Rapporten viser utviklingen i kostholdet ut fra årlige tall for landets matforsyning fra 1950-tallet og fram til og med 2024. Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. De viser matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå (engrosforbruk).
Rapporten inkluderer også data fra forbruks-, kostholds- og intervjuundersøkelser. I årets rapport er det tatt med data fra årene 2019–2023 fra Statistisk sentralbyrås kostholdsstatistikk over mengde matvarer solgt fra dagligvarehandelen og data fra kostholdsundersøkelsen Norkost 4 (2022–23) som gir detaljerte tall for inntak av matvarer og næringsstoffer blant voksne.
I 2024 økte engrosforbruket av grønnsaker, matpoteter, hvitt kjøtt, helmelk, yoghurt, ost og smør. Forbruket gikk ned for fisk og sjømat, potetprodukter og margarin, og noe ned for rødt kjøtt. Siden 2014 har engrosforbruket gått betydelig opp, minst ti prosent, for potetprodukter, hvitt kjøtt, yoghurt, ost og smør, mens det gikk betydelig ned for frukt og bær, fisk og sjømat, matpoteter, lettmelk/skummet melk, margarin og sukker.
2014 | 2023 | 2024* | |
|---|---|---|---|
Korn, som mel (inkl. ris) | 82,0 | 79,7 | 79,6 |
Grønnsaker | 78,6 | 72,1 | 77,7 |
Frukt og bær | 91,7 | 77,6 | 77,8 |
Belgfrukter (tørre) | 3,2 | 4,7 | 3,8 |
Matpoteter | 23,3 | 12,8 | 17,8 |
Poteter til potetprodukter | 25,0 | 34,7 | 33,4 |
Kjøtt og kjøttbiprodukt | 73,3 | 71,0 | 70,7 |
Rødt kjøtt | 49,0 | 45,8 | 45,5 |
Hvitt kjøtt | 19,8 | 21,5 | 22,0 |
Fisk og sjømat (hel urenset, rund vekt) | 36,2 | 30,4 | 29,7 |
Egg | 13,0 | 13,4 | 13,6 |
Helmelk | 17,9 | 17,0 | 17,8 |
Lettmelk, skummet melk | 75,6 | 57,3 | 56,5 |
Yoghurt | 9,9 | 11,1 | 11,5 |
Fløte, rømme | 7,5 | 7,4 | 7,5 |
Ost | 18,2 | 19,7 | 20,4 |
Smør | 3,3 | 3,5 | 3,7 |
Margarin | 8,2 | 7,5 | 7,4 |
Sukker | 27,9 | 24,2 | 24,3 |
* Foreløpige tall
Mindre korn over tid, sammalt noe opp Engrosforbruket av korn økte fra 1970 til midten av 2000-tallet, men har siden gått ned. Kornforbruket endret seg lite fra 2023 til 2024. Etter en nedgang fra 2018 til 2023, har forbruket av sammalt mel fra norske møller økt. Merk at det mangler tall for totalt forbruk av sammalt mel. 
Mindre frukt og bær, mer grønnsaker siste årOver tid har forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men i de senere årene har særlig forbruket av frukt og bær gått ned. Forbruket av frukt og bær er redusert med 15 prosent siden 2014, men endret seg lite fra 2023 til 2024. Grønnsaksforbruket har gått noe ned siden 2014, men har gått opp fra 2023 til 2024. 
Mindre matpoteter over tid Forbruket av matpoteter har gått mye ned over tid, mens forbruket av potetprodukter har økt. Bearbeidede poteter har utgjort over halvparten av det totale potetforbruket siden begynnelsen av 2000-tallet. I 2024 gikk forbruket av matpoteter opp, mens forbruket av bearbeidede poteter gikk ned. 
Fortsatt mindre fisk og sjømatForbruket av fisk og sjømat har hatt en nedadgående trend over tid. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 18 prosent siden 2014, og det gikk også ned i 2024.
Mindre rødt kjøtt og mer hvitt kjøtt Forbruket av kjøtt totalt økte betydelig i perioden 1959–2008. Forbruket holdt seg rundt dette nivået fram til 2022, med unntak for pandemiårene da det var høyere. Kjøttforbruket totalt gikk ned i 2023, og endret seg lite fra 2023 til 2024. 
Mindre melk og mer ost over tidForbruket av melk har gått betydelig ned over tid. Fra 2023 til 2024 var det ingen endring i samlet melkeforbruk. Det har vært en betydelig overgang fra fete til magre melketyper siden 1980-årene, men i de senere år har nedgangen vært størst for melketypene med mindre fett. Forbruket av helmelk gikk opp i 2024. Forbruket av yoghurt har økt med 16 prosent siden 2014, og økte også i 2024. 
Smør og margarinForbruket av smør har stort sett vært mellom 3 og 4 kilo per person per år de siste tjue årene. Fra 2023 til 2024 har forbruket økt fra 3,5 til 3,7 kilo per person. Margarinforbruket har gått mye ned over tid, og gikk også noe ned i 2024. Næringsstoffer | Anbefalt | 2010 | 2015 | 2023 | 2024* |
|---|---|---|---|---|---|
Fett, E % | 25–40 | 35 | 37 | 37 | 37 |
Mettede fettsyrer, E % | < 10 | 15 | 14 | 15 | 15 |
Flerumettede fettsyrer, E % | 5–10 | 5 | 6 | 6 | 6 |
Protein, E % | 10–20 | 15 | 15 | 16 | 16 |
Karbohydrat inkl. kostfiber, E % | 45–60 | 50 | 49 | 47 | 47 |
kostfiber, E% |
| 2 | 2 | 2 | 2 |
tilsatt sukker, E % | < 102 | 14 | 12 | 12 | 12 |
Kostfiber, g/MJ | > 3 | 2,2 | 2,3 | 2,5 | 2,6 |
* Foreløpige tall
1 Grensehandel er ikke inkludert.
2 Anbefalingen er gitt for tilsatt og fritt sukker.
Mer mettet fett enn anbefaltFra 2010 til 2015 økte fettinnholdet i kosten fra 35 til 37 prosent av energiinnholdet (energiprosent). Det har siden holdt seg rundt 37 og 38 energiprosent, og utgjorde 37 energiprosent i 2023 og 2024. Siden 2015 har innholdet av mettet fett ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og var ca. 15 energiprosent i 2023 og 2024. Dette er betydelig høyere enn anbefalt. Protein, karbohydrat og kostfiberKostens proteininnhold var på 15 energiprosent i perioden 2010–2020, men har de siste årene økt til ca. 16 energiprosent. I perioden 2010–2024 har karbohydratinnholdet gått ned fra 48 til ca. 45 energiprosent. I tillegg har kostfiber bidratt med ca. 2 energiprosent i denne perioden. Kostens fiberinnhold har økt fra 2,2 til 2,6 gram per MJ siden 2010, men er fortsatt lavere enn anbefalt. 
Mindre sukker over tidI perioden 1999–2019 gikk engrosforbruket av sukker ned fra 44 til 24 kilo per person per år. Under pandemien økte forbruket, men det har siden gått ned til nær samme nivå som i 2019. Sukkerforbruket har endret seg lite siden 2022, og ligget på ca. 24 kilo per person per år. 
Mer salt enn anbefalt Gjennomsnittlig saltinntak er beregnet til omtrent 10-11 gram per dag for menn og ca. 8 gram hos kvinner. Dette er betydelig høyere enn anbefalt. 
Mange spedbarn får morsmelk, men andelen bør økeEn stor andel av spedbarna i Norge får morsmelk, men for en kortere periode enn anbefalt. Basert på data fra 2018—2019 er det beregnet at mødre i Norge til sammen produserer ca. 10,1 millioner liter morsmelk per år. 
Ulikheter i kostholdet Det er en rekke forskjeller i kostholdet etter kjønn, alder, utdanning og sosioøkonomisk status. For eksempel spiser kvinner i gjennomsnitt mer frukt og bær og mindre kjøtt og fullkorn enn menn, de med kortere utdanning spiser mindre frukt, bær og grønnsaker enn de med lang utdanning, og eldre spiser mer poteter og fisk og yngre drikker mer saft og brus. Andel som oppfyller kostrådeneIfølge Norkost 4 (2022–23) er det under 30 prosent av de voksne som har et kosthold i tråd med hvert enkelt av Helsedirektoratets kostråd om mengde fullkorn, frukt, bær, grønnsaker, fisk, melk og meieriprodukter, og førti prosent spiser i tråd med rådet om å begrense inntaket av rødt kjøtt. Kjennskap og tillit til kostrådeneAndelen som kjenner til Helsedirektoratets kostråd har økt over tid, og økte til 76 prosent i 2025. Tilliten har gått ned siden 2023, og er på 66 prosent i 2025. Mange forsøker å spise sunnere. Flest er enige i påstanden om at de forsøker å spise mer grønnsaker, mer frukt og bær, og mindre av snacks, søte bakevarer og godteri. Tallmaterialet viser at kostholdet i Norge har klare utfordringer. Matforsyningsstatistikken viser at det er tendens til noen positive endringer fra 2023 til 2024. En endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd vil dekke kroppens behov for næringsstoffer og kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.
Helsedirektoratet arbeider for:
- økt forbruk av grønnsaker
- økt forbruk av frukt og bær
- økt forbruk av belgfrukter
- økt forbruk av fullkorn og grove kornprodukter
- økt forbruk av fisk og sjømat
- vridning i forbruket fra fete meieriprodukter til meieriprodukter med mindre fett
- vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter
- nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
- begrenset forbruk av rødt kjøtt
- minimalt forbruk av bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt
- redusert inntak av mettet fett, sukker og salt
- at flere spedbarn fullammes og ammes i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger