstevalg ved behandling av streptokokkhalsinfeksjon.
Fem dagers behandling er vist å være like effektivt som 10 dagers behandling, men med noe lavere eradikeringsrate (Skoog Ståhlgren et al., 2019). Fem til 10 dagers behandling er anbefalt i engelske retningslinjer (NICE, 2018). Denne retningslinjen anbefaler 5 dagers behandling og inntil 10 dagers behandling ved residiv og hvis det vurderes viktig å eradikere GAS.
Både paracetamol, NSAIDs og perorale kortikosteroider er mer effektive enn placebo for å redusere symptomer ved halsinfeksjon (NICE, 2018). På grunn av bivirkningsprofil bør paracetamol være førstevalg.
Cohen, J. F., Pauchard, J. Y., Hjelm, N., Cohen, R., & Chalumeau, M. (2020). Efficacy and safety of rapid tests to guide antibiotic prescriptions for sore throat. Cochrane Database Syst Rev, 6(6), CD012431.
Läkemedelsverket (2012). Handläggning av faryngotonsilliter i öppenvård – ny rekommendation Hentet fra https://www.lakemedelsverket.se/48ff63/globalassets/dokument/behandling-och-forskrivning/behandlingsrekommendationer/behandlingsrekommendation/behandlingsrekommendation-antibiotika-vid-faryngotonsilliter-i-oppenvard.pdf
NICE (2018). Sore throat (acute): antimicrobial prescribing. NICE guideline [NG84]. [nettdokument]. Hentet 24. mai 2021 fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng84
Skoog Ståhlgren, G., Tyrstrup, M., Edlund, C., Giske, C. G., Mölstad, S., Norman, C., Rystedt, K., Sundvall, P. D., & Hedin, K. (2019). Penicillin V four times daily for five days versus three times daily for 10 days in patients with pharyngotonsillitis caused by group A streptococci: randomised controlled, open label, non-inferiority study. Bmj, 367, l5337.
Spinks, A., Glasziou, P. P., & Del Mar, C. B. (2013). Antibiotics for sore throat. Cochrane Database of Systematic Reviews, (11), CD000023.
van Driel, M. L., De Sutter, A. I., Habraken, H., Thorning, S., & Christiaens, T. (2016). Different antibiotic treatments for group A streptococcal pharyngitis. Cochrane Database Syst Rev, 9(9), CD004406.
Pasienter med påvist kikhoste og symptomvarighet mindre enn tre uker bør tilbys antibiotikabehandling.
Profylaktisk antibiotikabehandling ved eksponering for kikhostebakterien gis til:
Profylaktisk antibiotikabehandling er identisk med behandling for kikhoste angitt under.
Barn < 3 måneder med mistenkt kikhoste bør innlegges i sykehus for overvåkning. Sykehusinnleggelse bør også vurderes hos barn i alderen 3-6 måneder eller ved kjent hjerte-/lungesykdom uansett alder.
Behandlingsvarighet vil være avhengig av valgt legemiddel. Anbefalt behandlingsvarighet er oppgitt under de ulike behandlingsregimene.
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Kikhoste er klassifisert som allmennfarlig, smittsom sykdom. Konsultasjon og behandling er gratis for pasienten. Se FHIs smittevernveileder (fhi.no) for smitteverntiltak og mer info.
Luftveisinfeksjon med bakterien Bordetella pertussis, sjeldnere Bordetella parapertussis. Sykdommen er svært smittsom, 70-100 % av non-immune husstandsmedlemmer vil smittes ved sykdom (Altunaiji et al., 2007). Kikhostevaksine har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge siden 1952. I Norge har en sett økning i forekomst siden slutten av 1990-tallet, muligens knyttet til at større barn, ungdom og voksne ikke lengre er beskyttet av vaksinen de fikk som barn (FHI, 2010).
Hos ungdom og voksne er kikhoste som oftest en selvbegrensende tilstand med milde til moderate symptomer. Hos uvaksinerte eller delvis vaksinerte små barn kan sykdommen være svært alvorlig, gi alvorlige komplikasjoner som meningoencefalitt, pneumoni og encefalopati, og kan i verste fall ha dødelig utgang (Dudman et al., 2006; Altunaiji et al., 2007).
Antibiotikabehandling eliminerer bakteriene fra nasopharynks (Altunaiji et al., 2007) og antibiotikabehandling gitt tidlig i sykdomsforløpet kan redusere risiko for videre smitte (Khetsuriani et al., 2001; Terry et al., 2015; Godoy et al., 2016). Her anbefales derfor antibiotikabehandling til alle med påvist kikhoste med symptomvarighet mindre enn tre uker, med det formål å eliminere bakterier fra smittede og på den måten redusere risiko for videre smitte, spesielt til utsatte grupper. Antibiotikabehandling synes å ha liten effekt på symptombildet eller symptomvarighet (Altunaiji et al., 2007), spesielt hvis diagnosen settes sent i forløpet, noe som ofte er tilfelle for større barn, ungdom og voksne, på grunn av uspesifikke og mildere symptomer i det katarrhalske stadium. Klinisk erfaring tilsier imidlertid at antibiotikabehandling innsatt tidlig i forløpet har god effekt på symptomer og klinisk forløp hos uvaksinerte sped- og småbarn.
Målrettet profylaktisk antibiotikabehandling av utsatte/nærkontakter til utsatte grupper etter smitteeksponering har også til hensikt å minske risiko for smitte til grupper utsatt for alvorlig sykdom. En systematisk oversiktsartikkel så en trend til lavere transmisjonsrate ved antibiotikaprofylakse, men forskjellen var ikke statistisk signifikant (Altunaiji et al., 2007). I ettertid er det stilt spørsmål ved om antibiotikaprofylaksen ble gitt på gunstig tidspunkt i de inkluderte studiene (Public Health England, 2018).
Ut fra et risiko-nytte-perspektiv anses det for formålstjenlig å benytte antibiotikaprofylakse til utsatte grupper eller nærkontakter til utsatte grupper som er eksponert for smitte. Generell antibiotikaprofylakse etter smitteeksponering til ikke-utsatte grupper anbefales ikke, da dette er lite kost-nytte-effektivt og lite sannsynlig vil ha noen stor effekt. Dette er i tråd med retningslinjene i England (Public Health England, 2018) og anbefalingene fra fagmiljø internasjonalt (BMJ Best Practise, 2020) og i Norge (Norsk barnelegeforening, 2013).
Tre døgns behandling med azitromycin og syv døgn med klaritromycin er like effektivt og gir færre bivirkninger enn 10 døgns behandling med erytromycin (Altunaiji et al., 2007). Klaritromycin er førstevalg da denne har mindre økoskygge enn andre makrolid med lengre T1/2.
Altunaiji, S., Kukuruzovic, R., Curtis, N., & Massie, J. (2007). Antibiotics for whooping cough (pertussis). Cochrane Database Syst Rev, (3), CD004404.
BMJ Best Practice (2020). Pertussis. [nettdokument]. Hentet 14. juni 2021 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/682
Dudman, S. G., Trøseid, M., Jonassen, T. Ø., & Steinbakk, M. (2006). Kikhoste–et økende problem i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening, , 305-308.
FHI (2010). Smittevernveilederen. Kikhoste (pertussis) - veileder for helsepersonell. [nettdokument]. Hentet 14. juni fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kikhoste-pertussis---veileder-for-h/
Godoy, P., García-Cenoz, M., Toledo, D., Carmona, G., Caylà, J. A., Alsedà, M., Àlvarez, J., Barrabeig, I., ... Transmission of Pertussis in Households Working, G. (2016). Factors influencing the spread of pertussis in households: a prospective study, Catalonia and Navarre, Spain, 2012 to 2013. Euro surveillance : bulletin Europeen sur les maladies transmissibles = European communicable disease bulletin, 21(45), 30393.
Khetsuriani, N., Bisgard, K., Prevots, D. R., Brennan, M., Wharton, M., Pandya, S., Poppe, A., Flora, K., ... Quinlisk, P. (2001). Pertussis outbreak in an elementary school with high vaccination coverage. Pediatr Infect Dis J, 20(12), 1108-12.
Norsk barnelegeforening (2013). Pediatriveiledere. Kikhoste. [nettdokument]. Hentet 14. juni 2021 fra https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=151560&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543
Public Health England (2018). Guidelines for the Public Health Management of Pertussis in England Hentet fra https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/762766/Guidelines_for_the_Public_Health_management_of_Pertussis_in_England.pdf
Teepe, J., Broekhuizen, B. D., Ieven, M., Loens, K., Huygen, K., Kretzschmar, M., de Melker, H., Butler, C. C., ... Verheij, T. J. (2015). Prevalence, diagnosis, and disease course of pertussis in adults with acute cough: a prospective, observational study in primary care. Br J Gen Pract, 65(639), e662-7.
Terry, J. B., Flatley, C. J., van den Berg, D. J., Morgan, G. G., Trent, M., Turahui, J. A., Greenwood, M. C., Corben, P. W., & Bell, G. J. (2015). A field study of household attack rates and the effectiveness of macrolide antibiotics in reducing household transmission of pertussis. Commun Dis Intell Q Rep, 39(1), E27-33.
Wang, K., Bettiol, S., Thompson, M. J., Roberts, N. W., Perera, R., Heneghan, C. J., & Harnden, A. (2014). Symptomatic treatment of the cough in whooping cough. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9), CD003257.
Siste faglige endring: 27. juni 2024